I går kjørte jeg til Danebu og parkerte på parkeringsplassen der. For å komme dit kjørte jeg Raveien Fv 256 til Langåkerkrysset og tok siste avkjørsel i rundkjøringen inn på Hedrum Ravei, FV 256. Fulgte den noen få hundre meter. Grensa til Larvik går rett etter dette krysset og hele turen min foregikk i Larvik.
For bare få år tilbake, 2009, gikk E-18 langs Raveien og det var mye trafikk gjennom området.
Det har aldri fristet å stoppe her før. I mange år hadde stedet et svært dårlig rykte. Eieren drev med camping og hytteutleie. Av en eller annen grunn tiltrakk stedet seg negativ omtale og det var mye bråk der. Søppel og rot fløt. I 2012 ble stedet solgt på tvangssalg til Holms Restaurant, Motell & Konferanser AS.
https://www.op.no/jobb/lokale-aktorer-har-overtatt-danebo/s/1-85-6211935
Nå er campingplassen nedlagt og Holms leier ut hyttene. Sandefjord kommune benytter seg mye av tilbudet fra Holms til mennesker som i perioder trenger et sted å bo.
Jeg gikk innover en asfaltert vei som er stengt for ferdsel. Veien gikk over E-18. E-18 var skjermet med gjerder av flettet tre som vakre slyngplanter klatret på. Nå i vakkert rødlig høstglød. Fra denne overgangen kunne jeg se ut over E-18 og over mot de vakre gårdene og jordene rundt Skinnmo.
Jeg fortsatte på veien som gikk mot høyre langs E- 18, før den svingte brått mot venstre og inn i skogen på sør/ vest siden av Danebuåsen. Skogen her var svært tett og sto som en mur langs veien.
DanebUåsen er den høyeste åsen i området, 104 moh. Mot øst, vest og sør er det bratte skråninger på 5 – 10 m høyde. Mot nord skråner det slakt nedover mot et område hvor arkeologene har avdekket gamle boplasser. Ved de 2 lettest tilgjengelige stedene for å komme inn i åsen ligger det mye stein. Muligens gamle forsvarsmurer. Kan åsen ha fungert som bygdeborg?
Kom snart frem til stedet der det er skutt ut tomt for et nytt IKEA varehus. For meg fortonte det som et enormt, goldt, flatt område med store skjæringer mot sør. Størstedelen av området ligger i Sandefjord. Bare en liten flik tilhører Larvik.
Dessverre kan det se mørkt ut for videre utvikling og bygging fra IKEAs side. Byggingen er satt på vent i påvente av at IKEA skal ta stilling til drift. Markedet har endret seg de senere årene og det er mulig at IKEA derfor ikke finner det hensiktsmessig å bygge enda et nytt varehus. Kanskje det kommer i en annen form. Avgjørelsen tas i desember i år.
I følge kommunen er det andre interessenter som da kan overta området.
https://www.sb.no/nyheter/ikea/sandefjord/i-desember-avgjores-ikeas-skjebne-pa-danebo/s/5-73-758342
Litt lenger borte kom jeg til et forfallent bygg med tre garasjeporter som trolig har tilhørt et lite steinbrudd.
For noen år tilbake dro ungdommer inn i dette området og rallykjørte med bil. Har også hørt at noen av dem stjal diesel fra dette steinbruddet til bilene sine. Stedet lå langt fra alfarvei med tett skog rundt, så det var sikkert enkelt å ta seg til rette om de ikke tok lovlydighet så nøye.
Etter å ha søkt på nettet litt, fant jeg at dette stedet ble solgt for 42 millioner til IKEA. Med andre ord er det snakk om store summer. Hele området på 245 mål som IKEA ervervet ( Selskapene Ikano Eiendom AS og Danebuåsen AS) for over 8 år siden har de betalt 237 millioner for.
Veien fortsatte innover og nedover i terrenget langs et gjerde som avgrenset et beiteområdet mot veien. Kan være både kuer og sauer som beiter her. Vakkert langs veien når solstrålene traff vanndråpene som hadde lagt seg som små perler på blader og blomster. Både trolsk og magisk på samme tid.
Snart var jeg nede på Skinnmoveien, Fv 207 ved Li. Skinnmoveien går fra Raveien ved Skinnmo, passerer Holt ved Eskedalsveien og ender opp ved Mørk på Åsrumveien.
Jeg refererer til Tor Bjørvik som har fortalt dette om gamle dager:
Det var ikke offentlige veier på bygdene før. Folk tok seg fram der det var best til ei hver tid.
Veien Skinmo-Mørk er den første veien i Ismarka ( området mellom Åsrumvannet og Goksjø) som ble opparbeida av det offentlige. Grunnen til at veien kom, var at en kaptein Tesen bodde på Nauf i mange år, og han fikk utkommanderte soldater til å arbeide på veien. Når veien ikke ble ført helt fram til Nauf, skyldtes det at Thesen flytta fra Nauf før den var ferdig.
Holt skole ble vedtatt oppretta i 1863. Li og Kjønnerød ble i 1862 overført fra Rødbøl til Mørk krets. I dag går barna i dette området på skole ved Bommestad.
Gårdene i kretsen er små, men folk her var nøysomme. Nesten alle levde av gården før, sjøl om de kanskje ikke hadde mer enn 40 mål jord. Dessuten var mange flinke til å finne tilleggsnæringer.
Ned på veien var jeg litt i villrede om hvor jeg skulle gå videre. Kunne så vidt skimte Litjerna, 30 moh. mellom våningshusene på Li. Dermed var det avgjort. Jeg ville forsøke å gå rundt dette tjernet.
Gikk inn på tunet til Li gård og så etter muligheter til å komme ned til tjernet. Bestemte meg for å følge en gårdsvei som gikk langs noen jorder innover i terrenget. Kanskje jeg kunne finne en sti som gikk derfra og langs tjernets vestside.
Her er litt av det jeg fant om gårdbrukeren Torstein Lie som driver denne gården:
https://www.bondelaget.no/nyheter/skoleelever-pa-gardsbesok-article73461-5114.html?offset4078=4
Så noen sauer som ikke gadd reise seg da jeg gikk forbi. De var tydelig vel tilfreds med livet og tilværelsen.
Traktorveien langs jordene fortsatte vider mot nye jorder. jeg tok av og klatret over et lite gjerde og inn på et beiteområde. Fulgte en utydelig sti som endteopp ved en grind. På andre siden var stien tydelig lite brukt, men godt synlig. Fulgte den og måtte klatre over flere trevelt som lå over stien. Stien gikk gjennom en vakker skog på Liåsen, med både bøk og gran. Nedenfor kunne jeg skimte tjernet så vidt mellom trærne.
Ned fra åsen passerte jeg et område som det trolig tas ut stein fra. Vanskelig å se tjernet. Fikk bare noen små glimt av det. Kom ned til Gården på Tjønnerød. På gammelnorsk lyder navnet Tjarnaruð, som betyr rydning ved tjernet.
Veien passerte gjennom tunet på gården og jeg gikk over en fylling som skilte tjernet fra myren og elven på andre siden. Har lest at det ved mye regn er vanskelig å komme over denne broen. Vannstanden fra tjernet stiger og oversvømmer området. De som bor på andre siden ha ofte tatt båt i bruk for å komme over.
Fulgte Skinnmoveien tilbake. Skimtet Litjerna såvidt her også. Fuktig og vanskelig å komme tett på den. Tok ikke den samme veien opp som jeg kom ned ved Li, men fortsatt på hovedveien til jeg tok opp til venstre litt lenger fremme, inn på et jorde ved et skogholt og fortsatte opp til en liten inngjerdet vannsisterne. Sikkert bygd i forbindelse med bygging av E-18. Vakker utsikt over flotte jorder og gårder i området. Kunne se tjerna langt borte.
Gikk langs gjerdet mot E-18 til jeg kom til broen over E-18. Herfra kort vei tilbake til bilen.
Turen ble på 6,3 km. Fin tur i herlig høstvær.
Synnas turmagi 