Rauberflaket på grensa mellom Telemark, Buskerud og Vestfold

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

I går dro jeg på langtur. Bestemte meg plutselig, da jeg så at turistforeningen i Larvik skulle på tur til Rauberflaket på søndag. «Hvorfor ikke», tenkte jeg, «jeg drar nå».  Klokken var 10 på formiddagen. Fikk på meg turklærne og fylte vann på vannflaska, så var jeg klar for tur.

Rauberflaket er der kommunerøysa mellom Vestfold, Buskerud og Telemark treffes.

Det var ganske langt å kjøre, ca. en time. Kjørte Rv 40, Lågendalsveien. Ved Svarstad tok jeg av til venstre i retning Skrim/Omholtfjell, Fv 860. Tok av der det er skiltet bl.a. til Svarstad Skisenter. Fulgte skilting mot Omholtfjell. Ved Bergandammen (ca. 12 km fra avkjøringa på riksvei 40) er det skilt med avkjøring til Presteseter.  Her måtte jeg betale bompenger, kr. 75 som jeg betalte med mobilen. Virker som Fritzøe Skogers har innført slik betaling på veiene sine. Derfra er det ca. 7 km. til stedet der jeg parkerte.

Turistforeningens ubemannede hytte Presteseter passerte jeg etter 6 km. Leste at den ble pusset opp i fjor og at den har blitt veldig fin. Stedet består av to hytter. Den største har plass til over 20 personner.

.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Var ikke sikker på hvor stien til Rauberflaket startet. Kjørte sakte og så  etter avkjørsler der det var mulig å parkere. Ved et lite vann som  ligger på 463 moh, på grensen mot Buskerud, på venstre side fant jeg skiltet. Det var gammelt og nesten uleselig.

God parkeringmulighet langs veien. Ruslet ned til vannet og nøt den friske luften og høstfargene. Været var vekslende, med skyer, litt sol og noen regndråper innimellom. Det blåste friskt.

Stien var lettgådd. Litt fuktig etter regnet noen steder, men jeg kom tørrskodd hjem.

.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Fant ingen kart der stien var inntegnet, så jeg var ganske spent på hvor den gikk. Merkelig i grunnen. Skulle tro at denne fjelltoppen var populær, nettopp fordi grensen mellom tre fylker møtes der.

Gikk forbi flere tjern, Grunntjerna, fra 460 til 467 moh. Det er mye fisk i de fleste vannene i området. Innlandsfiske og ørret står det på siden til Fritzøe Skoger. Det er de som selger fiskekort. Et dagskort koster kr. 50.

Tok en liten avstikker, så jeg fikk et glimt av det store vannet Kopa, 439 moh.

Kopa  som i sin helhet ligger i Vestfold ble demt for fløting første gang 1870 og på ny 1927.
.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Mange fine myrer langs stien som har fått høstdrakten på. Furutrærne bar preg av hardt vær der de sto med de merkeligste krokete former. Spennende. Stien gikk for det meste  på Vestfoldsiden, men tok en sving innom Buskerud noen steder.

Stien gikk på strå oppover inne ved fjellsiden til Rauberflaket. Så ut som det en gang hadde vært en slags vei. Fin utsikt mot vannene mot  nord og øst om jeg gikk litt bort fra stien og ut på kanten. Fant blåbær og tyttebær, nok til å spise. Skremte opp noen skogsfugl.  Jevn stigning, men ikke bratt oppover. Langs stien var bakken dekket av lyng og bærplanter.i de vakreste farger. En og annen myr passerte jeg også før jeg var oppe på selve flaket.

Der var det både en trevarde og en steinvarde og et skilt om at jeg sto 584 moh. Der var også en kasse med en bok jeg kunne skrive navnet mitt i. Jeg skrev selvfølgelig.

Brukte GPSen min for å finne det nøyaktige punktet der de tre fylkene møtes. Tok bilde av beina mine mens jeg sto der. Ganske artig. Snart blir det bare to regioner som møtes her, nemlig Vestfold og Telemark og Viken.

.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Det begynte å blåse og jeg kjente noen regndråper. Derfor snudde jeg og tok samme vei ned igjen. Nesten nede ved bilen angret jeg. Solen skinte igjen og  regnskyene var blåst bort. Bestemte meg rask for å snu og gå opp igjen. Hadde ikke fått med meg den flotte utsikten over Rauberen.

Flott utsikt fra toppens østside. Det blåste kaldt, så jeg  ble ikke lenge. Syntes turen ble i korteste laget, så jeg valgte å følge stien som fortsatte forbi varden på toppen. Den fantes ikke på noe kart, så jeg tok sjansen og la i vei. Litt skummelt å ikke vite hvor jeg ville ende.

.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

Stien gikk mellom vakre furutrær og et og annet grantre. Så ut som stien fulgte et bekkeleie nedover. Mulig den hadde vært en slags vei før en gang. Kanskje samme veien jeg syntes å se rester av på veien opp. Det var ganske bratt nedover. På kort tid hadde jeg gått ned 220 høydemeter. Glad jeg ikke gikk oppover denne veien. Tenkte med gru på om jeg måtte snu. Det hadde gått det også. Må jeg, så må jeg.

Stien endte ut i en vei. Så på kartet at jeg ikke var langt fra Skibberdalsetra. Tok en avstikker inn dit. To hus står fortsatt. Det er flere tufter/ruiner. Setra var i  bruk til 1941.  Skibberdalselva som kommer fra Kopa renner rett forbi.  Det var lagt flere store tømmerstokker over elven som bru. Våget meg ikke over fordi flere av stokkene var knekt.

.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Leste i ettertid at  det er mulig å gå derfra opp til Kopa og Kopadammen. Der er det mulig å gå inn i den gamle tunellen fra kraftutbyggingen fra 1915 – 20.

Fulgte veien som gikk langs elva nedover og kom om litt frem til Raubergkastet.

 Rauberelva renner fra Rauberen og møter  Skibberdalselva her. Skibberdalselva fortsetter og ender opp i innsjøen Svartangen, 279 moh. Herfra kalles den Daleelva som renner ut i Numedalslågen ved Styrvoll.
Her kan du lese mer om dette vassdraget:
.
.
Rauberen, 430 moh ligger både i Siljan og Kongsberg. Den har 1100 m lange tømmerrenner i tre fra 1870 langs elva.
.
I Rauberkastet visers rester av disse tømmerrennene. Så også en gammel boplass som nå trolig brukes som fritidsbolig.  Det sies at barna om vokste opp der, var mer redd for fremmede enn for bjørn.
.
Jeg fortsatte videre på veien langs elva. Rett før Florestua, som er en pen liten rødmalt hytte, tok jeg opp en vei til høyre som var stengt med bom.
.
Jeg så Florestua i det fjerne, men gikk ikke så langs dessverre.
.
Ved Florestua ble det bygd en stor dam og elva ble neddemt. I den siste tida med fløting gikk tømmeret i en fjelltunnel.
Der står også en minnetavle som forteller at det var en slipp plass her under krigen. Bombefly fløy inn våpenlaster til hjemmestyrkeneden 28. desember 1944.

En gruppe som kaller seg Martin-klubben ( Martin var dekknavnet på distriktsjef Josef Haraldsen) bestemte seg for å markere slipp-plassene med minnetavler i bronse. Martin var slippleder. Minnetavla ble avduket av ordfører Dag Terje Andersen i 1991. Martin klubben og Slipp-plassens venner, som også var giverne av minnetavla, var tilstede ved avdukingen.

.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

.

Der veien tok en krapp sving sto det et blått merke ved veikanten. Jeg kunne så vidt skimte en sti over en stor myr, Breiangmyr.

.

Var noe usikker på om det var her jeg burde gå. Gikk litt lenger, men snudde og la i vei over myra. Ganske vått, men med forsiktighet gikk det fint å gå der. Fulgte stien som etterhvert ble litt tydeligere gjennom noe som lignet et dalføre. Kom ut på enda en myr og et stiskille som het Breiangen. Om vinteren er det flotte skiløyper her. Skilt pekte i alle retninger, til Grorud,  Kolsflaket, Ruggefjell, Årum og Presteseter. Ble glad da jeg så skiltet til Presteseter, 5,7 km. Da visste jeg at jeg var på riktig vei.

.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

I disse traktene har det vært mye bjørn. Les mer om det her:

https://www.op.no/nyheter/da-borger-skaug-skjot-bjonn/s/1-85-6455107

Fortsatte langs stien på sørsiden av Raudberen. Gikk gjennom en trang dal som var ganske idyllisk omkranset av vakre høstplanter og mosegrodde bakker. En sildrende bekk krysset stien og jeg kunne se at vannet dannet flotte skummønster. Gule blader som fløt i vannskorpa var også et vakkert syn for øyet.

Etter en stund krysset jeg en vei som gikk ned til Raudberen. Fortsatte i ganske myrlendt terreng til jeg kom frem til veien mellom Presteseter og Grorud.

.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg var igjen inne i Buskerud. Farvel Telemark.

Veien går her i bro over  Rauberen. Den delen som ligger på østsiden heter Kalven. Her ligger også en fin hytte som kalles Rauberstua. Ser at mange kaller Rauberen for Raubern. Aner ikke hva som er mest riktig.

Her kan du lese mer om hvordan livet var med tømmerfløting m.m i gamle dager.

Klikk for å få tilgang til Fra%20sluring%20til%20biff%2011mb.pdf

Øst for Rauberen er det to steinalderboplasser.

Raubern er også kjent for  den vakre Smalmarihand. Bildet er hentet fra nettet.

Dactylorhiza-sphagnicola

Har også funnet frem til dette, som er spennende lesning med historiske drypp fra Lardalsskogene:

 

http://lardal.origo.no/-/sandbox/archive/300297_lardal?tag=historie&ref=checkpoint

.

 

https://www.ut.no/kart/

.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

 

 

 

 

 

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..