«Horisonten er den fine linjen mellom den gyldne timen og den blå timen.»
Destin Sparks
I dag våknet jeg tidlig. Det var vakre blåtimefarger på himmelen og jeg tenkte at hvorfor ikke når jeg likevel var våken.
Den blå timen kommer fra det franske uttrykket l’heure bleue, som refererer til perioden med skumringen hver morgen og kveld hvor det ikke finnes fullt dagslys eller fullstendig mørke. Tiden betraktes som spesiell på grunn av lysets kvalitet på denne tiden av dagen.
Klærne kom på i en fart og jeg fant veien til Lahelle. I bare en kortermet bluse var det faktisk kaldt ute. Kanskje fordi vi er blitt bortskjemt med ualminnelig varmt vær i mange dager. For meg er varmen litt i meste laget. Jeg tåler ikke så godt varme og mister søvn fordi varmen plager meg. Derfor var det godt å komme ut i den klare, men kjølige luften. Klokken var ikke mer enn 03.40, så jeg møtte ingen, verken på veien eller da jeg kom frem.
Ikke før en enslig fisker kom og lastet utstyret sitt i båten sin. Det var ikke lite han hadde med seg i den lille båten. Store mengder is for å kjøle ned fisken var et must forsto jeg. Han innrømmet at det var mye arbeid å være fisker, selv før han la ut på sjøen.
Ikke alle dager er så vakre som i dag. Det var nesten blikkstille med bare noen små krusninger på sjøen.
«Fordi det snart blir den blå timen, og det er tiden da alt blir avslørt.»
John Rechy
Vakre farger gjorde horisonten vakker. De gikk i ulike gylne nyanser med en blå undertoner. Vakkert og litt magisk. Solen kom snikende over horisonten kl. 04.16. Jeg vente litt til. Den måtte løfte seg over åskanten før den kom til syne.
Snudde jeg meg så jeg månen, nesten full enda. Den lyste så vakkert på den blå røde himmelen. Da sola kom, bleknet den og ble mindre synlig. Tydelig at solen og månen kappes om å bestemme. Godt de har hver sin tid på døgnet til å briljere.
Ble ingen trim i dag. Heller en øvelse i tålmodighet mens jeg ventet på solen. Tror ikke det blir flere turer på meg i dag. Til det er det meldt litt for varmt vær.
Ikke alle er glade i blåtimen. Hør her:
«Saken, uansett hva det var – og ingen var helt sikker etterpå om det var en drøm eller et anfall eller hva – skjedde det på den spesielle timen før daggry når menneskelig vitalitet er på sitt laveste. Blåtimen kalder de det noen ganger, jeg har blått – mørkets bånd mellom falsk morgen og den sanne, alltid svartere enn resten av natten har vært før den. Kriminelle bryter sammen og bekjenner på den tiden; selvmord pleier seg selv for sine forsøk; tåker virvler på himmelen; og – ifølge de gamle bøkene til munkene og eremittene – merkelige, uhellige former grubler over de sovende hustakene.»
Cornell Woolrich
Kanskje vil noen kjenne seg ensomme og alene ute så tidlig. Det er ganske ukristelig tidlig for de fleste. Jeg kjente på stillheten, bare avbrutt av at fuglemor kalte på ungene sine. Da jeg kom, skremte jeg noen opp og de la på svøm bort fra under brygga, der de hadde søkt ly for natten.
For meg ble det en god start på dagen. Sove kan jeg gjøre en annen gang.
Synnas turmagi 