I dag morges tok jeg turen til Karljohansvern.
Jeg kjørte E 18 nord over fra Sandefjord. Tok inn på Rv 19 mot Horten. I Horten tok jeg inn på Fv 310 og fulgte denne til jeg tok av mot høyre inn på Fv 713. Ved Kanalbrua tok jeg til høyre og fulgte Nedre vei til nr 23. Der tok jeg inn en liten vei og parkerte på parkeringsplassen ved sjøkanten.
https://kart.1881.no/?r=F4140790
Det var en grå dag, så jeg regnet ikke med å få se solen. Men heldige meg. I det jeg parkerte fikk jeg se et snev av den, før den etter kort tid forsvant bak et tykt skydekke. Har ikke sett mer til den siden. Derfor var dette lille glintet så magisk.
Karljohansvern er en marinestasjon i Horten. Den ble etablert i 1819 som Horten Værft. Deler av anlegget blir i dag brukt til sivile formål. Man finner også Marinemuseet og Preus Museum på basen. Nasjonale Festningsverk har ansvar for bevaring av bygningsmassen.
Bakgrunnen for opprettelsen var at det trengtes et bedre forsvar av Oslofjorden. Ingeniørbrigaden fikk i oppdrag å lete etter et egnet sted for et hovedverft, og så blant annet på Svelvik. Under arbeidet overnattet kommisjonen i Horten, og mens de gikk en kveldstur innså de at stedet hadde akkurat de kvalitetene de letter etter.
Byggingen tok lang tid, slik at det første festningsverket, Citadellet, ikke var klart før i 1852. Da hadde basen vært gjennom en skandale: I 1840 var budsjettoverskridelsene så store at det holdt på å utløse landets første riksrettssak. Dette sakket ned byggetakten kraftig, men fra slutten av 1840-åra gikk det bedre. Norske Løve ble påbegynt i 1852 og sto ferdig i 1860.
Rett etter ferdigstillingen viste det seg at tiden hadde løpt fra forsvarsverkene. Skytset var for dårlig, og de nye, motordrevne krigsskipene ville lett kunne komme seg forbi batteriene. Men man valgte å fortsette å bygge ut verftsaktiviteten i Horten, og Marinens hovedverft ble anlagt. Boligene som ble reist for arbeidere og soldater knyttet til verftet la etterhvert grunnlaget for dagens Horten by.
Marinens Torpedovesen fikk hovedsete på Bromsjordet i 1870.
Fra 1829 og frem mot 1850 ble en rekke praktbygg i empirestil oppført av de første ingeniøroffiserene ved verftet.
Etter 1850 – 60 ble empirestilen forlatt, og erstattet av en mer romantisk arkitektur i upusset tegl, som:
Under unionsstriden hadde Karlohansvern en viktig posisjon med stor aktivitet fordi Skagerrakeskadren som skulle forsvare Oslofjorden sør for Drøbaksundet hadde base der. I årene etter unionsoppløsningen og den første verdenskrig, ble Karljohansvern et senter for produksjon og utvikling av ammunisjon, miner og torpedoer. Verftet produserte stadig nye og mer moderne skip. I tillegg kom flyfabrikken på Møringa som startet opp i 1913.
Ved slutten av 1900-tallet hadde verftet blitt solgt og siden gått konkurs, og Flyfabrikken var nedlagt. Forsvarsverkene ble trukket innover, slik at det nå bare er militær aktivitet på noen avgrensede områder.
Marinens Flyvebaatfabrikk utviklet seg til en stor virksomhet med en rekke militært og sivilt tilsatte, men ble avviklet i 1972.
Verftet ble nedlagt midt på 80-tallet, og i dag er det lite militær aktivitet igjen på Karljohansvern. Det aller meste av det vakre området er åpnet opp for sivile, og området er underlagt verneplan. Karljohansvern huser i dag mange kunstnere med verksteder og utsalg.
Marinens sykehus, hvor også sivile ble behandlet, sett med ryggen mot Sykehusbrygga. Bygget ble dessverre bombet under andre verdenskrig, og eksisterer ikke lenger.
Jeg gikk runden rundt området. Passerte Møringen og kom frem til den smale veistripen som går ut til Vealøs. Det er sperret med port som millitært område. Jeg ble stående å kikke innover. Da kom det en soldat med maskingevær og lurte på hva jeg ville. Jeg sa at jeg bare var nyskjerrig. Jeg kunne ikke ta bilder innover mot det militære området sa han. Vi vekslet noen få ord til før jeg gikk videre.
Vealøs er også et naturreservat for fugl. Les om det her:
https://www.gjengangeren.no/nyheter/et-fristed-for-sjofugl/s/2-2.426-1.720046
Nesten tilbake der bilen sto, vekte jeg opp noen rådyr. De lå og sov under et stort tre. Vakre og staselige dyr. De virket ikke nevneverdig redde. Studerte meg lenge før de forsvant inn i krattet langs stien.
Fortsatte mot sør langs sjøen og kom til Vollane eller Vollen som det egentlig heter. Det er Hortens største og mest populære badeplass. Diger østvendt gresslette ned mot Oslofjorden og en smal sandstrand.
Litt lenger sør finner du Tivolistranda som inngår som en del av Vollane badeplass. Tivolistranda er større og har mere sand enn stranda nedenfor den store gressletta. Toalett i sørenden av Tivolistranda.
Her er link til Forsvarsbygg, Karljohansvern og en spennende opplevelsesløype der du kan lære om stedet historie og innretninger og bygg.
Karljohansvern er også et verneverdig område for dyr og planter. Les her om det:
Måtte en tur innom Fyllinga. Så derfra over til den lille fyrlykta ytterst på moloen ved Fyllinga båthavn.
Fortsatte langs kanalen og tok en liten tur opp på gangbroen som går over kanalen. Flott skue innover kanalen. Mange hengelåser festet til broen fortalte at kjærestepar hadde lovet hverandre evig troskap her.
Den var et magisk og vakkert skue i dag, pyntet som den var i høstskrud. Store staselige trær sto langs bredden.
Gikk langs kanalen til den løp ut i sjøen ved Indre havn. Var selvsagt oppom ytterligere 2 broer. Utrolig vakkert å ga der i dag. Men skynd deg, om du vil ha med deg høstfargene. Det er ikke lenge før trærne står ribbet for blader tilbake. I natt blåste det mye og det er allerede mange gylne blader på bakken.
Herfra skar jeg tvers over området tilbake til bilen. Da hadde jeg gått ca. 7 km.
Allerede i 1582 hadde det vært fergeleie i området, men først på begynnelsen av 1800-tallet, fra 1815 og framover sble starten på det som ble en marinestasjon og senere et helt lite sivilt samfunn. Karljohansvern er en av Norges 14 forsvarsverk.
Arkitekturen på området er særegen og representerer ulike stilepoker. Marinemuseet, som holder til i magasin A sammen med Preus fotomuseum, i sin tid den største murbygningen i Norge, er verdens eldste og største. Kanalen på området, anlagt mellom Oslofjorden og Indre havn, ble bygget mellom 1854 og 1863. Den er et imponerende stykke byggverk hvor opptil 2000 mann var i arbeid med enkle redskaper som spade og trillebår. Ved kanalen ligger Horten Sjømilitære Samfund og Hortens eldste hus, fra 1692. Det er tre batteriene på området, blant annet Tivolibatteriet, et såkalt ”barbettebatteri med pivot”. Kanonene var utstyrt med det såkalte ”rodmannske forsvinningsaffutasjesystem”(et system som gjorde at kanonene etter avfyrt skudd ble ført bakover og under brystvernet av rekylen). Bytorget og brakkekvartalene er bygget i vakker empirestil. Staten hadde på 1820-tallet tenkt å oppføre 15 kvartaler på området, men stoppet etter to, grunnet vanskelige grunnforhold. I dag er husene på området overtatt av private.
Garnisonskirken i nygotisk stil, tegnet av den kjente arkitekten Christian Henrik Grosch, en særpreget bygning fra 1855. Under bombingen av Karljohansvern under den annen verdenskrig ble kirken på en mirakuløs måte spart for ødeleggelser. En stor stein ligger imidlertid klemt fast mellom reisverket på loftet etter et bombenedslag på plenen foran kirken.
Her er noen linker til spennende turer på området, enten det er til fots eller i kano:
https://outtt.com/no/adventures/11643/karljohansvern-loop
Synnas turmagi 