Såtåshula

 

Var tidlig ute på tur i dag. Feiringen i går utartet seg ikke. Jeg grillet og koste meg hjemme hos min sønns familie.  Trivelig selv om det ikke ble noe bål til stå eller sitte rundt.

Fra barneårene husker jeg godt jonsokfeiring hos min bestemor på Sunnmøre. Der var det rømmegrøt, bål, leker og brudefølge. Kanskje litt trekkspillmusikk eller felemusikk også. En gutt og en jente var brudefolk. Hun bar en vakker blomsterkrone og de var begge kledd i sin fineste stas. De ble kjørt frem til båplassen gjennom bygda i hest og vogn.  En felespiller gikk foran følget. Vi andre gikk som et tog bak dem.  Jentene var vakkert pyntet med blomsterkranser i håret og fine sommerkjoler. Guttene var også fine.  Det er gode minner å ta frem.

Uansett feiring, i dag dro jeg tilbake til Kjerringvik.

Jeg kjørte fv 303 mot Larvik ( nedre vei) til krysset ved ved best bensinstasjon på Hem. Tok inn til høyre og kjørte Kjerringvikvegen til Kjerringvik. Parkerte på p -plass opp til høyre i Fjellvikveien rett før havna.

Langt flere biler på p-plassen enn vanlig. Det kan tyde på at feriegjesten hadde inntatt Kjerringvik.  En mann lå og sov i lasterommet på stasjonsvogna si. Bakluka var åpen og han hadde tatt en dyne over seg. Bare beina stakk ut av bilen.  Jeg hørte at han snorket da jeg gikk ut av bilen. Kanskje det hadde blitt litt for mange dringer på St. Hans. Hva vet jeg.

Da jeg kom tilbake til bilen et par timer senere, ved 09.30 tiden lå han fortsatt og sov. Så ikke ut som han hadde rørt på seg. Ja, ja, hver sin lyst.

Jeg  hadde sett på kartet at det var noe som het Såtåshula. Det var en prikk på kartet rett overfor Holtan. Ingen sti var merket av. Syntes det var et spennende navn og søkte på nettet etter flere opplysninger, om mulig også et kart over stier. Fant lite. Bare at det var en geocatch.

 

«Geocaching er en internasjonal aktivitet. Det kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter poster, kalt «cacher». Det uttales en kæsj på norsk. Cachene er plassert ut over store deler av verden og informasjon om alle cachene ligger på nettstedet geocaching.com

Her er det jeg fant ut etter å ha studert ulike nettsteder:

«Dere kommer etterhvert til et godt skjulested som ble benyttet under krigen av gutta på skauen.»

​​​​​​​​​«Gutta på skauen» har ofte symbolisert vår kollektive oppfatning av motstandskampen. De har blitt selve  bildet på Milorg-jegerne og den norske hjemmefronten. Men begrepet oppsto først sommeren 1944 i forbindelse med kampen Hjemmefrontens ledelse førte mot de fordekte forsøkene på mobilisering av norsk ungdom til tysk krigstjeneste.

Tusenvis av ungdommer unnlot å møte, og mange gikk isteden i dekning «på skauen». Særlig på Østlandet var antallet relativt høyt. Noen vendte hjem, andre ble sendt til Sverige, mens en del ble værende i leirene – cellene – som ble dannet i Milorgs regi. Her fikk de våpentrening, lærte militær disiplin og inngikk i Milorgs samlede styrkepotensial med tanke på innsats i en frigjøringsfase.

Ble sikkerhetsrutinene fulgt, skulle selv ikke familien vite hvor sønnen eller faren i huset holdt til.

Boforholdene på skauen varierte fra det helt primitive til velfungerende koier eller hytter. Tilværelsen besto av trening, venting og atter venting, i tillegg til mottak av slipp med våpen og utstyr.

https://forsvaret.no/norgeikrig/gutta-p%C3%A5-skauen

.

.

«Tenk dere den lille gården som dere kommer til før cachen. Her bodde det under krigen en ganske fattig familie. Noen høner og et par kuer hadde de, men tyske soldater var stadig innom og spurte etter mat, så familien ble sjelden helt mette.

Bare fem minutter fra gården ligger Såtåshula. Denne ble under krigen brukt av motstandsfolka, nærmere bestemt av de som hadde ansvaret for at sabotører og andre som måtte flykte fra tyskerne kom seg over til Sverige.

De flyktende kom en og en stille og rolig til hula, der de kunne bli flere dager før det skulle gå en båt over til Sverige. Vær, vind og tyskere avgjorde egentlig når neste båt kunne legge ut fra Kjerringvik – Ula området.

De i hula måtte jo ha mat, så familien på den lille gården hjalp til så godt de kunne. Kuene melket de om dagen og istedenfor å ta inn kuene om kvelden for melking , som var det vanlige, ble kuene gående ute hele natta. Da fikk de i hula mulighet til å melke kuene mens det var mørkt. Noe poteter, kålrabi og andre grønnsaker måtte bøndene i område se forsvinne.

I en liten periode var det også en radiosender/mottaker i hula, men denne ble raskt flyttet. De ville jo ikke at tyskerne skulle peile inn denne viktige hula.

Hula ble aldri oppdaget av tyskerne.»

.

https://kart.gulesider.no/?c=59.042508,10.208010&z=18&l=aerial&q=%22s%C3%A5t%C3%A5shula%22;geo

Dette måtte jeg utforske og satte avsted mot Holtan.
Gikk Fjellvikvegen. Tok av til høyre inn mot bedehuset. Rett før bedehuset tok jeg stien inn til venstre ( Der jeg kom ut da jeg gikk denne stien fra Fjellvik for et par dager siden). Nydelig i skogen. Solen sto lavt på himmelen og dannet mystiske skygger og kontraster der jeg gikk. Etter en stund delte stien seg. Jeg tok ikke den som gikk til venstre ned mot Fjellvik, men den til Høyre mot Holtan.
Fremme ved en liten gård på Holtan,  valgte jeg å gå et stykke på en sti mot venstre. Fulgte den et lite stykke, før jeg tok til høyre opp i lia. Der kom jeg til en gammel gjenngrodd vei.
Ut fra det jeg leste i en bok på nettet om hulveier i Vestfold, tror jeg at det kan være  hulveien som gikk fra Hovland til Korshavn ( Fjellvik). Trolig var det slik bøndene i området fikk hentet og skipet ut varer for lenge siden.
Hulveg:
«Veg som ligger senket i forhold til det omkringliggende terreng-
ets overflate. Senkningen i terrenger er U-formet i tverrprofil.
Senkningen står i forhold til den ytre bredden og skilles blant
annet fra grøfter og erosjonsspor ved forholdstall. Den ytre bred-
de delt på dybde i hulveger har forholdstall større eller lik 2.»
.
.
Fulgte denne veien et lite stykke tilbake mot gården, før jeg tok opp til venstre.  Etter noen få hundre meter gikk jeg bort fra stien og klatret litt i fjellsiden til høyre på jakt etter hula.
Etter en del prøving og feilig fant jeg den lenger mot høyre og litt nede i lia nærmere gården. Hadde jeg gått rett opp bak gården inn til fjellveggen på høyre side ville jeg ha gått rett på den. Tok denne veien ned  til gården igjen.
Hula var liten og det er ganske utrolig at noen kunne ha oppholdt seg der. Kunne ikke være lett å sove der.
.
.
Herfra har jeg tidligere fortsatt på Holtanveien og  kommet inn på Kjerringvikveien litt før innkjøringen til venstre mot Solåsen. Solåsen er et ungdomssenter og leirskole. Her er noen bilder fra denne fine høstturen.
.
 DSCN0911
Når jeg først var på  Holtan, gikk jeg ned til Holtantjønna.  Den var ikke lett tilgjengelig. Gjenngrodd rundt hele tjønna så det ut som.
.
.
Tilbake ved gården gikk jeg rett frem og endte opp nede i Fjellvik. Gikk Fjellvikveien tilbake til bilen.
.
.
Ikke langt i dag heller. Bare ca.5 km. Tur appen streiket igjen. Fulgte stien rundt der appen viser rett frem. Viser i litt større målestokk hvor jeg gikk for å finne hula.
.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..