
«Å ønske et liv uten trapper, uten åser og fjell er å ønske et fargeløst liv uten gleden av å reise seg av egen innsats!»
Mehmet Murat ildan
I følge værmeldingen skulle det slutte å regne midt på dagen sist tirsdag (14.01). Dermed tok jeg sjansen på at det stemte, og kjørte til Ryksåsen. Den befinner seg på grensen mellom Tønsberg (gamle Re/Våle) og Holmestrand. Hadde lest at det var en fin tur rundt og over denne åsen.
Fra RV 35 ( Bispeveien ) tok jeg av inn på fylkesvei 314 mot Holmestrand. Kjørte ca. 2 km og tok av mot venstre inn på veien mot Barkost/Kleven.
Snaut 100 meter inn på denne veien er det en liten parkering til høyre. Der parkerte jeg.
Ikke regn, men litt grått på turen. Solen var litt fremme gjennom lett dis på slutten av turen. Fin tur i vakker blandingsskog. Særpreget.
Området har nettopp blitt naturreservat, 1.422 dekar. Det heter Ryggåsen naturreservat. Fredningen kom til etter forslag fra 4 grunneiere. Ved å komme med et slikt forslag kunne de påvirke forskriftene for reservatet.
Det betyr at det kan gjøres fælt lite – det vil si ingen verdens ting – uten Fylkesmannens skriftlige godkjenning.
Det heter i Forskrift om vern av Ryggsåsen:
«Området har et stort nett av merka stier som brukes til turgåing, sykling og hesteridning. Veiene, merka stier og skiløypa i området kan benyttes og vedlikeholdes som tidligere. Det samme gjelder bruk og vedlikehold av jakttårn, mobilmast og hytte. Det åpnes også opp for oppføring av branntårn, utsiktstårn og gapahuk etter søknad til Fylkesmannen».
Turistforeningen har merket stiene godt med stedsanvisning til toppene på åsen. Jeg våget meg selvfølgelig litt utenfor disse. For meg blir det litt mer spennende. Mange flere stier å utforske i området, så det blir helt sikkert flere turer. Tror det er magisk der til våren, når løvet spretter og markblomstene blomstrer, hvitveis, blåveis, bekkeblom med flere.
Møtte en hyggelig mann som jeg slo av en liten prat med. Møter ofte hyggelige mennesker når jeg er ute på tur. Er sikkert påvirkningen fra omgivelsene som gjør oss mer åpne og rause med.
Turen ble på 7,5 km. Blir ikke de vakreste bildene mitt i januar uten snø, men synes at jeg har fått med meg særpreget i omgivelsene. Du kan se noen av bildene som jeg la ut på tursiden min på FB:
https://www.facebook.com/turmagi/
For å se bildene trykk på på onsdag, under «På tur med Synnøve» i vedlegget.
Ryggsåsen har middels rik berggrunn og ganske forvitret rombeporfyr-bergarter. I steinete lisider, langs knauser og under bergvegger er det rik edelløvskog med ask, spisslønn, alm og lind. Innimellom på fuktigere områder finner man svartorsumskog. Ellers er området preget av bøk.
Den tette bøkeskogen har lite undervegetasjon, men noen steder finner man blåveis, andre steder er det gresset smyle som dominerer på bakken. Bøkeskogen finnes også i rein, ustabil rasmark, en utforming som er svært sjelden i Norge. Bøkeskogen er preget av småvokste, krokete bøketrær. Alderen varierer fra mange relativt unge trær i sør, til eldre trær på kanskje over 100 år i toppområdet i nord.
I Rygsåsen er det er et rikt fugleliv, også storfugl. Der er også elg, hjort og rådyr.
Tenk at for 10.000 år siden var Ryksåsen bare et lite skjær i vannskorpa, og vannet skvulpa rundt her. Og for snart 1.000 år siden kunne vi sett baglere og birkebeinere slåss nedpå slettene her.
Det har vært en del diskusjon om navnet til Ryksåsen. Her er litt fra språkrådet:
Med henvisning til Språkrådets navnesak 2014/03 «Avklaring av skrivemåten for stedsnavn i Holmestrand kommune – Ryksåsen/Ryggsåsen», heter det:
«I forbindelse med etablering av et verneområde har Kartverket reist formell navnesak på naturnavnet Ryksåsen/Ryggsåsen i Holmestrand kommune. Kommunen har hatt saken på høring, og har sendt sin egen og innkomne høringsuttalelser til stedsnavntjenesten.
Høringsuttalelser:
Botne historielag skriver at navnet kommer av ordet rauk ‘kornnek satt opp til tørk’, slik at Ryk- blir den riktige skrivemåten. Også Våle bygdebok forklarer navnet på samme måte.
Grunneierne Synnøve og Paul Andersson skriver at de og tidligere grunneier har vært kjent med uttalen Ryk og Ryksåsen. De tror likevel det er åsryggen som ligger til grunn for navnet. Botne og Hillestad bondelag ønsker skrivemåten Ryksåsen, og viser til bygdeboken fra 1960.
Holmestrand kommune ønsker skrivemåten Ryksåsen.
Konklusjon:
Herredsregisteret har registrert uttalen /ry:ks´åsən/ fra 1941. Ryk finnes som gårdsnavn i Re og i Ryksåsen i Ås. Gårdsnavnet forklarer Norske Gaardnavne av ruk ‘Stak af Kornband’.
Med bakgrunn i denne uttalen, sannsynlig betydning av navnet og de lokale ønskene tilrår vi skrivemåten Ryksåsen».
Altså: Ryksåsen er navnet Kartverket bruker. Andre navn som brukes er Ryksås, som i Søndre Ryksås og Nordre Ryksås, og Ryggsåsen – som fortsatt er navnet på naturreservatet.
Her er min turbeskrivelse:

Etter ca 30 meter opp fra parkeringen gikk jeg rett frem i krysset. Veien til høyre går opp til et utkikkspunk. Jeg kom ned derfra på veien tilbake.
Spennende og variert tur. Litt isete noen steder. Glad jeg hadde piggsko. Litt vann på stien noen steder, men det gikk fint å gå på siden av stien forbi vannet. Likevel, lurt å ha gode sko, så slipper du å bli våt på beina.
Fulgte vestsiden av åsen gjennom en relativt åpen blandingsskog. Passerte flere stideler som var merket Søndre eller nordre Ryksåsen. Jeg gikk bare rett frem. Ville ta toppene på tilbakeveien. Omtrent rett under nordre Ryksåsen skal det gå en sti til venstre. Følger vi den, vil vi komme opp på Karlsrudåsen. Denne lille åsen har flott utsikt mot åsene i Hof og Skrimfjella. Jeg glemte å se etter den. Skal finne den på neste tur. Må ha med meg denne utsikten.
Svært beroligende og vakkert å gå gjennom den magiske skogen. Gjorde ingenting at det var en grå og fuktig januardag uten tegn til snø. En oppplevelse å se alle de mange forvridde trestammene. De dannet de mest kunstneriske figurer. Vakkert med irrgrønn mose på trestammene og steinene langs stien.
Gikk gjennom et hogstfelt og kom ned i et stikryss. Veien til venstre går tilbake dit jeg kom fra i en stor bue. Skal prøve denne stien en annen gang.
Jeg gikk til høyre og kom inn på en bred islagt vei. Der så jeg en umerket sti opp til høyre. Den måtte jeg utforske. Kom opp til noe som så ut som et gammelt steinbrudd. Jeg gikk over det og fant en sti skrått mot venstre. Det var en annen sti som gikk rett frem. Den får jeg prøve en annen gang.
Kom ut på en ganske bred sti som jeg fulgte mot høyre. Tok en avstikker ut mot åskanten med litt utsikt ut mot åpent landskap nedenfor. Under meg løp tre rådyr. De var sikkert blitt skremt av min ikke helt stillferdige ankomst.
Fulgte den forholdsvis brede stien, traktorveien et stykke. Fulgte så en blåmerket sti oppover mot toppen av åsen. Nå fra østsida av åsen. Etter litt stigning kom jeg til et stidele. Så på kartet at stien til venstre gikk over åsen mot den søndre toppen. jeg bestemte meg for å ta en avstikekr rett opp, slik at jeg fikk med meg åsens høyste punkt. Nesten oppe gikk det en umerket sti mot nord langs kanten av åsen. jeg fulte den et stykke, til jeg forsto at jeg var rett under toppen. Gikk derfra i terrenget, uten sti opp til utkikkspuntet ved toppen som ligger i Holmestrand kommune. Så ikke stort. Til det var skogen for tett og høy.
Derfra gikk jeg ned på hovedstien mot vest. Til høyre lå et sammenrast utkikkstårn. Rett ved det skal det være en liten varde som markerer toppens høyeste punkt på 244 moh. Den ble jeg ikke oppmerksom på før jeg var hjemme og leste om toppen. Toppen var skiltet med 240 moh.
Gikk tilbake til stidelet mot søndre Ryksåsen.
Da stien flatet ut her på den mellomste av Ryksåsene, så jeg en sti mot høyre. 50 meter unna står en forlatt og forfallen jakthytte, som kunne vært et flott utsiktspunkt uten skogen foran.
Kommer til en mobilmast på høyre side av stien. På stien der er et gammelt skilt på et tre til venstre som viser det høyeste punktet her, en tue ca. 225 m.o.h. Dette var faktisk det høyeste punktet i gamle Våle kommune, før den slo seg sammen med Ramnes til Re, men har neppe vært påvist før i 2010.
Videre, snaut 100 meter er det en fin liten bålplass med god utsikt over Våle og landsbygda i øst. Her er fri sikt helt ut til Oslofjorden. Jeg må altså helt innerst i Re, på grensa til Holmestrand, for å se helt ut til Tønsberg-kysten. Nå er jeg i Tønsberg kommune. Det er rett etter et sva. Dessverre feil høydeanvisning på denne toppen. Det sto 240 moh, mens det skulle ha stått 219 moh.
På høyre side av stien er det skiltet sti til jettegryter. Jeg så to. De er gravd ut av roterende stein og smeltevann da siste istid tok slutt. Spennende og spesielt å finne jettegryter på toppen av en ås.
Passerer stier som går til høyre flere steder. De går ned på vestsiden av åsen til stien jeg startet turen fra. Fint at det er mulig å føge stier som er både korte og litt lengre, men samtidig fører til fin utsikt.
Kom etter en liten nedstigning, inn på en ny sti som gikk oppover igjen. Godt merket til Søndre Ryksåsen. Kom til en flott nyoppført gapahuk. Fra den var det ryddet i skogen, slik at utsikten mot Tønsbergfjorden var upåklagelig. jeg så ikke så mye på grunn av disig vær. Men fantasien min er godt inntakt.
Gapahuken har Kleven velforening stått for med dugnadsinnsats og midler fra Sparebankstiftelsen. Det er ikke lov til å så mye som å knekke en kvist i naturreservatet. Derfor har dugnadsgjengen i Kleven velforening sørga for en stabel med ved til varme og grilling i gapahuken.
Enda en flott utsikt fant jeg kort tid før jeg var tilbake ved utgangspunktet. En liten sti går ut til punktet som har flott panorama syd- og østover.
Den siste biten går ganske slakt ned gjennom bøkeskog og til sist bratt ned mot parkeringen.
Det må sies at den sydlige Ryksåsen alene er verdt en tur, og den kan du gå opp og ned på kort tid, inklusive beundring av utsikt. Ønsker deg en flott tur. Det hadde jeg.
Besøk gjerne siden min på FB, På tur med Synnøve
https://www.facebook.com/turmagi/