”Alle skoger har sin egen personlighet. Jeg mener ikke bare de åpenbare forskjellene, som hvordan en engelsk skog er forskjellig fra en sentralamerikansk regnskog, … de har hver sitt eget skvalder, sine egne lyder, raslende hvisken og lukter. En stemme snakker når du går inn i området deres. Den ikke kan forveksles med en du vil høre noe annet sted, en stemme som er sann for de spesielle trærne, individuelt snarere enn for deres art. «
Charles de Lint
For en stund tilbake leste jeg om en tur med start fra Skuggedalveien på Verningen i Larvik.
Den var dårlig beskrevet, men nok til at jeg satte avgårde. Jeg parkerte på en liten slette rett etter hus nr. 41 på venstre side av veien. Derfra gikk det en traktorvei oppover i skogen. Veien var steng av en bom. Den signaliserte at her var det bare lov å gå på beina.
Leste i ettertid at det var syklet Giant-cup i en rundløype i området. Giant cup er et rekrutteringsritt og lavterskeltilbud innen terrengsykkel, som klubbene i Vestfold står som arrangør for. Spennende.
Etter en liten bakke, kom jeg til et veiskille. Valgte å gå rett frem og kom snart til en stor lysning i skogen. Timboparken heter det der. Det er et nærmiljøanlegg med akebakke og gapahuk. Til og med lyssatt.
Leste på en nettside at det har vært julegrantenning for lokalmiljøet i dette anlegget. Om det fortsatt er en tradisjon vet jeg ikke.
Om noen år vil jernbanen gå gjennom store deler av dette området. Bane NOR foreslår å legge den nye jernbanen gjennom Skisaker, men bystyret i Larvik har valgt Verningen alternativet. Det gjennstår noe forhandlinger med fylkesmannen om løsningen. Byggestart om 7 år og ferdig i 2032 er planen. Blir dette resultatet, vil mye av dette flotte turområdet være en sagablott, dessverre.
Legger ved litt informasjon om dette:
https://www.larvik.kommune.no/plan-bygg-og-eiendom/ny-dobbeltsporet-jernbane/
Her kan du lese litt om innsigelsene fra lokalbefolkningen:
https://www.op.no/debatt/kommentar/bane-nor/bevar-rauan-og-verningen/o/5-36-779598
Uvitende om alt dette fortsatt jeg rett frem gjennom en vakker gammel skog. Kom ut av skogen ved enden av en grusvei. Fortsatte langs skogkanten ned på høyre og videre inn mor høyre, fortsatt i skogkanten. Kom forbi et plantefelt med gran, før jeg så en merket sti som gikk inn og opp i skogen. Den fulgte jeg.
Mange vakre, men litt forvridde mosegrodde trær. Utrolig hvor sterk grønnfargen var, både på steiner og på trærne. Trolsk og magisk til tross for at det duskregnet.
Jeg tok noen avstikkere bort fra stien for å utforske. Fortsatte oppover. Kom ut av skogen og til et mer åpent område. Skimtet et stort steinbrudd på venstre side (Storås), Håkestad steinbrudd. Ikke akkurat et vakkert syn, men et viktig næringsgrunnlag.
https://www.op.no/treschow/gjor-gull-av-grastein/s/1-85-7651379
I mine øyne vil det være trist om næringen og jernbanen tar så mye av området at det ikke er noe igjen til naturopplevelser og rekreasjon i området. Er dessverre en fare for det.
«Larvikitt er unik og viktig, men industrien er omstridt. Den skaper jobber, høy verdiskaping og avkastning til eierne, men også konflikter på grunn av støy, støv, rystelser og dramatisk endring av landskapet.»
Fortsatte rett frem over i skogen igjen. Litt inne i skogen, var det satt opp et gjerde ut mot steinbruddet. jeg skimtet så vidt en anleggsmaskin gjennom skogen. Stien fortsatt gjennom en vakker høyreist skog. Kom igjen ut på et åpent område. Her tok jeg til venstere ned en traktorvei. Tok snart av fra denne og fulgte en merket sti mot utsikten og postkasse inn til høyre.
Stien gikk gjennom tettvoksende kratt og noe fin skog. Passerte en mast, antenne. Er ikke sikker på hva den var til. Kom ut på et åpent hogstfelt, men stien var godt merket og synlig. Endte opp på et åpent område på en åskant med utsikt over Tjølling. Skrev meg selvsagt opp i boken i postkassa. Ble der ikke lenge. Regnet og vinden hadde økt på, så det var ganske så utrivelig.
Besluttet å gå tilbake via hogstfeltet. Gikk rett over det. Vasset i greiner og kratt. Ikke helt ufarlig. Kom inn på den traktorveien som jeg tok av fra mot utsikten. Fulgte den rett frem til et nytt stiskille. Valgte å ta kjerreveien nedover mot en stor driftsbygning. Passerte den og kom ned på Skuggedalveien. Fulgte den tilbake til bilen.
Fin tur, men den ble litt ødelagt av masse regn. Bildene jeg tok ble fulle av vannflekker. Umulig å holde kameraet tørt.
Noen dager senere tok jeg turen på nytt. Denne gangen i langt bedre vær. Bestemte meg for å utforske noen av de mange sti mulighetene som fantes i området.
Denne gangen tok jeg opp til høyre og ikke rett frem mot akebakken. Fulgte en delvis oppmerket sti gjennom fin skog. Kom ned til den store driftsbygningen som jeg hadde passert på andre siden av den på forrige tur. jeg fortsattte opp i skogen og kom ut i traktorveien som førte mot utsikten. Gikk samme sti som sist. Utsikten var mye bedre enn sist. Været var klarere og jeg kunne se helt ut i havet.
Etter en liten pause på toppen, tok jeg en liten runde i området, hogstfeltet. Hadde tenkt å krysse det og komme inn på samme sted som sist, bare litt mer til høyre. Det ble det ikke noe av. Oppdaget merking på hogstfeltet. En rekke hvite bånd på grener over feltet, lokket til etterfølgelse. Det var lett å følge de hvite bånden slakt nedover i feltet.
Kom snart ned til skogkanten. En fin rekke med lauvtrær dannet en tett vegg foran meg. Til venstre så jeg en sti som gikk inn og opp i skogen. Den fulgte jeg. Vakkert. Endte opp nede ved steinbruddet ved Skisaker. Fulgte veien langs steinbruddet mot venstre. På høyre side av veien sto mange fine steinskulpturer stilt ut. Mange vakre fasonger, kvaliteter og uttrykk. Ambefaler deg å ta en tur dit for å bare se på utstillingen. Jeg har vært der flere ganger før og nytt synet.
Fulgte Håkestadveien et stykk mot venstre. Tok en liten avstikker opp i lia, men fant fort veien tilbake. Var ufremkommelig på grunn av steinbruddet. Det har erobret mer og mer av området.
Det skal være rester etter gravrøyser og gravhauger i området.
Tok av inn mot steinbruddet på Håkestad. Fulgte veien så langt jeg kom, før det sto at det var ulovlig å gå lenger uten tillatelse. Tok en smal vei innover mot høyre og mot Håkestad gård. Ved et plantefelt for gran, tok jeg stien opp til venstre. Fulgte åkerkanten, passerte en gravemaskin og en rasteplass. Så gikk stien inn i skogen. Litt lenge fremme, opp og til høyre kom jeg inn på samme sti som forrige tur. Fulgte stien til toppen og tok en utydelig sti inn mot høyre. Fulgte den et stykke. Så mange flotte figurer på stammer og stein. Moret meg med å ta bilder av dette.
Vagte å ta til høyre og ut av stien, inn i skogen og tok meg nedover i terrenget. Kom ned på stien som førte mot akebakken. Der gikk jeg opp og videre inn i skogen. Fulgte en oppmerket sti. Stien kom ut på den samme åpne plassen som jeg tok av til høyre litt tidligere, bare litt mer til høyre. Snudde og gikk tilbake til akebakken.
Fra akebakken gikk det en sti rett frem og inn i skogen. Den fulgte jeg. Tok så en sti merket med hvite bånd over en åpen slette og inn i skogen igjen. Fulgte en dårlig sti tilbake til bilen.
Leste at det var funnet fler spor etter svundne tider i Håkestadområdet.
For å se bildene trykk på tidsangivelsen under FB bildeinnlegget.
«I forbindelse med utvidelsen av et steinbrudd på Håkestad ble fredningen av en gravhaug hevet. Haugen og området omkring steinbruddet var tidligere befart av Chr. Keller. Utgravningen viste at gravhaugen var ca. 10 mi diam og største hØyde nå var ca. 1 m Haugen hadde vært utsatt for et plyndringsforsøk, men dette hadde så vidt en kunne konstatere ikke ødelagt noe gravanlegg. I haugens N-lige halvdel fantes et leirkar med brente bein og en beinkam og det ble funnet 5 hele og fragmentariske fibler av bronse. Spredt i brannflakets NV-del fantes en konsentrasjon av brente bein, sammen med en del grove uornerte leirkarskår og et jernfragment. Spred i brannflaket fantes skår av grov uronert keramikk og biter av brente bein. I haugfyllen og i sandlaget under gravhaugen fantes en del artefakter og avslag av flint og stein. Disse å stamme fra en eller flere boplasser som må ligge i nærheten av gravhaugen.»
Koste meg virkelig på disse turene og kommer helt sikkert tilbake. Ta turen du også da!
Legger ved bilder fra turen. Ikke alle like fine på grunn av vannskader, men de forteller deg litt om området.
Føler at jeg har fått et ganske god kjennskap til området etter disse turene. Det er helt sikkert mer å utforske på neste tur.
For å se bildene trykk på tidsangivelsen under FB bildeinnlegget.
Besøk siden min på FB, På tur med Synnøve
Synnas turmagi 