Hemskilen

I dag morges gikk jeg en liten tur rundt Hemskilen på litt over 5 km. Det kjennes godt å bevege meg. Operasjonssåret er bedre etter turen, så for meg er det klart at bevegelse i ulendt terreng er den beste medisin for kroppen. Det verste er å sitte inne og vente på at alt skal bli bra. Det har ikke jeg noen tro på. Klart at jeg må ut «når alt håp er ute».

Jeg tok det med ro og unngikk klatring og balansering på steder der jeg kunne falle. Litt hensyn må jeg ta til kroppen. Vil ikke risikere å bli satt tilbake og kanskje ikke klare å gå ute slik jeg gjør nå.

Det er en fin dag, litt skyet, med passe turtemperatur. Gleder meg til mange slik dager fremover.

Denne turen, i ulike varianter, har jeg tatt mange ganger, til alle døgnets tider, og ved alle årstider og værforhold. Det er et fuktig område, så har det vært mye regn, er det lurest å bruke gummistøvler. I dag gikk det fint med joggesko uten å bli særlig våt.

Hemskilen naturreservat ligger på grensen mellom Larvik (tidligere Tjølling kommune) og Sandefjord. Det er ett av de største og viktigste naturreservater i sitt slag i Vestfold.

Det er på 335 dekar. 215 dekar er brakkvann samt sjøvann.

Det har et særskilt rikt og interssant fugleliv, vegetasjon og annet dyreliv.

Formålet med Hemskilen naturreservat og fuglefredningsområde er, ifølge verneforskriften:

”Å bevare et spesielt våtmarksområde, på land og i sjø, med det naturlig tilknyttede plante- og dyreliv. Reservatet er egenartet ved å ha særlig verdi som beite- og oppvekstområde for vannfugl i hekkesesongen, og som beite- og hvileområde for vannfugl på trekk. Formålet med fuglefredningsområdet på de tilgrensende arealer er å ta vare på fuglelivet og fuglenes livsmiljø. Arealene med fuglefredningsområde har særlig verdi som beiteområder for ender og gjess og vil bidra til å hindre forstyrrelse av fuglelivet i reservatet”.

https://www.visitnorway.no/listings/fuglekikking-hemskilen-(p-plass)/184443/

Hemskilen består av en smal elve/bekkemunning med tilligende strand- enger samt utenforliggende gruntvannsområde (brakkvann) En del rør- skog forekommer. En del vade- og sumpfugler hekker i området, men dets største betydning er som rasteplass og beiteområder for ender og vadefugler. Området er dessuten et av de viktigste tilholdssted for heire i Vestfold. Gammelt kulturlandskap holdes i hevd ved beiting i deler av området. Geologisk er området i en oppgrunningsfase med påfølgende gjengroing. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og verne om et spesielt rikt og interessant fugleliv, vegetasjonen og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området

Trym Eirik Grytten og Martin Karlsen skrev dette leserbrevet for noen år siden i Sandefjords blad

 Som to førsteklassinger på Sandefjord videregående skole er vi svært opptatt av å bevare det biologiske mangfoldet. Vi vil at Hemskilen naturreservat blir bevart slik det er i dag fordi Hemskilen er viktig for det mangfoldige fuglelivet vi har lokalt. Naturreservatet ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord og er et hjem for en svært variert fuglebestand. Noen av disse fugleartene er sterkt utrydningstruede og er spesielt avhengig av det som Hemskilen har å by på av naturlig våtmarksmiljø.

Et eksempel på en fugleart som er svært sårbar i naturreservatet er Vipe. Hemskilen er et spesielt sted for denne fuglearten fordi Vipen hekker og finner mat i dette viktige området. I tillegg er Hemskilen et egnet våtmarksområde for Vipen. Den er nylig blitt oppjustert fra nær truet til sterkt truet på Rødlista over truede arter. Det finnes også mange andre truede fuglearter i området, som for eksempel Brushane, Dverglo og Dobbeltpekkasin. Alle er avhengig av det mangfoldige livet vi finner i Hemskilen i dag.

Hemskilen naturreservat er kanskje ikke så kjent av mange i Sandefjord og Larvik, men er likevel et svært viktig område. Mange andre områder blir dessverre prioritert foran Hemskilen naturreservat og det er lite oppmerksomhet rundt den store betydningen naturreservatet har for miljøet vårt lokalt.

Vi er opptatt av at det er viktig å beholde Hemskilen slik det er i dag, uten forurensning, støy, hytteutbygging og påvirkning fra ytre miljøer. Hemskilen naturreservat må fremdeles vernes slik at dyrelivet kan blomstre og utvikle seg til nytte for også den fremtidige generasjonen som vokser opp.

Legger ved forvaltningsplan for Hemskilen:

.

Som du kan se på de vedlagte turkartene mine, er det flere muligheter jeg kan gå. Uansett hvilken vei jeg velger er det et vakkert og fredelig område. Ikke ofte at jeg treffer andre på mine vandringer rundt om i reservatet. Kanskje jeg går tur på tidspunkt som ikke passer andre. Det er i alle fall tydelige stier rundt i området.

Det er mulig at du vil møte på kuer inne på området. Pass deg for de elektriske gjerdene og test dem for strøm før du tar deg over. Grunneierne ønsker oss velkommen inn.

Møtte noen grunneiere for noen år siden på området. De kunne fortelle at kuene ikke var farlige, men jeg måtte regne med at de fulgte etter meg. Hvorfor? De er rett og slett veldig nyskjerrige.

I dag så jeg bare noen kuer på god avstand. De veksler mellom ulike beiteområder, slik at gresset skal kunne vokse og ha hvileperioder. Selv om kuene var langt unna, studerte de meg  omhyggelig. De lurte nok på hvem jeg kunne være.

Var selvsagt innom Hemsholmen.  Særlig ytterst mot Storøya er det vakkert. Så mange fugler, men de fløy bort da jeg kom. Hadde jeg satt meg ned og ventet, ville jeg sikkert fått mange fine fuglebilder. En annen gang, kanskje.

Jeg tok meg opp på Tangeberget. Selv om det var ganske kronglete å ta meg frem der, så fant jeg mange kulorter. Utrolig hvor de store dyrene klarer å ta seg fram. Kanskje de lar seg styre av nyskjerrigheten også på dette området? Hva vet jeg. Det kan i alle fall ikke være særlig mye mat å jakte på fjellknausene.

Leste at på Tangebergets søndre del er det to mulige gravhauger med grop i midten, diameter ca. 7 meter, liggende like ved hverandre,  På toppen av kollen like i nærheten, ligger mulige rester av en fotkjede av stein rundt et omrotet område, som kan ha vært et kulturminne.

Hadde tenkt meg helt innerst i Spervikbukta, men vannstanden var for høy til at jeg kunne gå tørrskodd. Fant ut at jeg ikke ville gå rundt berget eller gå over det, så jeg snudde. Andre ganger har jeg gått fra Spervikabukta og opp på veien og videre til Sandvika. Ja til og med til Kjerringvik har jeg gått en gang.  Mulighetene er som sagt mange.

Ta deg en tur du også, eller kanskje du kan bli med meg en gang.

Bildene jeg har funnet frem er fra i dag, men også fra tidligere turer, i januar, februar og oktober.