I dag var jeg gal nok igjen til å ta beina fatt ut på tur. Det var enda varmere enn i går, hele 32 varmegrader.
Må innrømme at da jeg hadde 2 -3 km. igjen av turen, angret jeg på at jeg hadde lagt ut på en tur på hele 11 km.
Når det er sagt var det en utrolig fin tur. Vakkert å gå langs vann når det er så blikkstille. Alt speiler seg i vannet og gir de herligste farger og figurer.
For å kommetil startpunktet:
Kjør FV 210 fra Skjeggerød i Kodal til Pipenholtkrysset. Ta FV 601 til høyre mot Heia, kjør ca 10 km. Parkering på P-plass ved Heisetra.
Jeg gikk fra Heisetra på venstre side av Lille Heivannet. Vakkert med god utsikt ut over vannet. Var så tørt at jeg kunne våge meg ut på myra som ligger som et bredt belte rundt vannet. Stien som som oftest er ganske fuktig var knusk tørr. Ingen fare for at jeg ble våt på beina her.
Godt å gå i skogkanten. Litt kjøligere der.
Jeg gikk til Langevannet og tok stien som gikk på høyre siden av vannet. Det er så idyllisk der. Litt over midtveis på vannet går det en slags flytebro over som nesten deler vannet i to. Vakkert på odden ved denne broen.
På andre siden følger stien vankanten før den skjærer til høyre og kommer ut på en gammel kjerrevei opp mot Øyvannet. Flott og trolsk terreng.
Øyvannet er også vakkert der det speiler skogen rundt. Jeg kunne ha gått over Storemyrsskarvene og kommet ned til dette vannet. Denne veien tar av mot Øyvann litt før Langevann. Det er også en fin tur. Vakkert over Storemyrsskarvene. Om du synes turen er lang nok kan du ta en rundtur her og returnere tilbake til Heisetra.
Men først må du få med deg plaketten som forteller at her ble det sluppet våpen fra allierte fly til norske hjemmestyrker under krigen. Den finner du på høyre side av vannet omtrent midt på.
Herfra går stien over til Åsvannet. Litt opp og ned, men lett å gå. Ikke i dag fordi jeg begynte å kjenne på varmen. Derfor gikk det ganske langsomt herfra. Uansett vakket landskap og vel verd turen. Fint gjennom Isdalen, der stien kom inn på en skogsbilvei.
Nede ved Åsvannet tok jeg meg en liten runde. Får bli en annen gang at jeg går rundt hele vannet. Hadde nesten sluppet opp for drikke og kjente at det var på tide å finne veien tilbake. Fulgte skogsbilveien opp til der stien mot Holtehædde tar av til venstre. Jeg gikk over toppen og ned til Pålehølet. Derfra fulgte jeg Heiaveien tilbake til utgangspunktet.
Fisk og insekter, særlig øyenstikkere vaket på alle vannene.
Vakre blomster langs veien og stiene til glede for øyet og luktesansen.
GPSen fungerte ikke alle steder. Du kan se det på kartet jeg har lagt ved. Jeg fulgte stiene som du ser på kartet der det ser ut som jeg har gått i rett linge. Hadde med turistforeningens kart over Heiaområdet. Litt ekkelt å gå uten kart når jeg ikke er godt kjent. Har gått til Øyvannet, både over Storemyrsskarvene og via Langevannet før. Siste biten var ny for meg.
Tar gjerne turen en annen gang, men helst når det er litt kaldere i luften.
Her kan du se flere bilder fra turen min:
Synnas turmagi 