Styggmann

DSCN1639 – Kopi

 

Beretning fra en magisk tur til Styggmann med min bror Oddbjørn!!!

Jeg har besøk av min bror Oddbjørn.  Det er alltid hyggelig og han blir gjerne med meg på tur. Så i går dro vi til  fjelltoppen Styggmann, 872 moh. som ligger i Skrim.

Jeg har  i flere år tenk å ta turen til Styggmann, men det har av en eller annen grunn aldri blitt noe av. Men nå  endelig  …. var vi på vei.  Må innrømme at jeg gledet meg veldig til denne turen.

 

Jeg har alltid tenkt på fjelltoppen som Styggemann – med e. Men mange fra Sandsvær mener bokstaven e, ikke hører hjemme i navnet og  det er faktisk det som står på kartet. Her kommer jeg til å bruke de to stavemåtene om hverandre.

Litt om Skrim:

Skrim blir av mange kalt Norges minste fjellområde, i alle fall hvis vi ser på mengde snaufjell. Området ligger mellom Kongsberg og Skien. Det er preget av mye barskog, men også litt edelløvskog. Her er områder med både snaufjell og frodige smådaler med bebyggelse.
Skrim er et flott område for turer både vinter og sommer. De to høyeste toppene på Skrimfjellene er Styggemannen, 872 moh og Skrim, 859 moh.
Den Norske Turistforening har flere hytter i området: Darrebu, Ivarsbu, Sørmyrseter, Sveinsbu og Styggemannshytta.

Noen mener at ordet «Skrim» kommer av det gammelnorske «skrim», som er et uttrykk for svakt lys, «skimte fra» eller «vise seg dunkel». Andre mener det stammer fra ordet «skriua». Lokalt het Skrim for «Skreia», som på dialekt ble «Skriua». Dette navnet kan ha sin bakgrunn i at det ofte gikk ras i liene ned mot Skrimsdalen.

Skrim var i tidligere tider et stort seterområde, med aktiv bruk av naturressursene. Husdyras beiting og bondens slått av gras, jakt og hogst i skogen – alt dette formet et variert, åpent og vennlig landskap som var og er innbydende for den som ville legge ut på tur og ønsker  friluftsopplevelser i villmarka. I dag er det ingen aktiv seterdrift, men både velholdte seterhus og maleriske hustufter gir bidrag til opplevelsen for den som ferdes i området og er lydhør for historiens ekko.

Slik kom vi frem:

Vi kjørte til Langlidalen parkering hvor det er god plass til mange biler. For å komme dit kjørte vi til Siljan via Kvelde ( eller du kan velge Vindfjell). Vi kjørte videre inn til Grorud, hvor det er bomvei. Kr.75 å betale med mobilløsning. Kr 100 med faktura. Så fortsatte vi videre langs Myklevannet. Da vi kom til neste bom som er låst, kjørte vi til høyre 100 meter før denne bommen.

Derfra merket sti til Sørmyrseter og videre til Styggmann. Alternativt kan du kjøre helt inn til Sørmyr, vei til høyre fra Mykle. Fra hyttene på Sørmyr går det en sti østover langs Fagervannet, over en liten demning. Der kommer du inn på stien fra Langlidalen.

Se det interaktive kartet her:

http://ut.no/kart/?lat=59.51629&lng=9.6341&zoom=15&setMarker=true

Alternative måter å komme til Styggmann:

Adkomst fra Ravalsjø: Kjør mot Kongsberg, ta av inn mot Heistadmoen militærforlegning og kjør videre inn til Ormetangen p-plass. Derfra er det merket løype opp til Styggmann, forbi Skrimsvann og Urskleiv.

Adkomst fra Skrim S. (hovedparkeringen på Skrim): Kjør rv. 40 til Hvål, sving til venstre og kjør over smal bro, ta til høyre og følg Vestsideveien til trekantkryss på venstre side med skilt som viser til Skrim S. og Omholt kapell. Følg denne veien til bomavgift og diger infotavle på høyre side. Følge veien til høyre opp til Skrim S. parkeringsplass. Herfra går det blåmerket sti til Sørmyrseter og videre opp til Styggmann. Ca. 11 km på merket sti.

Ved parkeringsplassen startet vi fotturen. Til å begynne med var det lett stigning. Vi gikk langs Fagervasselva som nesten ikke hadde vann.  Ved en myr med et lite tjern var det litt fuktig, så vi måtte passe på hvor vi tråkket. Vi passerte en liten demning ved Fagervannets utløp. Vakkert med utsikt innover vannet. Herfra kunne vi følge en sti til Sørmyr.

Flere steder kunne vi se spor etter bevernes aktiviteter.

Etter en stund kom vi opp på et liten høyde og fikk god utsikt over Fagervannet.

Rett før Sørmyrseter deler stien seg. Her er det også mulig å ta turen videre mot Ivarsbu om du ønsker en lengre tur eller en rundtur.

Sørmyrseter. En av hyttene disponeres av DNT og det er mulig å overnatte der.

Se : http://ut.no/hytte/3.1840/

Det er lagt ut en slange i bekken som fører vann til en kran utenfor hytta. Noen sier at vi  skal være noe forsiktig med å drikke vann fra bekker pga fare for harepest. Jeg har alltid trodd at å drikke vann fra bekken er det reneste vannet som finnes. Trist om det ikke er mulig lenger så høyt til fjells.

Vi fylte vannflaskene våre i rennende vann fra bekkene vi passerte. Kroppen trengte mye vann i varmen. At turen var både lang og slitsom gjorde ikke behovet mindre.

Har foresten hørt at det finnes drikkeflasker med filter som renser vannet vi drikker. De koster fra kr. 350 …

Fra Sørmyrseter går stien opp til høyre bak hyttene og inn i skogen. Det er ganske bratt der. Fra punktet på 733 m.o.h  Jotefjell er det flott utsikt mot Styggemann rett fram. Stien går så ned i Lønstøldalen før den stiger igjen den siste biten opp mot toppen.

Flere steder langs stien var det tett i tett med store bregner og på myrene var det  vakker hvit myrull.. Enkelte steder langs myrene  vokste det multer. Vi så noen kart som allerede var begynt å bli røde. Fler steder kom vi over den vakre orkideen flekkmarikåpe.

Stien er godt skiltet. Det er derfor strengt tatt ikke nødvendig med kart. Var likevel glad for at jeg hadde mobil og GPS.

Styggemann er Skrimfjellas høyeste topp. Derfra og ned til Sørmyrseter er det ca 240 meter høydeforskjell.   Enda flere høydemeter å gå fordi vi må ned i bunnen av dalen, forbi den gamle seterstøler fra 1600-1800-tallet, før vi igjen tar fatt på veien videre opp mot toppen.

Etter Jønstøldalen startet turens hardeste parti, opp til toppen av Styggmann. Her måtte vi faktisk noen steder ned på alle fire og kravle oss oppover.

På toppen står det en spesiell steinhytte som ble bygget for brannvaktene i 1927. Hit ble det strukket telefonledning og dermed kunne eventuelle branner i Fritzøeskogene varsles tidlig. Det er mulig å overnatte i denne spesielle hytta på toppen av Skrim. I dag er det mulig å overnatte i hytta og den kan brukes hele året. Den disponeres av Tønsberg og Omegn Turistforening som har spesialnøkkel til hytta. Det koster riktignok 450kr pr. døgn. Den er et kjent landemerke. 

Se mer om hytta : http://ut.no/hytte/3.2098/

Det er et gammelt sagn som forteller at det bodde et troll i Styggemann. Trollet mislikte sterkt at folk rente ned hjemmet sitt, så det lå på toppen for å følge med. Hvis noen kom for nær, kastet den stein nedover mot Sørmyrsætra. Som andre troll var dette trollet også allergisk mot sollys, og da det engang ble overrasket av sol i alt gråværet ble det forstenet på toppen av fjellet. Sett fra sørøst på avstand kan du kan se profilen av den forsteinede gubben der han ligger med nesa i været etter å ha brutt trollregel nummer en: Hold deg inne i sollys.

Utsikten fra toppen er makeløs. Mot sør er det Vindfjelltraktene som dominerer med Norsjø, Mykle og flere andre store vann som naturlige blikkfang. Mot øst dominerer Store Stølevann med Iversbu, men vi får også øye på Oslofjorden i det fjerne, og retter vi blikket mot sørvest kan vi til og med skimte Hvalerøyene langt der ute.

Men det er mot vest og nordvest det mektigste synet åpenbarer seg med Lifjell, Gaustatoppen og Blefjell på rekke og rad. Et eventyrlig panorama som gir oss akkurat den belønning vi fortjener etter oppstigningen til Skrimfjellas absolutte tak.

Styggmann hever seg ikke mer enn 872 m.o.h, men like fullt er det blankskurt snaufjell på Styggemann. Det skyldes absolutt ikke høyden over havet, men dårlig jordsmonn.

Skrim med sine dype og ville skar, stup og ville styrtninger er ganske særpreget for Skrim. En tur opp til Styggemann bekrefter villskapen som rår her oppe. Enten vi bestiger toppen fra øst, vest, nord eller sør, venter det brattheng som må forseres, småvann som må foreviges og vid utsikt som må fordøyes.

Det har skjedd flere tragiske hendelser i Skrim-området. Både i 1894 og på begynnelsen av 1990-tallet forsvant det 6 år gamle gutter. Hans Torske ble ikke funnet før etter et år, mens Mads som var med sin far på fisketur ble funnet omkommet noen dager senere.

Det er skrevet bok om Hans Torske sin forsvinning i 1894.

https://www.adlibris.com/se/bok/gutten-og-fjellet-9788202483098

Her er en beretning som jeg fant på nettet om dette:

Les side 2.

8705 Blinket

Fra toppen kan du ta deg ned og se på vrakdelene etter flyet som styrtet i myra der. Nesten ved toppen,  på nordsida, hvor det flater ut, ligger det rester etter ett fly fra 1. august 1960. Da styrtet et jagerfly fra forsvaret og den 27 år gamle flygeren Finn Erik Andersen fra Oslo omkom.

Jeg er nødt til å fortelle litt om kalksteinsgrottene som finnes rundt Lauarvann-området litt lenger nord i Skrim.

Skal helt sikkert ta meg en tur og utforske dette.

Der  er det dannet marmor fra kalkstein ved kontaktmetamorfose. I denne berggrunnen danner rennende vann såkalt karstlandskap, både overflatekarst og grottesystemer under bakken. En rekke ulike elementer er knyttet til et slikt landskap og det er meget særpreget. I området ved Lauarvanna finnes de best utviklede karstområdene i Sør-Norge.

Området består av tre grotteinnganger kalt Øvre- og Nedre Sandågrotta samt Gammarusgrotta. Øvre Sandågrotta er en aktiv elvegrotte i marmor. Den er adskilt fra Nedre Sandågrotta gjennom en kort vannlås. Gammarusgrotta er kildegrotte for Sandåa og den er adskilt fra Nedre Sandågrotta med en ca. 400 meter lang vannlås.

Inngangen til en av Sandågrottene. Sandåa har lenger ned gravet seg en lav canyon i marmor og betraktes som en grottepassasje uten tak. Her finnes mange jettegryter. I området finnes også kildeframspring som er dreneringsområde for andre, vannfylte grotter.

Det er viktig å ha respekt for fjellets lunefulle natur når det gjelder værforhold. Alt skifter fort på fjellet. Særlig i overgangen mellom høst og vinter kan det være svært vanskelig å finne frem i terrenget og opp til Styggmann. Det har vært flere redningsaksjoner der, spesielt om mørket og tåka kommer. Det blir tidlig litt snø på Skrim og da forsvinner sommermerkingen flere steder, samtidig som det er for tidlig å kjøre skiløyper. Terrenget er kupert og ikke så lett å orientere seg i.

Det blåser nesten alltid på toppen. Det merket vi godt. Hårsveien lot seg ikke redde. For oss var det godt å kjenne en litt kjøligere vind rundt oss. Det var ganske varmt og solen skinte fra nesten skyfri himmel.

Det er dårlig med mobildekning mange steder på Skrim, og vi  kan ikke regne mobilen som sikkerhet. det merket vi godt.

Vi fulgte feilaktig rute ned fra Styggemann og havnet  for langt vest før vi fikk korrigert kursen og gjennfant den blåmerkede ruta som går mot Sørmyrsætra vest for Jotefjellet. Vi rotet litt rundt før vi fant riktig vei og hvor terrenget var lettest å bevege seg i. I horisonten så vi en ung «dame» som vi hadde møtt tidligerepå turen. Hun hadde slått seg ned for kvelden og teltet med hunden sin. Turen opp til Styggmann hadde blitt for anstrengende for hunden. Hun kunne peile oss inn på riktig kurs.

Denne unge damen var den eneste vi møtte på turen, bortsett fra to unge gutter. De hadde med seg hund som bar på kløv. I tillegg hadde de tunge sekker. Vi møtte dem på veien ned i et veldig bratt område. De så ganske utslitte ut. I alle fall svarte de ikke med annet enn nikk og tvungne smil når vi hilste på dem. Kanskje de ikke kunne norsk. Hva vet jeg. Håper de kom seg velberget frem, hvor de nå enn skulle.

Viktig å være observant på toppen, slik at den riktige veien ned blir valgt. Det er lett å ta feil, slik vi opplevde. Selvsagt kunne vi ha snudd og gått opp igjen. Men ærlig talt orket jeg ikke tanken på flere slitsomme klatreturer.

Store deler av Skrim er et naturreservat:

Reservatet er på 123 km2, og det ligger i Skien, Sauherad og Notodden kommuner i Telemark fylke, og Kongsberg kommune i Buskerud fylke. Skrim og Sauheradfjella naturreservat ble opprettet gjennom «frivillig vern»-ordningen i 2008 for å bevare et stort og sammenhengende skogområde med mange naturkvaliteter. Noe tidligere vernet areal inngår også i reservatet. Store deler er urørt eller tilnærmet urørt. Økosystemet skal bevares med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området har regional betydning for friluftsliv, og det er mange merkede stier og løyper.
Verneformål Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende skogområde der store deler er urørte eller tilnærmet urørte, som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog.
Naturfaglig kvalitet Området har gode forekomster av død ved og er levested for en rekke sårbare og hensynskrevende arter. Området har særskilt vitenskapelig og pedagogisk verdi på grunn av sin størrelse.

Veien tilbake gikk uten problemer.  Når sant skal sier, var vi begge glade for å kunne sette oss i bilen. Men ingen av oss angret på at vi tok turen. Trolig er det sommerens turhøydepunkt.

Når jeg leser historier fra andre sine turer til Styggmann får jeg inntrykk av at det er en lett og kort tur. Kan godt hende at noen kan bruke kun 3 timer tur/ retur om de er godt trent. Vi brukte mye lengre tid og skammer oss ikke over det. Det er for meg viktigere med opplevelsen og å gå i et tempo som lar oss fange inn ulike nyanser og særegenskaper i naturen rundt oss. Med en slik innstilling blir ikke «kondisen» særlig utfordret. Derimot utholdenhet og glede er alltid tilstedeværende.

Må innrømme at for meg var turen på en slik varm dag, nesten litt for mye. Ved å ta det med ro  og ta flere korte pauser for å få igjen pusten, gikk det bra og jeg nøt hele turen.  Den ble på ca 15 km.

Særlig den siste delen opp til toppen syntes jeg var spennende. Flott utsikt og litt utfordrende for kroppen.

Må til slutt ta med denne lille beretningen fra 1950 årene som jeg fant på nettet. Turgleden er sterkt tilstede:

«1 Larvik (speider) Tropp hadde en glansperiode i 1950 årene under fremragende ledelse av Erling Refsholt. Etter som vi ble eldre forsatte vi som rovere med Torleif Pettersen som leder. Vår virksomhet var først og fremst rettet mot villmarksliv og turer i nærdistriktet. Skogen var vår katedral og skaperverket så vi i alt som vokste og levde i skogen. På en tur i 1956 fartet Arne Trond Olsen og jeg i en uke i skogene fra Vindfjellhytta til Skrim.  I nordenden av Myklevannet overnattet vi på Brennvinsletta, også kjent som New York eller i dag som Langlidalen. Her hadde vi overmåte flaks. Det var helg og de fleste hoggerne hadde reiste hjem for helgen, men en var igjen. Dette var en godlynt og rolig kar med interesse for kokekunsten. Hva vi ellers spiste husker jeg ikke, men han serverte en svær bolle med sjokoladepudding med fløtemelk. Det glemmer jeg ikke. Oppe under Skrimfjellene ligger Sørmyrseter. På myra nedenfor gikk buskapen og beitet fredlig, men en stor okse med ring i nesa ble litt mer enn interessert i oss inntrengere på hans enemarker. For første gang var jeg i tet foran Arne som tok det overlegent med oksen luskende bak. Oppe på setra traff vi den godt voksne seterbudeia. Jeg spurte forsiktig om oksen var farlig, Å, nei svarte hun, ”Prins” er snill som et lam. Vi fikk en god prat og et spann med frisk melk. Det smakt så godt og er vel grunnen til at jeg den dag i dag koser meg med et glass melk. Vi besteg Styggemann og fartet over Fantefjell og kom omsider ned til Mellomvadet som ligger vest for Svartangen. Her lå det fire skogsarbeidere, men det var plass for oss også. Ikke nok med det, vi ble servert et nydelig måltid med ørret fisket fra hemmelige fiskekulper i elva som renner ut i Svartangen. Ørreten var surret i seterrømme fra Gåserudsetra i nærheten. Gjestfriheten og omsorgen vi fikk av alle de skogens folk vi traff på turen ble gitt som en selvfølge og føltes naturlig og riktig av oss ungguttene, du verden så heldige vi var!»

Thor E.

DSCN1772.JPG

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.