Løke

Det kan ta litt tid førbildene  i bloggen laster seg ned. Store bildefiler.

I dag  dro jeg på tur til Løke.

For å komme dit kjørte jeg ca. 3 km på Fv 305, Kodalveien fra Sandefjord. Svingte til Høyre inn på Fv, 290, Bjørndalsveien og kjørte ca. 6 km på den.  Herfra tok jeg inn på Fv 295, Løkeveien of fulgte den i litt over 2 km før jeg svingte til venstre inn til Fjellvang grendehus. Parkerte på parkeringsplassen ved grendehuset.

Jeg har gått turen flere ganger for noen år siden. Deler av hvor jeg gikk var grønn tur for 2 år siden.

Fjellvang grendehus ble bygd på dugnad av Skjee bondelag i 1958, og har vært  lokale for mange bygdefester og 4H-samlinger.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

http://lokegrendelag.no/

Denne folderen har ikke vært endret siden 2012, så jeg undres om de er aktive fortsatt.

Turen er kort og følger en kultursti i skogen.

Denne kulturstien ble åpnet i 2015.

https://www.sb.no/apnet-ny-kultursti-i-stokke/s/5-73-66178

Da jeg gikk den grønne turen i 2016 prøvde jeg å få fatt i en folder som ble utarbeidet om stien.  Det klarte jeg ikke. Det skulle ligge foldere i en postkasse ved grendehuset. Der var det tomt. Kontaktet en av initiativtakerne og han sa at jeg  måtte skjekke postkassen senere. De ville trykke opp flere. Det har jeg gjort mange ganger, men det er tomt i kassen.

Da jeg gikk runden i dag undres jeg om stien blir holdt ved like. Det står skilt ved noen severdigheter, men merkingen er noe mangelfull, så jeg fant få av atraksjonene uten kart og anvisning.

Uansett var turen  fin. Den går gjennom variert terreng. Først gjennom skog, så åpne landskap, skog igjen. Til slutt fulgte jeg fylkesveien tilbake til Fjellvang. Tilsammen ble turen på  i underkant av 5,5 km.

DSCN7657.JPG

Først gikk jeg over en liten bekk. Der sto det skilt om at det hadde vært en gammel bekkekvern der. Den lille dammen overfor har vært demmet opp for å gi mer vann til kverna. Det er mange slike kverner ellerrester av slike rundt om i Skjee. Skjee er området som Løke ligger i.

Jeg gikk forbi  restene etter et gammelt sommerfjøs. Her ble kuene melket morgen og kveld om sommeren. melka ble fraktet frem til hovedveien hvor meieribilen kom og hentet den. Innmarka var inngjerdet og dyrene gikk på beite i utmarken. Dette ble gjort for å spare på gresset.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Mange steder var slike fjøs i bruk til midt på 1900 tallet flere steder i Skjee.

Skogen i området består av tyskergran. Det ble plantet fordi den vokser raskt og skulle gi rask avkastning, men de egnet seg ikke for det norske klimaet. Trærne var svake og det ble mye toppbrekk ved mye snø. Det ble mye råte og tømmeret egnet seg ikke for sagtømmer.

Jeg så også  rester etter en hulvei som gikk fra nedre Løke til  Løke Ødegården. Det er mulig å følge hulveien helt frem til Ødegården.

Hulveier er fordypninger i skogbunnen hvor det har gått en vei. Det er et resultat av slitasjen fra trafikken som har vært der gjennom mange år.

Langs veien var det rester etter en hulvei  som gikk mellom Løke, Åsen, Solhaug, Elveskogen og Hønsvold i Kodal. Det er mulig å finne rester etter den flere steder inne i skogen.

Etter å ha fult løype som er merket med hvite bånd, kom jeg frem til et stede der det hadde vært humlehage.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Et kongelig påbud i 1661 påla bøndene å dyrke humle som skulle brukes som krydder i ølbrygging. Humlen kan vokse så mye som 3-4 centimeter i døgnet, og slynger seg opp etter trestammene.

Her kom jeg ned på en grusvei og fulgte den til stien førte meg ned på et jorde.

De hvite båndene ledet meg rundt åsen i vakker skogsterreng, med utsikt til store  jorder og vakre gårder. Jeg kunne se over til Bjørndalsveien, der det var noen som kjørte emd hest og vogn. Magi, magi.

Jeg kunne se over til Gjeldstad. Les om gården her, hentet fra Stokke bygdebok:

Navnet skrives 1668: Giellestad med Brudzrøed. 1723 Gielstad med Bruserød. Senere Gjelstad.
Eiere. Størsteparten var i begyndelsen av 1600-tallet bondegods, men i anden halvdel av aarhundredet gik mesteparten av gaarden over til byborgeren Kristen Simensen i Sandefjord. Fra hans arvinger gik gaarden over til Henrik Mogensen, og fra ham igjen ca. 1729 til Vincent Stoltenberg. Hans enke solgte 1764 til brukerne. Siden bondegods.

Andre oplysninger. 1668. Granskog til noget sagtømmer; litt bøk. Al tjenlig rydningsjord er ryddet. Har humlehage. – 1723. Skog til husbehov. Temmelig god jord. Vel bebygget. God aker og eng. Slet fæhavn. – 1803. Slet ingen skog. Havnen meget skarp. – 1820. Ikke nok skog til husbehov. Slet havn. Besværlig adkomst til utmarken. Lider av vandflom. God jordart.

 Rett før jeg kom ut i hovedveien gikk stien forbi en gammel gravhaug.  Det er mange slike gravhauger rundt om i området.

Tilbake på veien  ligger den gamle Løke skole rett nedenfor.
Løke skole er en tidligere barneskole i gamle Stokke kommune. Den første skolen ble bygget i 1922 og overtok da etter Skjelbred og Toverød skoler. I 1975 ble det bygget ny skole, og den ble nedlagt i 1997. Den gamle skolen er i dag bolighus.

Skolen hadde fra 1960-tallet og fram til 1995 eget bibliotek, som var en filial av Stokke bibliotek.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Ved veien ligger Øvre Løken gård. Les om gården her, hentet fra Stokke bygdebok:

Navnet. Skrives i D. N. XI s. 183 1460: i Løykene, Løikene. D. N. XI s. 119 1415: a Løkenæ (nedre). 1593: Løgen, 1604 Løgenn, og 1668 Løchen.
Navnet kommer av Løykin, opstaat av leikvin, sammensætning av leikr og vin, saa gaarden maa sikkert være blandt bygdens ældste.
Eiere. Gaarden blev tidlig bondegods; allerede i 1633 eier Ingebret Gjelstad hele gaarden.

Andre oplysninger. 1668. Furu- og granskog til litt sagtømmer; endel bøk. Ikke mer jord tjenlig til oprydning. Har humlehage. – 1723. Skog til husfornødenhet. Temmelig god jord. Bra hus og gjerder. Aker og eng i middelmaadig stand. Ussel havn. – 1803. Skog til gjerdefang og brænde. Har havn. – 1820. Havn og skog daarligere end paa Nedre Løken. Lider av vandflom.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Litt lenger ned i veien ligger Nedre Løken gård. Les om gården her, hentet fra Stokke bygdebok:

     Eiere. I D. N. finder vi at Beneka Brøker og hustru Elin i Tunsberg skjænker 1 markebol til Mariakirken i 1460. Ogsaa Nedre Løken blev tidlig bondegods. I 1624 eide brukeren Ouen 3 huder i gaarden. Resten tilhørte Vor Frue kirke i Tunsberg, og denne part beholdt kirken til henimot 1800.

  Andre oplysninger. 1668. Furu- og granskog til noget sagtømmer, adskillig bøk. Intet tjenlig rydningsland. Har humlehage. Liden bækkesag og kvern til husbehov. – 1723. Skog til husfornødenhet og noget smaalast; litt sagtømmer; sælger bøk- og bjerkeved. Temmelig god, men tildels kjøllændt jord. Gode hus og gjerder; slet aker og eng. Bra fæhavn. Bækkesag og kvern. – 1803. Skog til fornødenhet. Har havn. – 1820. Skog endel til salg. God havn. Litet vandfald med sag og kvern. Lider noget av vandflom.

Den siste biten går jeg på veien i vakkert kulturlandskap tilbake til Fjellvang.

Tenk at i gamle dager måtte bøndene her dra helt til Fossnes for å telefonere. Les om telefonens inntok i området:

 Andebu telefonforening fikk 12. juni 1895 konsesjon for drift av telefonnett i Andebu kommune , Vivestad sogn i Ramnes kommune, og i Arnadal og Skjee sogn i Stokke kommune. Senere samme år fikk selskapet konsesjon på telefonnett i den del av Hedrum kommune som grenset til Andebu

Tønsberg hadde fått telefon i 1883 med konsesjon tilhørende Elektrisk Bureau, men denne ble i 1895 overtatt av Tønsberg telefonforening. En ekstraordinær generalforsamling i Tønsberg telefonforening vedtok 25. februar 1895 at telefonnettet i Andebu kunne kobles sammen med nettet i Tønsberg. Det skjedde ved at ei linje fra Andebu ble koblet direkte til hovedsentralen i Tønsberg. Fra Sem og inn til sentrum hang linjen i stolpene til Tønsberg telefonforening, men det var Andebu telefonforening som hadde ansvaret for vedlikehold av linjen. Det var fri telefonering mellom nettene, men med samtaleavgift som innenfor hver forenings nett.

 Før telefonen kom var det nærmeste sted man kunne telefonere fra Fossnes landbruksskole. Man kjørte dit og telefonerte, særlig hvis det var doktor om å gjøre. Da måtte man sprengkjøre til Fossnes, telefonere til doktoren i Tønsberg, og også han kom sprengkjørende til Fossnes for derfra å bli kjørt i største hast til hjemmet hvor man hadde legebehov.

I 1907 ble konsesjonsområdet utvidet til å omfatte en del av Sandar kommune.

I 1956 ble konsesjonen for Kodal overtatt og automatisert av Sandefjord og Omegn Telefonforening etter avtale med Telegrafverket.

Televerket overtok i oktober 1974 Andebu telefonforening. Foreningen, som hadde 708 abonnenter, var da det siste private telefonselskap i Norge. I tidsrommet 1936 til 1974 innløste Telegrafverket/Televerket minst 233 private telefonselskaper.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Til slutt moret jeg meg med å ta bilder av lyset som reflekterte de vakreste farger i den bladfylte bekken ved Fjellvang.

Har funnet ut at på andre siden av veien fortsetter naturstien i Stigen området. Den turen skal jeg ta ved en senere anledning.

Reklamer

En kommentar om “Løke

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..