«Vær takknemlig for hvert fjell, for det er fjelltoppen som gir deg best mulig utsikt over verden.»
Gave Gugu Mona
Hvittingen, 404 moh, i Holmestrand var før kommunesammenslåing med Hof og Sande, den høyeste toppen i kommunen. Toppen danner grensepunkt mellom gamle Holmestrand og Sande, vest for Orebergvannet. På toppen finnes både et utsiktstårn og en over 50 meter høy telemast.
Jeg tok av fra E18 og inn på FV 319. Jeg parkerte i Hanekleiva på en liten lomme på venstre side av veien ved en bom.
Jeg kunne ha kjørt litt lenger og parkert på en rasteplasss med et infoskilt med kart over området. Cirka 200 m tilbake langs Hanekleivveien retning Sande, går det en traktorvei inn mot høyre. Denne grusveien er rester etter den gamle kongeveien fra Christiania til Scheeen.
Da den gamle kongeveien ble anlagt gjaldt prinsippet om at den korteste avstanden mellom to punkter går i en rett linje. For å gjøre veiene så korte som mulig gikk de på tvers av både daler og åser. Det var først på 1800-tallet at man begynte å la veien følge landskapet for å unngå partier med svært stor stigning. Istedenfor å legge veien rett over åsen, ble den nå lagt rundt den. Dagens fylkesvei 319 og den gamle kongeveien over Hanekleiva viser tydelig de to forskjellige veiprinsippene. Flere sett med hulveier i Hanekleiva vitner om at området har vært brukt mye til ferdsel også før kongeveien ble anlagt.
https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/et-par-tusen-ars-veihistorie-samlet-1.11635775
https://nyweb.vfk.no/meny/tjenester-og-fagomrader/kulturarv/kulturarvartikler/test-nyhetsartikkel/
Etter et stykke deler traktorveien seg i to, her er det satt opp skilt over Botnemarka, og du må ta stien som er merket med blått 3,7 km til Hvittingen. Etter enda en km kommer du til et nytt stiskille som er merket 2,7 km til Hvittingen. Du kan her velge mellom to stier til toppen.
Som jeg skrev tidliger valgte jeg å parkere ved bommen langs veien. Herfra går det en traktorvei oppover i terrenget. Litt oppe i bakken tar jeg av inn mot høyre på en blåmerket sti.
Hadde jeg fulgt traktorveien litt lenger opp, ville jeg ha kommet til rester av forsvarshistorien vår. På slutten av den kalde krigen ble det bygd opp sperrelinjer her, som siste skanse for forsvaret av Oslo.
Denne ruten gikk jeg:
Det finnes andre ruter til Hvittingen, eksempelvis fra skytterbanen på Holm. Fra Holm går det grusvei opp.
Du kan også gå fra Hvittingrudstjern på Himmelstigen:
https://ut.no/turforslag/1110675/himmelstigen-til-hvittingen
Fra grusveien ved forsvarsverkene, fulgte jeg som sagt den blå merkede stien inn mot høyre. Fulgte den i fint skogsterreng oppover. Mye vann, og litt is på stien og vannpyttene etter voldsomt regn dagen før. Med litt forsiktighet unngikk jeg de verste vanndammene.
Stien gikk oppover på bred sti et godt stykke i ganske tett skog. Skogen var magisk vakker. Jeg var ganske tidlig ute, og møtte ikke på et eneste menneske. Det var helt stille, bare fuglekvitter og litt vind i tretoppene. Været var fint. Solen var ved å stå opp. Dagen så ut til å bli fin, akkurat passe for en tur oppover.
Oppe ved veiskillet, der de to stialternativene møtes, valgte jeg å ta stien som gikk til høyre og oppover. Den var veldig godt merket helt opp til Hvittingen.
Etterhvert åpner det også mer opp, og jeg kom til et flott utsiktspunkt over Hof og Sundbyfoss. Motorveien skimter jeg også. På veien opp er det flere fine utsiktspunkter over området rundt. Jeg kan se helt ned til Sandebukta litt lenger oppe.
Det blir litt tettere skog igjen, smalere men fortsatt god sti. Stien går ned en bratt steinete skråning, over en liten bekk, før den igjen går oppover med et par u-svinger og ender på en grusvei det siste stykket til toppen. På toppen er det en antennerigg som er 50 meter høy. Det er også bygget et ganske høyt utsiktstårn, med flott skue over Holmestrandsfjorden og over til Østfold. Det sies at en kan se helt til Gaustatoppen. Denne dagen var sikten for dårlig til det. Uansett, utsikten var fantastisk, faktisk i 360 grader. Jeg skrev meg inn i turboka som var i toppen av utkikkstårnet.
Noen påstår at det var sett bjørn her i gamle dager.
Etter å ha beundret utsikten i alle himmelretninger, la jeg ut på tilbaketuren. Jeg fulgte en blåmerket sti som gikk på østsiden av utkikkstårnet mot sør. Etter kort tid i mye lyng, delte stien seg, den ned til høyre, er Himmelstigen, som jeg viste til tidligere i bloggen. Jeg fulgte stien til venstre som gikk i bue, og nesten parallelt med grusveien opp til toppen, bare lenger ut mot kanten, med utsikt til Orebergvannet. Mye mer spennende å gå der, gjennom lyng og myrer, enn på grusveien. Om litt kom stien inn på grusveien fra toppen. Jeg fulgte den nedover til en skarp sving. I denne svingen gikk det en sti merket mot Hanekleivhøgda og tilbake til utgangspunktet.
Denne stien var ikke så godt merket, men jeg kunne se blåmerkingen enkelte steder. Selve stien var godt synlig og gikk gjennom kratt og lyng. Stien kommer til en forfallen hytte ved Orebergsetra. Litt lenger fremme er det en annen hytte. Her holdt jeg til venstre.
Stien deler seg etter et lite skar og jeg holder mot venstre. Følger jeg stien mot høyre, ville jeg ha endt opp i Sande.
Stien går over en bekk og videre i krattskog, ned en li, som ser ut som et gammelt hogstfelt. Passerer flere små varder. Stien deler seg igjen. Jeg går til høyre og kommer snart tilbake til stidelet, der jeg tok det høyre alternativet på veien opp.
Herfra går jeg samme veien tilbake som jeg kom. Tisammen ble turen 9,5 km.
Besøk siden min på FB, På tur med Synnøve
https://www.facebook.com/turmagi/
Synnas turmagi 
For en herlig historie. Takk skal du ha!
LikerLiker