Istrehågan og Marum

I dag kjørte jeg Jåbergveien fra FV 180 Furustadveien til gamle Jåberg stasjon og videre. Fulgte fornminne-skilt over jernbanelinja til Istrehågan – ca. 1,5 km.

Derfra startet dagens tur. Den gikk forbi Istrehågan fornminner og inn i Marumskogen.

Denne gangen gikk jeg ikke alene. Hadde med meg hyggelig selskap. Gjentar det gjerne.

«Jeg har to leger, mitt venstre ben og min høyre.»
G.M. Trevelyan

Samboeren til sønnen min, Linda har hatt vondt i ryggen lenge. Med en alvorlig skiveutglidning har turer ute vært umulig. Heldigvis er hun bedre og i dag tok vi turen ut i terrenget. Med ryggplager er det viktig å gå i ulendt terreng. I alle fall ikke på asfalt. Det har jeg erfart mang en gang, når ryggen min har slått seg vrang.

Det å komme seg ut og være i bevegelse, er uansett det viktigste.

Vi hentet Nathalie og Stefan på skolen og satte avsted alle fire. Det ble en fin tur, om ikke så lang. Vi gikk ca 5 km.

Stefan gikk foran og viste vei. Han hadde vært ute på tur med bestemor før og kunne veien. Det var mye å se  på, både planter, fugler, et tomt og knust fugleegg. Mange sommerfugler, noen som svermet to og to. Et tre hadde knekt og støttet seg til et annet tre. Ungene moret seg med å trekke det ned på bakken.

Marum området er en fin kombinasjon av flott natur, og  historie på veien.

Fra leksikon:
Istrehågan er en gravplass fra jernalderen (500 f.Kr.–1000 e.Kr.). Steinsettingene stammer fra tiden mellom 400–600 e. Kr. Kulturminnet er fredet etter kulturminneloven. Istrehågan ligger akkurat på grensen mellom Larvik og Sandefjord, ved Jåberg i Tjølling.

Kulturminnet består av tre steinsettinger, og to store skipssetninger, den største er 25 meter lang og består av 18 reiste steiner. I gravene er det, bortsett fra rester etter mennesker, funnet rester av bjørneklør, keramikk, en nål og andre gravgaver. Istrehågan går for å være et av Norges flotteste kulturminner av sitt slag og har vært kalt Vestfolds svar på Stonehenge

Hva selve navnet betyr skal være uvisst, men førsteleddet kommer ifølge Norsk etternamnleksikon av Istra, «et elvenamn av uviss tyding». Arkeologen Elizabeth Skjelsvik foretok undersøkelser av Istrehågan i årene 1959–1962, hvorpå anlegget ble rekonstruert slik det trolig hadde sett ut. Andre funn i nærområdet stammer fra bosetting i kortere og lengre perioder gjennom både steinalderen og bronsealderen.

Rundt i Marun er skilter, satt opp av Historielaget, som forteller om eldre tider, med hulveier, gravrøyser og helleristninger.

Det er en flott dugnadsgjeng som holder stiene i området ved like. De gjør en formidabel innsats og  rydder skog og kratt. De gjør skogen tilgjengelig for oss andre turgåere. Til sammen har de ryddet og skiltet 18 kilometer med blåmerkede stier.

«Vi gjør det nok mest for det sosiale», sier flere av dem, når de blir spurt.

Marun er et område som jeg aldri blir lei av. Det er alltid noe nytt å se og oppdage hele året. Du kan gå på ski, ta beina fatt eller sykle. Det er tilrettelagt for  alt sammen.

Flere veier fører inn til området. Det kan du se ved å studere kartet øverst i bloggen.

Du kan i tillegg til der vi parkerte, parkere ved Store Bergan skole, Haneholmveien, Marumveien, Skiringsal Folkehøgskole, ved Sandefjord Golfklubb, Virik skole (vinter),  og Furustad Grendehus. Det går merkede stier fra disse stedene. Jeg har gått dem alle.

Kart både over vinterløyper  og sommerløyper er satt opp ved turenes utgangspunkter.

I tillegg er det merket sykkelløype gjennom Marumsskogen, gruslagt lysløype, gapahuk tilhørende Store Bergan skole, bålplass, golfbane, sjøørret i bekkene, merkede kulturminner og et variert kulturlandskap.

Håper du også er glad i Marumskogen.  Prøv den om du ikke allerede er hektet.

Se bildene på FB: