I dag var jeg tidlig ute. Det var meldt høye temperaturer ut over dagen. Derfor sto jeg tidlig opp og dro ut på tur. Kl 05.30 startet jeg fra parkeringsplassen ytterst på Vesterøya. Dit hadde jeg kjørt Fv 260, Vesterøyveien.
Fra parkeringen er det flere veivalg. Jeg valgte den til høyre og fulgte veien som er en fortsettelse av Vesterøyveien, men med bom. Fulgte den frem til Steinvikaveien. Gikk inn Steinvikaveien og holdt til venstre. Jeg oppdaget en liten sti nedover mot venstre. Den fulgte jeg frem til Askvika. Gikk langs stranda videre til Steinvika. Måtte klatre litt for å komme forbi en hytte som sperrer passasjen mot Steinvika. Er blitt ekspert i å ta meg frem forbi «forbudte» områder. Hadde det vært noen hjemme, ville jeg nok ha valgt å følge veien forbi denne hytta.
Vakkert område med flotte svaberg og fine strandplanter. Dessverre er flere avblomstret på grunn av det varme og tørre været. Mange fine steiner. Måtte være forsiktig da jeg klatret over og rundt dem. Fint for å trene balanse og konsentrasjon.
Steinvika var en del av Folehavna fort.
Folehavna fort ligger ytterst på tangen og ble etablert av Tyskerne mai 1941. Anlegget besto ved krigens slutt av fire 12 cm feltkanoner med skuddvidde på 15 000 meter, flere luftvern- og panservernkanoner, flere tuneller i fjellet, ammunisjonsbunkere, forlegningsbrakker, løpegraver, lyskastere, brystvern og minefelt.
Etter krigen ble anlegget tatt over av Kystartilleriet og modernisert. Den militære aktiviteten ble lagt ned i 1993, og i 1995 ble anlegget ryddet og gjort tilgjengelig som turområde. (Kilde: Skilt på området).
Det er gode muligheter til å se på rester av installasjonene og den flotte utsikten ut over havet.
Fortet skal aldri ha vært i direkte kamp, men deltok i flere anledninger i beskytning av allierte fly.
Fra fortet er det fri sikt over sjøen mot Onsøy og Hvaler i øst. Mot sør er det åpent hav, mens det i vest er sikt mot Svenner fyr og kyststrøkene av Telemark og Vestfold.
Området er utmark og har til dels bratte svaberg og koller med ganske forblåst vegestasjon. En markert kløft går gjennom området. Ellers mye svaberg. Området har private eiere, men allmennheten har adgang til området i medhold av allemannsretten.
De fleste velger å følge veien helt frem til tangen. Derfra går det sti tilbake på vestsida av området inntil stien kommer inn på den samme veien igjen. Med andre ord en rundtur.
Denne gangen valgte jeg å følge strandlinjen helt rundt så godt det lot seg gjøre. For meg blir det mer utfordrende og spennende. Glemte GPS måling, så jeg antar at turen ble på ca. 6 km.
På veien tilbake finnes en fin sandstrand som er 60 m lang. Den ligger i vest i den siste bukten, Folehavna før bommen.
Det har vært mye uro rundt stien ved noen av hyttene i området. Det samme gjelder sandstranden. Hytteeierne har vært lite villige til å la andre bruke området. Heldigvis er striden en sagablott og nå er det helt greit å bruke området uten å måtte forholde seg til sinte eiere.
Selv om jeg har vært på Folehavna mange ganger, blir jeg aldri lei. Opplevelsen er forskjellig avhengig av tid på døgnet, årstid og ikke minst om det blåser eller er vindstille. Når det er riktig ruskevær tar jeg ofte turen ut dit for å se på bølgene. Det er et mektig skue.
Eller er både soloppgang, solnedgang og fullmåne, tider jeg liker å være der på.
For meg er Folehavna magisk. Ta deg en tur og se for deg selv. Om du ikke vil gå, kan du sykle. Muligheten er der.
Den eneste jeg møtte på turen var en grevling. Og han var ikke særlig selskapelig av seg.
For flere bilder fra turen se her:
Synnas turmagi 