“Jeg er så glad for at jeg lever i en verden hvor det er oktober.”
L. M. Montgomery
I går dro jeg ut på tur til Merkedammen 374 moh. i Re kommune (snart Tønsberg).
https://kart.1881.no/?r=F4140249
Kjørte Fv 312 og tok av til Høyjord, Nesveien, Fv 306. Fulgte Fv 610, Skjelbredveien inn ved stavkirken mot Merkedammen ca 4 km. Så kjørte jeg inn til venstre på en ganske hompete grusvei de siste 4 km, helt frem til Merkedammen. Veien var godt merket med skilt. Her lønte det seg absolutt å kjøre sakte av hensyn til bilen.
Turen ble mer enn magisk. Utrolig vakre høstfarger. Solen varmet og vannet var blikkstille og speilet høstens varme farger. Magisk er det eneste ordet som kan beskrive opplevelsen. Det var mange som hadde tatt turen ut denne fine søndagen. Langs vannet koste familier og venner seg rundt grillbål. Mange kilo pølser som ble fortært her vil jeg anta. Mange hadde også hunder med seg. Ikke alle var like villige til å følge eiernes instrukser.
«Høsten er den tyngste årstiden. Bladene er alle fallende, og de faller som
om de er forelsket i bakken. «
Andrea Gibson
Merkedammen er et vann i Aulielvvassdraget i Re kommune i Vestfold. Vannet er kjent som utfartsområde for Tønsbergregionen.
Merkedammen ble før i tiden brukt til å regulere vanntilførselen til tømmerfløting, sagbruk og møller i Merkedamselva, som munner ut i Tønsbergfjorden. Vannet ble regulert etter merker i demningen. Det er årsaken til navnet på vannet.
Flott for friluftsliv både vinter og sommer. Det er gode muligheter for både bading og fisking. Ved dammen er det badebrygge med stupebrett og toalett tilrettelagt for funksjonshemmede. Vinterstid finner du oppkjørte skiløyper som er knyttet sammen med løypenettet fra Høyjord.
Under andre verdenskrig var det stor aktivitet i området blant folk som arbeidet aktivt mot tyskerne.
Fra Andebu historier.
På ettervinteren, antagelig i «slipp-perioden» siste halvdel av mars 1945, kom det til to våpenslipp ved Merkedammen i Vivestad. Ved et av slippene ved Merkedammen hadde vårt område i Andebu fått beskjed om å være med å få slippet unna når det var kommet. Vi hadde ordre om å lytte på «særmelding fra London» i radioen. Dersom meldingen «Kjøttkaker smaker godt» kom kl. 6.30, så måtte et bestemt antall mann få beskjed om å ta seg fram til Merkedammen om kvelden og være der når flyet kom og hjelpe til å frakte (bære) våpen og ammunisjon ned mot veien ved Valmestad i Vivestad. Meldingen i radio kom. Folkene fikk beskjed om å møte og tok seg fram til fots og på sykkel. Flyet kom og containere dalte ned på vannet og myra ved Merkedammen. Alt ble samlet sammen, pakket ut, fordelt på folkene, båret ned til vei, transportert videre og fordelt til Milorg-folk i de forskjellige områder.
Jeg tok en runde rundt vannet. Stien var godt merket, så det var ikke vanskelig å finne frem. Med avstikkere ble turen på ca. 7 km. Angrer bare på at jeg ikke gikk lenger. Ser i ettertid at jeg burde vært innom naturreservatet Tolvmannsmyr, opp på Skalhogg og inn til Elgseter. Det får bli en annen tur.
Elgseter var en gang et jaktslott. Under krigen var det treningssted for Milorg.
Turen opp til Skalhogg 424 moh går på skogsti gjennom skogen og opp til toppen med flott utsikt ned til Merkedammen/Oslofjorden m.m. Bok på toppen. Det er etablert et koselig ildsted der som kan benyttes i rett tid på sesongen. Turen opp er relativt grei med to litt bratte partier.
Tolvmannsmyrer et naturreservat. Navnet har den fått på grunn av en grensetvist mellom bøndene fra Vivelstad og bøndene i Svarstad. De kunne ikke bli enige om hvor grensen gikk mellom de to myrene. De ble enige om at seks mann skulle starte til et bestemt tidspukt og gå hver sin rute til de møttes. Der de møttes skulle grensen gå. I dag er Tolvmannsmyr lett gjenngjennelig ved at det er laget en 360 meter lang gangbane gjennom myra.
“Høsten bærer mer gull i lommen sin enn alle de andre årstidene.”
Jim Bishop
Jeg har mange gode minner fra Merkedammen. Da jeg jobbet på Signo i Andebu tok vi turer ditt med beboerne. Hadde med kano og padlet på vannet, grillet og koste oss. Også barna mine som var små fikk være med.
I går gikk jeg alene. Nøt freden og roen. Tankene fikk løpe fritt. Eller skal jeg heller si at jeg bare var uten å bry hodet mitt med verken det ene eller det andre. For meg var det nok å bare nyte, kjenne solen varme og oppleve høsten på sitt beste. Kan jeg ønske meg noe mer enn en slik rolig, men opplevelsesrik dag. Møtte noen få turgåere. De fleste hadde slått seg til ro i nærheten av parkeringsplassen. Så rester etter beverens byggeferdigheter.
“Høsten er så glad og søt som en altfor tidlig slutt.”
Remy de Gourmont
Tok en liten avstikker på stien mot Skalhogg. Kom til en trolsk myr med mange døde trær og en falleferdig hytte midt på myra. Merkelig og rart. Undret meg på hva som var historien bak denne hytta som nok snart er en sagablott.
Tok et utall avstikkere fra stien ned til vannet. Måtte få med meg alle de vakre strandlinjene og alle fargen i naturen som speilet seg i det blikkstille vannet.
Møtte en familie som var ute på tur. De hadde tatt en liten rast på toppen av en bakke.
Der stien møter Merkedamsveien (nr. 544) ligger en hytte ved inngangen til en liten odde. Våget meg forbi dennne hytta og ut på odden. Vakkert. Tilbake ved hytta hadde eierne kommet tilbake. Det var den samme familen som jeg hadde møtt tidligere. Følte meg litt flau som hadde våget meg forbi. De bare smilte og sa at naturen var allemannseie. Så senere at de sto på brygga og fisket. Nesten tilbake ved bilen så jeg at de grillet ytterst på odden. Kanskje de hadde fått fisk. Hyggelig med slike møter i naturen.
I stedet for å følge veien det siste stykket, gikk jeg langs vannet. Litt fuktig myr flere steder og andre steder litt ufremkommelig med kratt og knauser. Uansett vel verd strevet.
«Det var en vakker, lys høstdag, med luft som sider og en himmel så blå at du kunne drukne i den.»
Diana Gabaldon
Etter turen dro jeg hjem til en venninne. Koselig å slå av en prat. Hun hadde også gode minner fra Merkedammen.
«Høsten … årets siste, vakreste smil.»
William Cullen Bryant
Det samme hadde en annen venninne som jeg møtte i formiddag. Institusjonen hun jobbet på brukte å ta med seg pasienter hit. De hadde ofte medbrakt mat og kaffe og tilbrakte en hel dag på Merkedammen.
Vi bruker av og til å dra på små turer, etterfulgt av en kopp kaffe et eller annet sted. I dag kjørte vi opp til Merkedammen og ruslet litt rundt på de fine gruslagte stiene rundt parkeringsplassen. Fint at området er tilrettelagt også for de som er litt dårlige til beins. Slik kan de også få nyte den vakre naturen og høstsola.
Det var en vakker dag også i dag, men vannet var ikke like klart som i går, så vi gikk glipp av vannspeiling fra den fargesprakende naturen. Uansett speiling eller ikke, opplevelsen var god. Vi koste oss begge to.
Også i dag så vi flere som nøt dagen på de mange rasteplassene i området.
Etter turen ble det kaffe på brygga i Tønsberg.
Synnas turmagi 
Flott beskrivelse. Gir inspirasjon.
LikerLiker