I natt ble det i minste laget med søvn. Våknet i ett tiden og så denne nesten fulle vakre månen. Jeg elsker månen og tar utallige bilder av den. På en merkelig måte underskreker den naturens magi og viser meg uendelig mye vakkert. Når det er fullmåne prøver jeg alltid å få den med meg, selvfølgelig foreviget med kameraet mitt. Gleder meg til i kveld for da er det fullmåne. Håper jeg klarer å fange den, i det den stiger over horisonten denne gangen også.
Litt før fem våknet jeg av at solen lyste opp soverommet mitt. Den var ganske disig, men uendelig vakker. Bare se her:
Hvem kan vel sove mer etter en slik opplevelse? Ikke jeg.
Klokken fem var jeg på Skjellvika. Denne gangen tok jeg Skjellvikastien nord for parkeringsplassen på Sjellvika. Skjellvika ligger på Østerøya i Sandefjord. Du kommer dit ved å følge Fv 265 og ta av til til venstre inn Skjellvikaveien.
Det er en blåmerket sti her. Jeg fulgte den bare delvis. Gikk så nær vannet jeg kunne. Ikke lett fordi det er mange hytter i området. Lettere på andre årstider enn sommer. Nå er mange på hyttene sine og det er ikke så lett å gå rett forbi. Fulgte strandlinja helt inn i Røysebekkkilen. Derfra fulgte jeg sti til første hus på andre siden av bekken. Klatret opp på en topp, ingen sti med god utsikt over fjorden.
Fulgte blåmerket sti tilbake, men tok en mindre vei rett frem der veien som heter Hagaløkka tok en brå sving i en bakke inn til hus nr. 21 -29. Fulgte denne veien til veis ende og fant en sti som gikk ned til den blåmerkede stien igjen.
Nesten tilbake ved parkeringsplassen fulgte jeg Skjellvikastien opp mot venstre. Mange flotte hyttepalasser langs hele ruten. Fant en sti som gikk opp på en topp og deretter klatret jeg ned på en annen sti og endte opp ytterst på neset der jeg så over til holmen Møyern. Rundet neset og var tilbake i Skjellvika.
En herlig tur på mange ulovlige stier. Tak sjansen siden det var så tidlig. Tror ikke at jeg fostyrret noen. Anbefaler at du venter til høsten med å gå samme rute som jeg. Det går fint an å følge den blå merkede ruten i stedet.
Flott himmel til tross for at det regnet litt. Tilsammen gikk jeg ca. 6 km. Turappen min streiket. Sikkert fordi jeg gikk der jeg ikke burde gå, men skitt au …
Det er noe eget med morgener. Alt er så stille og jomfruelig. Doggen er fortsatt i gresset Solen har enda ikke fått skikkelig tak. Til gjengjeld farger den himmelen vakkert med sine gylne stråler. I dag er vannet blikkstille og speilet de vakre fargene naturen så raust gir oss.
Glad solen vekte meg til en slik vakker dag.
Synnas turmagi 