I dag gikk jeg en utrolig flott tur. Bortsett fra at jeg burde hatt kroppen tildekket. Da jeg kom hjem var jeg full av sår både på armer og bein etter å ha skrapet meg opp på kratt og tornebusker. Når skal jeg lære. Never mind, sårene vil gro.
Startet på parkeringsplassen ytterst på Østerøya – Yxenøy.
Gikk den vanlige stien til Strandvika. Derfra fulgte jeg sjøkanten helt frem til Tønsberg tønne. Ikke lett fordi jeg ble hindret av vegetasjon, våtmarker og fjellkløfter.
Jippi …. jeg klarte å finne frem. Det er sikkert en bedre vei enn den jeg fant, men jeg hadde aldri gått der før og kjente ikke til noen sti.
Grunnen til at jeg var så ivrig på å finne frem, var at jeg hadde lest om alle jettegrytene langs sjøkanten og på bergene mellom Strandvika og Tønsberg tønne. De ville jeg se og finne.
Jeg fant dem, i alle fall mange av dem. Virkelig en opplevelse.
Det finnes dessuten mange andre jettegryter på Yxenøy som jeg har sett på de ulike turene mine.
Her er hva jeg fant om jettegryter i leksikon:
Jettegryte er et glatt og ofte sylindrisk hull (en grop, fordypning) i fast fjell. Jettegryter har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter.
En sjeldnere brukt forklaring er at gryten dannes ved kavitasjon under isbreen, der vanntrykket gir en temperatur som eroderer frem gryten.
Navnet kommer av jette (troll eller kjempe).
På 1700-tallet var folk åpne for at jettegryter kunne skyldes geologiske fenomener, men da sogneprest Johan Nicolai Wilse omtalte dem i sin beskrivelse av Spydeberg i 1779, hellet han mer til den tanken at de var menneskeskapte når de fantes på steder der det ikke var vann. I Sverige forbandt man dem med Olav den hellige og kalte dem ofte «St. Oles gryter», og de gikk for å kunne helbrede sykdom om man kastet penger ned.
I tilleg til jettegrytene var strandlinjen med sine revner, og fargerike fjellformasjoner og kløfter en opplevelse i seg selv.
Eter å ha funnet veien til Tønsberg tønne tok jeg meg en velfortjent hvil ved tønna. Møtte en herlig ung dame som var på tur med hunden sin. Hunden var tv -kjendis. Han hadde vært gårdshund i tv- serien Anno. Slo av en hyggelig prat før jeg snudde og gikk den vanlige stien tilbake til bilen.
Fine blomster langs veien, orkideer, ramsløk og mange flere.
Turen ble på nesten 7 km, men kjentes mye lenger på grunn av det varme været og alle strabasene med å finne veien.
Jeg krabbet og klatret for å komme meg frem. Er blitt en mester i å finne gripetak for å komme opp små høyder. Er ikke så flink som før, men jeg finner alltid en måte. I dag grov jeg rundt en rot for å få grep. Da gikk de lett å ta tak og løfte meg opp. Spennende synes jeg. Det finnes sikkert en vei rundt, men det er ikke utfordrende, så jeg prøver alt annet først.
Ganske artig å se Strandvika fra en annen vinkel. Vakkert.
Vil du gå turen, ambefaler deg å ta stien som går til venstre på vei opp til tønna. Der kan du lettere ta deg frem til jettegrytene. Tror jeg.
Besøk gjerne siden min på FB,
Synnas turmagi 
2 kommentarer om “Tur til Tønsberg tønne via jettegrytene nord for Strandvika”