Tur fra Barkevik til Ødegården m.m.

I dag hadde jeg tenk å slappe av siden jeg gikk så langt i går. Det gikk ikke. Jeg blir bare dratt ut …. Det er noe inne i meg som lokker meg. Det lokker med glede, opplevelser og helsebringende bevelgelse. Med andre ord lokkes jeg ut av ren magi.

Endte opp i Helgeroa uten å ha hatt en plan om det. Bilen ville dit, så da fulgte jeg med. Et yrende liv møtte meg. Noen teltet, andre kom i båter eller i bil som jeg. Kanskje noen rett og slett tok seg en søndagstur i nærområdet. Hva vet jeg.

Været var upåklagelig, rundt 20 grader +.

Parkerte på parkeringsplassen i Barkevik og tok bena fatt. Vakkert i Barkevik. Det er et gammelt og idyllisk sted med mye historie. Tar du turen kan du lese om det som foregikk på mange plakater som er satt opp på flere steder langs stiene.

Her er litt fra leksikon:

«Barkevik, område ved Langesundsfjorden i Larvik kommune, Vestfold, 2 km nord for Helgeroa. Barkevik er et tidligere industriområde. Masovn og smie ble anlagt omkring 1740 som filial av Fritzøe Jernverk i Larvik. Ved forrige århundreskifte var inntil 300 mann sysselsatt i jernstøperi, mølle, sagbruk og isblokkproduksjon. All industrivirksomhet ble nedlagt før andre verdenskrig. Barkevik har gitt navn til mineralet barkevikitt.»

Nå er det kun rester etter grunnmurer, fortøyninger og isdemningen igjen. I dag er Barkevik en liten bortgjemt perle til glede for alle oss som finner veien dit.

Jeg tok alle avsikkerne jeg kunne finne. Opp på topper og inn i viker. Det meste av område er friluftsområde og jeg så mange som benyttet seg av det. De badet, hadde ankret opp eller teltet. Og selvsagt mange gikk på tur som jeg.

Vanligvis utenom sesongen kan jeg ha området nesten for meg selv.

Jeg tok to stier som førte til veien ned til Svartebukt havn. Denne veien tar av fra Tvedalsveien som går fra Helgeroa til Landgangen og E18. Oppdaget at jeg kunne ha gått en runde. I stedet gikk jeg frem og tilbake på begge stiene. Det er også mulig å kjøre nesten ned til havna og parkere og komme inn på turstiene derfra.

Stien nærmest Barkevik passerte et idyllisk vann, Bålsrødvannet. Jeg tok også en sti som gikk inn til høyre på denne stien når jeg kommer fra Barkevik. Den gikk i en stor bue og endte brått. Det var moro å prøve å finne min egen snarvei tilbake. Jeg fant en som ga meg litt klatreutfordring og det liker jeg selvsagt.

Norges nasjonalbergart, Larvikitt utvinnes i steinbruddene omkring Larviks-distriktet. Steinen er en stor eksportvare over Larvik Havn, den skipes ut over havnen i containere og som bulklaster på skip og lektere. Årlig eksportert steinvolum kan strekke seg opp mot 1 million tonn.

Bi-produktet ”Skrotstein” (også kalt ”Storstein”) fraktes på lektere til Europa til bruk i moloer og havneutbygginger – og for erosjonssikring av kystlinjer.

Stema Shipping AS (Norsk Stein) opererer eget anlegg for steineksport i tilknytning til Svartebukt havn.

Stiene var omkranset av blomster, liljekonvall, maria nøklebånd, orkideer og mange flere.