Jordstøyp

I går kveld bestemte jeg meg for å stå tidlig opp å gå tur til Jordstøyp i Kvelde. Senere på dagen hadde jeg planlagt å dra på stranda med barnebarn. Dessuten blir det lett for varmt senere på dagen. Så tidlig er temperatur akkurat passe for tur.

Som tenkt så gjort. Klokken syv hadde jeg parkert på anvist p- plass.

Jordstøyp ligger i Kvelde. Det er den store åsen vest for Kvelde sentrum. Når jeg kjører fra Kvelde mot riksvei 40, så ser jeg Jordstøyp rett foran meg. Det er veldig bratt mot øst og nord. Toppen på Jordstøyp ligger 317 eller 321 m.o.h. Ulik informasjon om høyden fra kart til kart.

Musekollen som ligger litt lenger mot nord er tvillingtoppen til Jordstøyp. Den er 319 moh. Tydelig at det foregår en konkurranse om hvilken topp som er høyest og har den fineste utsikten. Etter å ha vært på begge toppene vil jeg for min del si at de ikke kan sammenlignes. De er vidt forskjellige med hver sine fortrinn. Utsikten er upåklagelig fra begge toppene. Det handler mest om den enkeltes smak, spør du meg.

Jeg kjørte til Kvelde via fv. 304, så fv.40 til høyre frem til Svartangveien og kjørte denne vestover i retning mot Siljan. Kjørte opp den svingete bakken, og tok til venstre da jeg kom til Skjærsjø på venstre side. Stor P-plass før bommen.

Det sier at Jordstøyp er Kveldes mest brukte utsiktspunkt fordi utsikten er god og den ligger så nær at det er gangavstand fra Kvelde sentrum med en høydeforskjell på 300 meter.

Opp til toppen er det to muligheter, fra hvert sitt utgangspunkt og med hver sin vanskelighetsgrad.

Det mest utfordrende alternativet er slik:

Du parkerer i Kvelde sentrum, går Lågendalsveien, fv. 40 sydover ca. 750 m. Så tar du til høyre mot en «vedplass» og følg skiltene herfra. Stien er fin, men har et krevende parti på ca. 15 m med klatring. Den gir også 290 m. stigning.

Jeg valgte den andre og lettere ruta. Våget meg ikke på klatring helt alene.

Gikk fra parkeringen ved bommen på østsiden av Skjærsjø og fulgte grusveien noen hundre meter, først langs vannet, så litt lenger inne i landet. Veien svingte brått til høyre. Her gikk stien opp til venstre, over et litt vått område før selve stigningen startet. Høyt gress gjorde stien nesten usynlig. Likevel var det enkelt å finne riktig retning. De blå merkene viste vei. Noen steder var det laget små broer over bekker. Så kom jeg inn i et trangt dalføre før stien svingte til venste og bakkene begynte. Passerte noen gamle velklingende navneskilt som Krestensmyr og Tårnet. Undret meg på hva som var opprinnelsen til slike navn.

Gikk forbi en gammel koie. Den hadde sett sine beste dager.

Der er bratt, men ikke farlig oppover stien. Likevel ganske utfordrende og ganske vilt og urskogaktig. På toppen var det en utrolig flott utsikt, spesielt over Kvelde og østover.

Jeg kunne se Numedalslågen bukte seg vakkert gjennom landskapet. Vanskelig å få fine bilder. En ledning fra masten delte motivet i to. Klarte ikke å unngå den, fordi skog dekket utsikten fra områdene rundt.

Postkasse var det også og jeg skrev meg inn.

Jordstøyp er et vernet område. Jeg legger ved litt informasjon om det.

Her er hva jeg leste om Jordstøyp, hentet fra Larvik kommune:

«Jordstøyp er et naturreservat

Vest for Kvelde i Lågendalen ligger en kolle med nasjonale vernever-

dier – og en av Europas sjeldneste sopper.

Jordstøyp er en av de mest markante åsprofilene i søndre Vestfold, og er lett å

kjenne igjen på lang avstand. Fra toppen 319 meter over havet er det flott utsikt

over store deler av sørfylket.

Naturreservatet byr på mange interessante arter av dyr og planter. Mest spesiell

er safrankjuken, en vakker, safranfarget sopp, som lever på gamle, grove eller

døde eiketrær. Safrankjuke er en av Europas sjeldneste og mest utrydningstruede

sopparter. Den er funnet bare et fåtall steder i Norge. Første gang safrankjuke ble

funnet her i landet var i 1883 i Gullkronene ved Tønsberg.

Store deler av naturreservatet er lite påvirket av hogst i nyere tid. Reservatet har

mange gamle edelløvtrær og stedvis mye død ved, særlig i de øvre delene. Lønn,

ask, eik, svartor, osp og lind vokser spredt i hele reservatet, mens furuskog vokser

på de skrinne kollene.

I nordskråningen av Jordstøyp har det vært hoppbakke. Åpne felter i vegetasjo-

nen vitner fortsatt om ovarenn og unnarenn. På nordtoppen av Jordstøyp var

det frem til slutten av 1960-tallet et skogbrannvakttårn. I dag står det radio- og

fjernsynsantenner på stedet.

Jordstøyp er et stort åskompleks, som av mange regnes som et landemerke i søndre Vestfold. Topografien gjør det naturlig å dele området inn i en østre og en vestre del. Østre Jordstøyp er det partiet av åskomplekset som ligger nærmest Lågendalsveien og som man ser fra Kvelde. En merket sti, som det kan være vanskelig å finne fram til, fører til toppen. Terrenget videre mot Vestre Jordstøyp er temmelig utfordrende, men det er mulig å følge en merket løype.

Jordstøyp fikk status som naturreservat i 2002. Området byr på blant annet vidt utsyn, kupert, spennende terreng og “urskog”. Den letteste ruten til den vestre åsryggen er merket fra vest. Parkerer du ved bomveien i østenden av Skjærsjøen trenger du rundt en time på å nå toppen. Her oppe står en brakke for telekommunikasjon. Rett vest for dette bygget finner du nevnte “urskog”. Denne lokaliteten har en rik blandingsskog med blant annet mange gamle eiker og lindetrær med imponerende dimensjoner. “Urskogen” på Jordstøyp er, i likhet med Brånakollane naturreservat nord for Åsrumvannet, eksempler på grovvokst blandingsskog med store mengder liggende og stående døde trær. Imidlertid er bøk dominerende treslag på Brånakollane, mens bøka nesten mangler helt på Jordstøyp.

Vestre Jordstøyp var i en årrekke et av de sikreste tilholdsstedene for hvitryggspett i vårt fylke. Andre fuglearter man kan støte på i området er for eksempel dvergspett, gråspett, jerpe, storfugl, rødstjert, bøksanger, musvåk og vepsevåk. Ikke bli overrasket dersom en vandrefalk dukker opp. Arten hekker ikke i åskomplekset, men flyr over området regelmessig i hekketiden. Jordstøyp er trolig en gammel hubro-lokalitet, og ropende hann har blitt hørt her i senere år.»

Det har vært dramatikk rundt Jordstøyp så sent som i november 2013. Hendelsen sate en støkk i befolkningen som bor under Jordstøyp.

Da gikk det et ras i fjellsiden over Kvelde.

Regiongeolog Sven Dahlgren uttalte:

Det er både vertikale og horisontale sprekker i fjellet. Her har det fra tid til annen løsnet stein og blokker helt siden siste istid og det kommer det til å fortsette med, sier regiongeologen.

Dette er det vi kaller et steinsprang, og egentlig store saker, sier Dahlgren.

Han anslår steinmassene som har rast til omkring 1000 kubikkmeter.

Heldigvis er ikke dette dramatisk for noen i Kvelde, fordi det bor ingen inntil fjellet akkurat der.

Dahlgren forklarer at det er bratt og dermed ikke overraskende at det raser.

Det er ikke utelukket at det kommer til å gå flere ras i Jordstøyp.

Ingen bør gå under der, for det kan være blokker som har kommet i en slik bevegelse at de kan rase ut. På sikt går det nok mere der gjennom årene, sier regiongeologen.

https://www.google.com/maps/@59.1846404,9.9213638,3923m/data=!3m1!1e3?hl=no

Tok meg en runde rundt i området på toppen. Så tydelige spor etter gamle master. De har sansynligvis blitt skiftet ut med nye. Ikke særlig utsikt mot vest. Høye trær hindret utsikten.

På veien ned tok jeg meg en avstikker opp på en kolle. Ut fra omgivelsene antok jeg at det ville være utsikt mot vest derfra. Det stemte. Kunne se den nye Farrisbrua og vider ut i havet.

Nede ved grusveien kunne jeg ha valgt en sti som gikk til Lauvsetra, Heum og Lille Movann. Det får jeg utforske en annen gang.

Jeg fortsatte videre på veien over en bakketoppen, i stedet for å gå tilbake til bilen. Spennende å finne ut hva som skjulte seg på andre siden av toppen. Jeg endte opp ved Anundsjøen. Vakkert ved vannet. Rett over toppen delte veien seg og jeg kunne fortsette videre mot Movannet. Tok jeg veien til høyre kunne jeg gå rundt Anundsjøen, Tonrunden og også til Store Limtjønn. Gikk et stykke langs Anunsjøen før jeg snudde og tok veien tilbake til der jeg hadde parkert bilen.