Yxenøy mot øst på langs.

Siste dagen jeg hadde besøk av min bror for denne sommeren var i går, søndag. Selvsagt måtte vi en tur ut. Så hadde vi tenkt å benke oss foran tv- skjermen for å se fotball på tv. Det gikk ikke. I det vi hadde satt oss ned, ringte Nathalie, barnebarnet mitt. Hun og broren ville ha oss med på stranda. Dermed ble det strandliv for oss og ingen fotball..

Det var bare noen dager siden sist jeg hadde dem med på stranda. I mellomtiden hadde den unge mannen på 7 år lært seg å flyte. Han lå og vugget i vannet med den nye snorkelen sin med ansiktet ned i vannet. Stolt som bare det. Ingen tvil om at han nøt det. Han tok til og med 3 – 4 svømmetak. Alt dette hadde han lært av pappa dagen før.

Den unge damen på 9, mestret ikke helt svømmekunsten. Hun hadde lenge klart noen få svømmetak, før hun ble redd og ga seg. Denne dagen løsnet det. Hun svømte 20 tak. Kan tro hun var stolt og glad. Hun kunne nesten ikke vente med å fortelle mamma hvor flink hun var blitt. Det kunne ikke bestemor heller.

Ingen tvil, ikke i det hele tatt, stranden med barnebarn er langt bedre en fotball foran tv, selv om det er VM.

 

 

Men før det gikk turen til Østerøya.

Jeg hadde bare for et par uker siden utforske jettegrytene langs østsiden av Yxenøy. Det er det sørspissen av Østerøya kalles. Tenkte at det kunne være av interesse for min bror å se. Så vi startet fra p- plassen ytterst på Østerøya i Sandefjord før klokka 09.

https://synnasturmagi.blog/2018/05/24/tur-til-tonsberg-tonne-via-jettegrytende-nord-for-strandvika/

Det er ganske spennende og utrolig, at naturen her ute i havgapet er så forskjellig. Fra blankskurte svaberg, hvite sandstrender, dype kløfter, kystbarskog, varmekjær løvskog, frodige enger og  våtmarker.

Fra leksikon:

Store deler av Yxenøy er naturreservat. Bergrunnen består av eruptive dypbergarter vesentlig alkalisyenitter.  Lauvskogen kan deles i en kulturpåvirket svartor- sumpskog som går over i en alm-lindeskog. Tresjiktet domineres av svartor. Reservatet inngår i den delen av Yxenøy som staten har tinglyst avtale om bruksrett til, primært av friluftshensyn. Formålet med fredningen er å bevare en floristisk rik svartorsumpskog.

Vi fulgte kystlinja på vestsida av Yxenøy så godt vi klarte helt frem til Tønsberg tønne. Stien, som er blåmerket går litt lenger inne i landet.

Det første stedet jeg vil nevne er Nordre Trubervika. Ved lavvann kan du gå tørrskodd langs stranda helt fra Tallakshavn til denne vika.

Tallakshavn har vært en viktig overnattingshavn for tidligere tiders kysttrafikk. Særlig i dårlig vær. Det er en god havn som med 3,5  -4 meters dybde fra ytre del av Tønsbergfjorden . Merker etter fortøyning er fortsatt mulig å se. Det har også bodd loser her.

Det er en flott tur langs sjøkanten. Viktig å vise hensyn. Det er en del hytter i dette området. Lenger sør er vi alene uten noen form for inngripen i naturen.

På vestsiden finnes det bebyggelse og jorder, et stykke lenger sør enn på østsiden. Men ytterst ute er det både vakkert, mektig og uberørt, med unntak av spor etter tyskernes forsvarsverker fra 2. verdenskrig.

Jeg har flere ganger opplevd soloppgang og fullmåne herfra. Magisk!

Nordre Trubervika er en flott strand godt egnet for barnefamilier. Det er mange som telter på stranda. Vi hilste på en familie  som inntok frokosten sin utenfor teltet.

Vi rundet første odde og kom til en ny liten, men vakker strand. Her morer jeg meg om vinteren med å ta bilder av isen som samler seg her. Denne dagen var det allerede langt over 20 +.  Vi tok oss frem gjennom skogen og fant stien som gikk opp på Truberodden.  Flott utsikt utover havet, der Oslofjorden møter Skagerak. Truberodden fyr, som ligger helt nede ved sjøkanten, har sikkert loset mange sjøfarende trygt hjem. Har hørt at mange har fisket flott sjøøret herfra.

Vi fortsatte videre ned i Søndre Trubervik. Der er en flott gapahuk for de som vil ta seg en hvil eller bade i vika.

Et sagn forteller at det skal ha stått et slott i eidet mellom de to strendene som var formet som en labyrint. For et par hundre år siden kunne en se runde steinringer. På odden bodde det huldre og mye merkelig skjedde. Det er forsøkt å finne rester av dette slottet, men uten hell.

https://www.sandefjord.folkebibl.no/sandefjord/tema/kulturminner/kulturminnervar1982.html

Klikk for å få tilgang til var199113.PDF

Vi fortsatte opp på andre siden og tok oss frem ved å både krype, klatre og slenge oss fra tre til tre i skråningene mellom de mange åsene frem til Standvika. Vi var nede i alle kløftene og oppe på alle toppene.  Slikt liker jeg.

Strandvika er en perle av en strand. Det er alltid noen der når været er fint, men aldri mange. Mange barnefamilier elsker stedet. Det bys på ulike utfordringer for barna  utenom selve badingen, som klatring i fjell og trær. Der er også en huske som kan benyttes.  Vi hilste på en famile fra Sverige som koste seg  med ulike aktiviteter på stranda. Da vi etter en time eller to kom tilbake til stranden var de fortsatt der.

 

 

Fra stranden fulgte vi hovedstien gjennom en liten kløft. Rett over høyden tok vi oss inn i sumpområdet til venstre. Litt fuktig mellom skogen og fjellet. Vi gikk inn akkurat der det våte begynte. Så fulte vi fjellkanten frem til det ble naturlig å bevege oss ut mot sjøkanten. Tar du turen vil du lett forstå hvor du bør gå.

Herfra kom vi inn på området med  de mange jettegrytene. Vi så mange, men sikkert ikke alle. Spennende!!!

Her er hva jeg fant om jettegryter i leksikon:

«Jettegryte er et glatt og ofte sylindrisk hull (en grop, fordypning) i fast fjell. Jettegryter har oppstått ved at en breelv har satt stein og grus i turbulent bevegelse under isen. Bredde og dybde på jettegryter varierer fra noen få desimeter til mange meter.

En sjeldnere brukt forklaring er at gryten dannes ved kavitasjon under isbreen, der vanntrykket gir en temperatur som eroderer frem gryten.

Navnet kommer av jette (troll eller kjempe).

På 1700-tallet var folk åpne for at jettegryter kunne skyldes geologiske fenomener, men da sogneprest Johan Nicolai Wilse omtalte dem i sin beskrivelse av Spydeberg i 1779, hellet han mer til den tanken at de var menneskeskapte når de fantes på steder der det ikke var vann. I Sverige forbandt man dem med Olav den hellige og kalte dem ofte «St. Oles gryter», og de gikk for å kunne helbrede sykdom om man kastet penger ned.»

Så bar det igjen ned i dalsøkk og kløfter, før vi igjen besteg åsene på andre siden.  Ganske slitsomt, men utrolig moro å ta seg frem slik i det ulendte terrenget. I et dalsøkk holdt jeg på å sette meg fast. Dum som jeg var, trodde jeg at jeg ville klare å balandere over på andre siden av en dyp kløft på en trestammet som lå som en bro over kløfta. Trodde et øyblikk at jeg måtte bli sittende på trestammen til jeg falt ned. Tok mot til meg og akte meg over. Kan tro at jeg var stolt. Litt forsmedelig at min bror  klarte seg fint over og hoppet ned på andre siden som ingen ting. Ja, ja. Slik er det bare.

https://www.google.com/maps/@59.060892,10.3024102,1197m/data=!3m1!1e3?hl=no

Endelig  kom vi frem til stien opp til Tønsberg tønne.

«Tønsberg tønne er et gammelt sjømerke som er nevn i Sverressagaen. Tønne navnet kommer trolig av at det tidligere var plasserte en tønne øverst på en påle der. Tårnet slik det fremstår i dag, ble oppført ved århundreskiftet. Mange skip har forlist utenfor kysten ved tønna.»

Sandefjord kommune

Godt å sette oss ned på toppen og nyte utsikten.

Herfra gikk vi den blåmerkede stien tilbake til bilen.

Faktisk ble turen på minst 9 km.

http://www.godtur.no/godtur/nyartikkel/dbarticle_preview.aspx?id=1435

Dessverre ikke helt perfekt sporing fra appen.