I går gikk jeg en liten ettermiddagstur i nærområdet. Parkerte bilen ved Krokusen barnehage i Krokenveien og gikk inn skogsveien tvers overfor barnehagen.
https://www.google.com/maps/@59.1206128,10.1664804,3467m/data=!3m1!1e3?hl=no
Dette er en tur jeg ofte går. Det finnes et utall muligheter av stier å velge mellom. Noen ganger går jeg bare inn i skogen og vaser rundt. Der finnes de mest trolske trær og stubber som setter fantasien min i sving.
Andre ganger rusler jeg langs små bekker og ser hvordan lyset spiller i vannet, og danner de vakreste mønstre og fargespill.
Jeg har også hilst på den store oksen til en gård ved Krokenveien. Bonden viste det 1200 kg store dyret frem med stolthet. Eller da jeg møtte en av skogseierne ute for å bygge bålplass for barnebarna og vi slo av en prat om livets viderverdigheter. Jeg har også møtt jaktlag en tidlig morgen som kommer fra rådyrjakt i skogen. Og selvsagt andre turgåere som meg.
Jeg kan se tilbake på mange fine menneskemøter fra turene i området. Det er rett og slett en eventyrskog for meg.
Denne gangen tok jeg første «vei» inn til ventre. Det førte meg forbi beiteområder for kveg. Jeg kunne se flere kuer som gresset. Andre lå fredelig og tygget drøv. På venstre side av veien hadde bonden ryddet et nytt beiteområde. Det var litt mer skyggefullt enn det på andre siden. Godt for dyrene når solen er på det sterkeste.
Tok stien inn til høyre midt på beiteområdet. Den var blitt ganske gjenngrodd med høyt gress. Regnet hadde gjort bakken fuktig og jeg ble gjennomvåt til knærne. Ikke noe å bry seg om. Jeg er da vanntett.
Kom inn på stien som går forbi Furustadveien 73 og 69. Fulgte så veien ned på selve Furustadveien. Store grønne jorder i alle retninger. Vakkert og frodig etter noen dager med litt regn.
Fulgte Furustadveien til jeg tok av mot høyre inn Haugenveien.
Der ligger det en helleristning på venstre side av veien. Rart å tenke på at det har bodd mennesker der i tusenvis av år.
Helleristninger er en betegnelse på førhistoriske bilder, hugget, skåret eller slipt inn i stein og fjell. De kan finnes på løse steinblokker og på fast fjell.
Her er et sammendrag av det Sandar historielag sier om disse helleristningene:
Helleristningsfeltet på Haugen består av 28 skipsfigurer, 37 skålgroper, 10 spiralfigurer, 1 sirkelfigur, 2 parallelle linjer samt 1 menneskefigur. Det er et typisk og karakteristisk eksempel på bronsealderens helleristninger, men det rommer også karaktertrekk som er spesielle, og tildels enestående for dette feltet. lkke alle figurene er like lette å se i dagslys, men undersøkelser med kunstig nattlys har avslørt mange figurer.
De 28 hele og fragmentariske skipsfigurene må være feltets hovedmotiv. Skipets symbolkraft sprang nok ut av den rolle skip spilte for forbindelsen med landene syd for havet, der gull, og bronse, og allierte i krig og fred var å finne.
Skipene som er avbildet på helleristningene,må ha vart bygget av planker. De kan forklares som tidlige forløpere for de nærmere to tusen år yngre vikingskipene.
De enda mer tallrike skålgropene er på en gang bronsealderristningenes vanligste
og enkleste figurtype. Alle mulige forslag har vært satt frem om hvordan de skal
fortolkes, men ingen har fått fullt gjennomslag. Av stor interesse er spiralfigurene. I feltet på Haugen er det tydelig at det dreier seg om menneskefigurer.
Hvordan spiralmotivet skal forklares i den sammenheng, er kanskje ikke helt sikkert,
men det har vært foreslått at det skal oppfattes som skjold, slik at det altså er krigere vi ser.
Helleristningene på Haugen inneholde symboler som kan betraktes som de mest sentrale i bronsealderens ideverden – krigerne og skipet. Flere andre, mindre helleristninger i Sandar, sammen med atskillige funn av oldsaker fra bronsealderen, viser at Sandar hadde en blomstrende kultur for omlag tre tusen år siden. De mange gravrøysene, eller åsrøysene, som ligger flere steder på åser og øyer langs fjorden, viser det samme.
Litt lenger fremme tok jeg en liten avstikker inn i et skogholt som rommer en paintballbane. Tydelig at det var et sted som bar preg av bruk i langt lengre tilbake enn for det det brukes til i dag. Jeg så mosegrodde steinrøyser. Landskapet var vakkert med små dalsøkk og store trær.
Møtte han som trolig står for aktiviteten på stedet. Han forberedte seg kanskje til kveldens aktiviteter. Hva vet jeg! Han var veldig hyggelig, og imøtekommende og svarte på spørsmålene mine om stedet. Her er link til FB siden til klubben som holder til her. Sandefjord Aktivitetsarrangør – paintball
https://www.facebook.com/paintballsandefjordakt/
De har tydeligvis også andre tilbud. Spennende.
Fortsatte til jeg kom til et vedlager. Der tok jeg stien inn til høyre. Vasset gjennom høyt gress for det meste under høytspentlinjen som går gjennom området. Litt lenger nord finnes en gapahus som tilhører Skogselskapet. Langs stien var en natursti med ulike enkle spørsmål fra naturen tilpasset 5. klassinger.
Det er Skogselskapet som eier Haugen skog som er på ca. 180 dekar
Skogen er base for skogdager med elever fra området.
Skogselskapet i Vestfold er en ideell medlemsorganisasjon med ca. 400 medlemmer. De driver et aktivt informasjonsarbeid for å synliggjøre skogens mangfold og kvaliteter. Målet er å bidra til at befolkningen generelt får ta del i de goder skogen har å gi bl.a gjennom økt livskvalitet, helse og rekreasjon. Samtidig ønsker de å fokusere på skogens næringsmessige betydning som grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i samfunnet.
Trist å se at særlig lyng og unge trær var brunsvidde og visne på grunn av tørken som har vært. Godt det regner litt nå.
Fulgte skogsveien tilbake til der jeg parkerte. Det siste året har det blitt hugget mye skog i området. Litt trist fordi noe av det magiske er borte. Men slik er det. Alt går i sykluser. Om noen år vil skogen stå høy igjen. Heldigvis er det som jeg regner for den mest spennende delen i skogen fortsatt inntakt. Gleder meg til å vise deg bilder fra en tur dit en annen dag.
Denne turen ble ca 6,5 km.
Her er bilder fra en litt annen årstid fra samme område.
Synnas turmagi 
En kommentar om “Tur i skogen mellom Krokenveien, Furustadveien og Raveien”