«Jeg ser høsten som et vakkert «gi slipp», men også som forberedelse …. En feiring av det som har vært og et løfte om det som kommer.»
Mary Anne Byrne
I går var det forholdsvis kaldt og overskyet. Det forhidret meg ikke fra å gå på tur. De vakre høstfargen i naturene måtte bare nytes.
Bestemte meg for å finne et turmål nær sjøen. Jeg endte opp i Tjølling som er en del av storkommunen Larvik. Før 1988 var Tjølling egen kommune med i underkant av 9000 innbyggere.
https://kart.1881.no/?r=F5335936
Jeg kjørte Fv 303, Tjøllingveien til Hem og tok inn til venste på Fv 161, Kjerringvikveien. I veikrysset ved Klepakerveien tar Kjerringvikveien til venstre og blir til Fv 160. Fulgte den noen hundre meter til jeg tok av til venstre inn Sandnesveien ved Sandnes store. Snart kom jeg til en veibom og parkerte på den lille parkeringsplassen der.
Rett før parkeringen hadde den lokale bonden lagt ut ved og en boks for betaling om jeg ville kjøpe. Veden var billig syntes jeg. Bare 50 kr for 50 liters sekker. Så jeg ilte tilbake til bensinstasjonen i Hemkrysset og fikk vekslet. Kjøpte alle 4 sekkene som lå der. Har brukt litt av veden og den er super, selv om det ikke var bjørkeved.
Ferdig med handlingen, tok jeg beina fatt.
Der veien tar en sving oppover tok jeg inn på en traktorvei rett frem ved foten av Furuberget. Vakkert å gå langs nypløyde jorder på den ene siden og malerisk høstfarget skog på den andre siden. Et lite stykke innover la jeg merke til en liten oppgått sti oppover skråningen bak trærne. Det måtte jeg utforske og la i vei. Oppdager raskt at stien mest sansynlig var laget av kuer. Så i alle fall en mengde kuruker oppover i skråningen. Kom opp på en liten topp med fin utsikt nedover og over jordet. Rundet toppen og fant en tilsvarende sti ned parallelt med stien jeg gikk opp. Utrolig kupert med mange kløfter og små «dalfører» i området.
Nede igjen på traktorveien fulgte jeg den gjennom flere åpne grinder. Tydelig at det ikke var dyr på beite her nå. Ved tidligere anledninger har jeg møtt bønder som har sagt at jeg bare kan gå over jordene så lenge jeg lukker grindene etter meg. Jeg måtte også regne md at kuene vil følge etter meg. De er veldig nyskjerrige. Akkurat det har jeg erfart.
Utrolig vakkert med store trær langs veien som ga en trolsk og magisk stemning. Å vandre rundt i slike kulturlandskap er for meg en helt spesiell opplevelse. Kjenner meg hensatt til gamle dager og somrene jeg tilbrakte på besteforeldrene mine sine gårder. Hadde det ikke vært for beitende dyr, ville landskapet vært gjenngrodd og nesten ufremkommelig av kratt og skog.
Tok rett over jorden og kom inn i Hemskilen naturreservat. Har skrevet om turer dit tidligere. Her er linken:
https://synnasturmagi.blog/2018/08/19/hemskilen/
Vakkert ved Tangebukta og den lille broa over bekken som renner ut der. Har ikke klart å finne noe navn på den. Gikk ikke lenger inn i reservatet. Regnet med at bakken var ganske våt der etter regnet. Hadde ikke lyst til å bli våt på beina. Dagen var som sagt kald og jeg hadde tatt for lite klær på meg. Heldigvis fikk jeg varmen i meg etter at jeg fikk opp pulsen.
Gikk over Tangeberget. Her blomstret enda fiolene. Kom ned på stranda ut mot Nærholmen. Flott der med små gresstuster, en liten dam og en liten knaus som danner en liten halvsirkel ut i sjøen. Og selvsagt mange flotte steiner.
Ved enden av stranden kan jeg ved lavland gå rundt odden og komme inn i Spervikbukta. Denne dagen var det høy vannstand og jeg måtte gå over fjellknausen som skiller de to strendene. Av den lange bryggeutstikkeren sto bare pålene igjen i sjøen. Alle gulvplanken lå fint stablet opp på land i påvente av neste vår og sommer.
På grunn av høy vannstand var mesteparten av stranden borte. Fikk tatt noen fine bilder av de merkelig trestammene som står på stranda. Tror ikke det er mye liv i dem, men spesielle er de. De står nok altfor nærme den salte sjøkanten. Inners i bukta klatret jeg over et gjerde og gikk over en eng og opp en liten skråning til en liten sti. Den førte gjennom en port og opp en smal kløft før jeg kom ut på Sandnesveien ved nr. 91. Hele tiden var jeg omgitt av flotte trær i høstskrud. Magi, magi.
Her kunne jeg ha tatt ned til Siljebukta, men det fikk bli en annen gang. Fint der foresten. Jeg fortatte på Sandnesveien frem til nr 96 på høyre side av veien. Her gikk det en sti innover i skogen til venstre. Den fulgte jeg til den endte opp i Sandvika.
Sandvika har en flott sanstrand og fine svaberg. Der er en liten brygge og et toalett. Fint for både sjøfarende og de som kommer fra land. Har vært der flere ganger med barnebarn for å bade.
Ved sørenden av stranda går det en sti over til neste strand. Her er det nesten enda flottere, men ikke for å bade. Små holmer rett ved stranda. Noen kan jeg til og med gå tørrskodd til ved lavvann. Ved enden av denne stranden er det mye stein.
Jeg fant en sti som gikk innover i skogen. Kom inn på en større sti og fulgte den sørover til jeg kom inn på en grusvei. Her tok jeg til venstre og fulgte veien et lite stykke til jeg tok en sti ned til venstre. Endte opp ved en liten kai, der det var satt opp mange søppelkasser. Trolig for både sjøfarende og andre. Her kunne jeg se innover i Håkavika og utover fjorden. Vakkert. Før kom jeg ikke lenger utover fjorden herfra.
Siden sist jeg var der, var det satt opp treplatting/ kai langs sjøkanten. Derfor kunne jeg nå gå helt inn i Søndre Husvika på det flotte nye kaianlegget. Veldig flott tillaget med benker og ildsteder langs strandlinja. Før jeg kom inn i Husvika kunne jeg se det vakre grønne vannet inne i vika. Flott utsikt ut mot Kisteholmene. Her er det helt sikkert et yrende båtliv om sommeren.
Fulgte stien gjennom skogen til Husvika nord. Det var som å gå gjennom en bred dal med lave åser på begge sider. I dalbunnen sto store flotte trær med god avstand til hverandre. En huske var hengt opp mellom to trær. Ellers var det tilrettlagt med ildsted.
Fant ut at fartsgrensen til sjøs her er som følge:
5 knop er største tillatte hastighet i Kistesund innenfor en øst-vestlinje fra nordligste punkt på Kisteholmen ytre til Håkavikhalvøya og i Håkavika innenfor en øst-vestlinje fra sørligste punkt på Kisteholmen ytre til Skjellsand.
Området må være fint å padle i for de som liker det. Her er en link:
https://outtt.com/no/adventures/12582/granholmen-to-h%C3%A5kavika
Fra stranda og utover på venstre side gikk fjellet helt ned i sjøen med de vakreste rødlige farger og i de merkeligste formasjoner. Jeg ble stående og bare nyte synet. Du skulle ha vært der.
Oppdaget en sti opp til høyre og utover på neset mot Kistesund. Selvsagt måtte jeg utforske den. Det var første gang jeg var her ute ved Husvika. Svært ulend terreng med store kløfter. Spennende. Jeg kom opp på en liten åsrygg med god utsikt ut mot Kisteholmene. Denne utsikten var bare magisk. Hele turen ble løftet fra vakker til ekstraordinær for meg. Holmene lå der blankskurte med de merkeligste formasjoner og i de vakreste rødlige farger. Syntes jeg så en hel trollfamilie samlet der på holmen. Bare se selv på bildene jeg tok.
På veien tilbake gikk jeg opp på en ny åsrygg med utsikt utover mot Rauholmane og ned i den nordre Husvika og de vakre fjellformasjonene utover fjorden. Uendelig vakkert. Du må ta deg en tur dit.
Gikk samme veien tilbake, men tok ned ved Håkavika 129. Det er en sti som går ned her. Den kommer ned på stranden innerst i Håkavika. Her var det mange hytter. Synes ikke stranden er så fin, men det er sikkert godt mulig å bade her.
Fulgte Håkavikveien forbi 133 og kom opp til en ny vei ved en bom. Her tok jeg inn til Høyre etter bommen og fulgte Håkavikveien til ny bom ved Flauberget. Fint å gå her langs skog og jorder på en idyllisk buktende landevei. Langt borte så jeg hester og kuer som var ute på beite. Etter bommen tok jeg av inn på en liten sti gjennom skogen. Kom ut ved en gård, Håkavika 31, som jeg krysset tunet på og kom ned til et nypløyd jorde. Fulgte kanten på jorden frem til Sandnesveien. Fulgte den gjennom vakre alleer og flotte gardstun frem til bilen.
Da hadde jeg gått 8 km.
Det er arbeid i gang for å etablere kyststi fra Larvik by og ca 42 km videre østover langs Tjøllingkysten, helt til grensen mot Sandefjord kommune. Grunneiertillatelse er nødvendig for å merke, skilte og etablere parkeringsplasser og toaletter på strekningen. Det er 130 grunneiere som skal gi tillatelse til merking og tilrettelegging. Første del av kyststien er allerede merket opp på Malmøya i Viksfjord og på strekningen fra indre havn i Larvik og langs østsiden av Larviksfjorden ut forbi Gon.
Faktisk har de arbeidet med planene i over 10 år. Larvik bystyre har vedtatt å anlegge en slik kyststi, men det tar tydeligvis tid å få i stand en avtale med grunneierne.
Her er forslaget til hvor stien skal gå på strekningen Kjerringvik til Sandefjords grense:
Flere lenker om planene for kyststi:
Synnas turmagi 