Ulfsbakk og Salsås

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

HØSTAKKORD
Et vissent blad
henger i en kongrovev
og hvisker
ordløse ord
til natta og vinden.

Og himmelen ånder
nordlys og frost
over en enslig fugl
som flyr mot sør under stjernene.

Vær stille
der du vandrer,
ti evigheten hvisker.

Hans Børli

 

Hyggelig å ha besøk og få turfølge. Så jeg og min bror la ut på tur i går også. Denne gangen gikk turen til Ulfsbakk og Salsås. Det er et flott område som kan by på mange fine naturperler. Stiene er godt merket og lette å ta seg frem på. Jeg har hatt mange fine turer i dette området.

Kjørte RV 302 / Brunlanesveien fra Larvik, til vi kom til avkjøringen merket til Ra Ungdomskole. Ved avkjøringen her er det en Rema 1000 butikk. 400 m etter avkjøring  er parkeringsplassen for Ra Ungdomskole, på venstre side av veien. Her er det god plass for parkering. Det er også mulig å parkere litt lenger inne i veien. Vi kjørte innover, og parkerte innerst i veien. Kjør forsiktig, om du kjører helt inn. Det var store hull i veien.

Langs denne veien ligger Veldre naturminne, sør som er et vernet område.

Veldre naturminne ble opprettet i 1977, og består av to adskilte områder, et mindre i nord og et større i sør. Den søndre raryggen er kraftigst og mest markert. En to- eller flerdeling av raet er typisk for midtre og søndre Vestfold.

Da isbreen som dekket Norge gjorde noen forbigående stopp i tilbaketrekningen, la den igjen en rygg av grus og store steinblokker i Veldre. Dette skjedde for 10-11 000 år siden. Veldre naturminne er en del av moreneryggen Vestfoldraet, dannet ved slutten av siste istid. Vestfoldraet går fra Horten i nord til Mølen i sør. Begge områdene i Veldre naturminne har en overflate dominert av til dels svært store steinblokker. Steinblokkene består for det meste av larvikitt.

Bøkeskogen i naturminnet er tett og gir mye skygge. Om våren blomstrer hvitveisen før bøketrærnes løv stenger sollyset ute. Senere på året kommer skyggetålende arter som tannrot, skogbingel, myske og lundrapp. Deler av naturminnet er rikt på bregner. Bokfink og bøksanger er karakteristiske fuglearter i bøkeskogen.

Formålet med fredningen er å bevare et særpreget geologisk og botanisk interessant parti av Vestfoldraet, med tilhørende spesielle plante- og dyreliv.

https://www.ut.no/kart/

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Fant litt om Ulfsbakk på en FB side, Ulfsbakk. Her er noe av det jeg fant.

Ulfsbakk eller Ulfsbakktjønn som det også heter er et vann som ligger vest for Veldre og nord for Salsås. I 1885 ble Ulfsbakk tatt i bruk som drikkevannskilde, og i 1925 ble Langevann koblet sammen med Ulfsbakk via Langevannstunnelen. Farriseidet og noen andre områder rundt Langestrand hadde vann fra Ulfsbakk helt fram til 1985/86. Men etter dette ble de koblet på vannledningen fra Farris.

Ulfsbakktunnelen/Langevannstunnelen er ca. 500 meter og går inn til Langevann. Ulfsbakk er en reserve drikkevannskilde for områder som i dag har Farrisvann som drikkevann.

Ulfsbakk ligger 135 m.o.h, den største lengden er 750 meter, og den største bredden er 700 meter. Arealet er 271.000 m2. Gjennomsnittsdypden er 3,6 meter, og det dypeste stedet er 35 meter. Omgivelsene rundt vannet består vesentlig av løv og barskog.

Øyer
Det er to små øyer i vannet. De eies av Larvik kommune og har gjort det siden de oppstod ved oppdemmingen av vannet på slutten av 1800- tallet. De blir klat Storeøya og Lilleøya.

Fugleliv
I områdene rundt Ulfsbakk finner vi spurvefugler, trostefugler, hakkespett, kattugle, kråkefugler og rovfugl som hauk. I tillegg har det også vært observasjoner av ørn i området. Med andre ord er mange arter representert i området på grunn av rik tilgang på mat, hekke og reir muligheter.
Hakkespett Kattugle Gråspurv

Pattedyrobservasjoner
Bever holder til i Ulfsbakk blant annet ved den gamle pumpestasjonen, hvor det finnes ei stor og fin beverhytte. Beveren trives godt i området da den har tilgang på byggematerialer som friske skudd og trær i alle størrelser. Ulfsbakk har også forbindelse med andre tjern via bekker og myrområder. Beveren har flere ganger demmet opp og satt store områder under vann. Det er også hare, rev og rådyr i området. Elg har også vært observert. I langevannstunnelen har det blitt oppdaget en sjelden flaggemusart, derfor ble tunnelen stengt for at flaggermusene skulle være i fred.

Amfibier og krypdyr
Av amfibier finnes det padde, frosk og salamander.
Av krypdyr finnes det huggorm, stålorm og firfirsle faktisk.
Hvis du går en tur i Ulfsbakk en varm sommerdag burde du se opp for huggorm. Det er farlig hvis du blir bitt!

Fisk
Jeg har fisket i Ulfsbakk noen ganger, og da har jeg fått fisk. Fiskeslag i Ulfsbakk er abbor (tryte) og noe ørret. Det finnes også ål?

Planter i og rundt vannet
Av planter i vannet finnes det vannliljer og flere type siv. Rundt vannet finnes det flere sorter gress, siv, bregner, flere forskjellige markblomster og lyng.

Trær i vannkanten
Furutrær vokser helt ned til vannkanten. En del bøk, or, bjørk og hassel finnes også.

Ph
Ph er en måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger. En nøytral løsning har verdi 7, i en sur løsning er verdien mindre enn 7, i en basisk løsning en verdien større enn 7. Ph verdien av de vannprøvene vi tok i Ulfsbakk, viste en verdi på 8.

Insektliv
En insekttype i vannet er vannfluer.
Andre insekter som er viktige for fisken er fjærmygg, døgnfluer, vårfluer og øyenstikkere.
Noen insektstyper rundt vannet er øyenstikker, mygg og knott, biller, maur, bier og humler.

Vannkvalitet
Vannkvaliteten er normalt god og vannet fungerer som reservedrikkevannskilde.

Humus
Vannet er klart og inneholder lite svevepartikler. I bunnen av vannet er det litt gress, litt gjørme og ganske mye greiner.

Siktedyp
Vi brukte sekkeskive og vi så den klart og tydelig på en vanndypde ca. 2 meter fra flåta. Dette tyder på en normal god vannkvalitet. Gjennomsnittsdypden på hele vannet er 3,6 meter, og det dypeste stedet er 35 meter.

Vannstand
På det tidspunktet vi var ved Ulfsbakk var vannet normalt for årstiden etter snøsmelting. Generelt vil vannstanden være avhengig av årstid og nedbørsmengder.
Kultiveringsarbeid?
Kultiveringsarbeid i ferskvann består normalt av kalking og oppfisking av abbor for senere utsetting av ørret. Det er ikke foretatt noen former for kultiveringsarbeid i Ulfsbakk.

FlaggermusUlfsbakktunnelen, eller Langevannstunnelen som den også kalles, er et av områdene hvor flaggermus holder til.
Etter at den ikke er i bruk lenger, har den blitt tilholdssted for flaggermus i vinterdvale, blant annet den sjeldne bredøreflaggermusa (Barbastells barbastellus). For å ivareta denne overvintringsplassen er tunnelen stengt for ferdsel mellom 1. oktober og 15. mai. Stengningen er et samarbeid mellom grunneier, Larvik kommune og Norsk Zoologisk forening.

Her er en video fra tunnellen og en artikkel om en tur dit:
 https://www.youtube.com/watch?v=tUb0-LUwVG8

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Vi  gikk skrått over den store sletta innerst i Ulfsbakkveien.  Her er det tilrettelagt med gapahuk og er et mye brukt område for både barnehagebarn og skolene i område. ( Sky barneskole og Ra ungdomssskole).

 Vi gikk stien langs østsiden av Ulfsbakktjønn (eller tjern). Stien gikk langs foten av Ingriåsen. Det er en topp på 181 moh. I denne åsen skal mestertyven Ole Høyland ha hatt en hule, der han gjemte seg og oppbevarte tyvegodset sitt.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_H%C3%B8iland

 Ved masteberget var det en flott gapahuk. den er satt opp av elever ved ungdomsskolen. De har også satt opp gapahuken ved Bakkanethønn og på Salsås. Les om det her:

https://www.op.no/kultur/gir-ly-rundt-ulfsbakk/s/1-85-5610619

Vi fulgte stien videre og gikk under Storrønningsåsen. På åsen ligger Sportskapellet som ble bygd i 1964 med Gunnar Holtskog som initiativtaker og pådriver for dugnadsinnsats.  Flott utsikt fra toppen. Den enkleste adkomsten er fra parkeringsplassen ved Ingri ovenfor Sky skole. Derfra er det en snau halvtime å spasere opp.  Fra stien der vi gikk, kunne vi  ha kommet til kapellet ved å følge stianvisninger. Det var flere alternative ruter opp.

Andaktene holdes av prester og legfolk. Foreninger fra hele distriktet bytter på å ha kapelltjeneste med bl.a. servering av nystekte vafler til sosialt samvær i peisestuen etter andaktene.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Vi fulgte stien nordover til krysset opp mot Bakkanetjønn. På toppen kunne vi ha gått tvers over og kommet ned til Bakkanetjønn. Vi gikk ned en bratt kleiv og opp til tjønna fra bunnen.

Bakkanetjønn er et litet skogstjern. Det er ett av flere små tjern om er demmet opp av Vestfoldraet.

Bakkanetjønn er et næringsfattig skogstjern som har en naturlig lav pH på ca. 4,2 – 4,5. Vannets areal er på ca 140 da. Bakkanetjønn blir årlig kalket for å nå en gunstig pH på 6.0.Vannet har et størstedyp på 14m og en gjennomsnittsdybde på 6m. De viktigste næringsdyra for fisken er: Fjærmygg, døgnfluer, vårfluer og øyenstikkere. Vannet er ikke selvproduserende da det ikke finnes god nok gytebekk. All ørret blir satt ut av LFF. Kultiveringsarbeidet ble startet i 1991 da det ble skrevet kontrakt med grunneier. Sommeren 1992 ble vannet for første gang kalket med 3,5 tonn krittkalk og på høsten samme år ble de første 400 stk ensomrige og 100 stk tosomrige ørretene satt ut. Det har blitt satt ut fisk hvert år, bortsett i fra 1995. Nå blir det stort sett satt ut fisk hvert andre år. Avhengig av hva som er fisket opp.

Adkomsten rundt vannet er relativt god. Det er myr i nord og sørenden som det kan fiskes fra og på midten av vannet finnes en steinknatte som gjør at man dekker midtre og nordre del av vannet. Det er skog helt ned til vannkanten mange steder. Ørreten er i hovedsak småvokst, men det finnes eksemplarer på 30 cm.

 

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Fra bakkanetjern tok vi retning mot Salsås. Stien var bred og fin med store heireste tre langs stien. Vakkert og ganske trolsk.

 Fra toppen kunne vi nyte en flott utsikt ut over omlandet sør for åsen. Vi så ut over Larviksfjorden i øst, og videre ut mot Svenner. Videre vestover fra Rakke og helt ut til Jomfruland. Alt dette kan beskues fra rasteplassen rett før selve toppen av Salsås.

Både underveis og på toppen, er det tilrettelagt for å kunne tenne bål. Det er også en liten gapa-huk på toppen.   Selve toppen som ligger litt  nordover er på 220 moh.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Vi tok veien ned på østsiden av toppen. Tok så stien mot Ulfsbakk og gikk et stykke langs vannet. Vakkert med de fortsatt gylne høstfargene som kranset stien.  Heldige de som har robåt liggende for å komme seg ut på vannet. Vi så flere båter og kanoer  rundt vannet. Så tok vi en sti på skrå innover og endte opp der vi hadde parkert. En herlig tur i vakkert høstvær.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

https://kart.1881.no/?query=Ulfsbakktjern,%20Larvik%20(Tjern)

 

Turen ble på ca. 6 km.

 

 

 

 

2 kommentarer om “Ulfsbakk og Salsås

  1. På toppen av salsås er det en morenerygg,den er ikke blitt påvirket av havet..slik resten av raet er.den ligger over marin grense som man sier,
    Marin grense er ca på 175 over havet i Søndre Vestfold.
    Mvh Terje Akselsen

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.