Store Limtjønn rundt

I dag gikk jeg og min bror en ny tur. For noen dager siden oppdaget jeg hvor vakkert det er i Kveldes skoger. Ikke bare langs Lågen. Da tok jeg turen til Jordstøyp. Det kan du lese om her om du vil:

https://synnasturmagi.blog/2018/06/25/jordstoyp/

DSCN2098

Derfor ville jeg tilbake og utforske området sørvest for Skjærsjø. Da la jeg merke til et spennende skilt som viste vei inn i området. I dag tok vi turen for å finne ut mer om hemmelighetene som skjulte seg bak de klangfulle navnene.

På nettet fant jeg lite informasjon om området. Det eneste som jeg med sikkerhet kan si er at det er mye fisk, ørret i vannene vi passerte. Det har til og med vært fylkeskonkurranse  i isfiske der. Rundt Store Limtjønn finnes det et rikt mangfold av insekter i hulrommene til store trær, fortrinnsvis eiketrær.

«At noen eiketrær er hule, betyr ikke at de er tomme. Undersøkelser har vist at slike trær er levested for ca. 1.500 arter av sopp, lav og insekter. Mange av dem er på Norges rødliste over utryddingstruede arter.»
Anne Kari Grimstad

Gamle og store eiketrær har egenskaper som yngre eiker mangler. De har grovere bark, flere døde greiner i trekrona, og flere og større hulrom i stammen. Disse hulrommene fylles med vedmuld,  et brunt pulver. Det består av råtten ved, rester av reir, døde insekter, fugleskit, blader, sopp m.m.
Mange insekter er avhengig av slik vedmuld som mat og levested for larvene sine. I hulrom i eiker lever også flaggermus og fugler som ruger i hule trær.
Siden 2012 har forskere kartlagt hule eiker i Norge, og registreringa skal fortsette fram til 2016. Professor Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet er med på dette. Hun forteller at mange sopp, lav og insekter som lever i eiker, er utryddingstruet. Eiker er også et viktig levested for mange organismer, lenge etter at trærne er døde.
En regner med at her i landet er det mellom 5.000 og 80.000 hule eiketrær.  Forskerne vet at det er omkring 60 rødlista arter av biller, knytta til hule  trær, særlig eik. I ett enkelt hult eiketre har de funnet opptil 25 rødlista billearter.
Eik er det viktigste av edelløvtrærne her i landet når det gjelder vedboende rødlistearter av sopp, sjøl om soppene ikke er direkte avhengige av at eika er hul. Gammel eik er også svært viktig for rødlista lavarter.
Kilde: Forskning. no, 19.05.2014.

Jeg leste også at på vannene hadde det vært god skøyteis i gamle dager. Om vinteren er det fine skiløyper i området, sies det.

Noen kaller sågar dette området for Kveldes indrefilet. Det kan jeg godt si meg enig i.

Vi kjørte til Kvelde via fv. 304, så fv.40 til høyre frem til Svartangveien og kjørte denne vestover i retning mot Siljan.

Før vi kom så langt møtte vi en del hindringer. En traktor hadde vært uheldig og knust et av vinduene på «traktorhuset». Dermed lå det glass strødd utover veien i stort omfang. Jeg stoppet selvfølgelig. Ville ikke risikere de nye dekkene mine. Jeg snakket med føreren av traktoren som kunne fortelle at det ville komme noen å feie opp glasset. Etter fem minutter kom det en annen traktor med en slitt kost. Han satte i gang å koste. Syntes det gikk veldiig sakte. Derfor fant jeg frem børsten til isskrapa og gikk i gang å feie den ene siden av veien. Til stor jubel fra køen som hadde dannet seg. Ingen andre brydde seg, eller som de sa: «Vi har ikke noe å koste med».  Forbi kom vi med dekkene inntakt. På tilbakeveien var alle spor av hendelsen borte.

Vi kjørte opp den svingete bakken, og tok til venstre da vi kom til Skjærsjø på venstre side. Stor P-plass før bommen.

Vi fulgte veien innover i litt mer enn en kilometer. Passerte stien opp til Jordstøyp. Over bakketoppen kom vi ned til et veiskille, Anundsjøbakken.

Der viste gamle skilt vei til Tønrunden og fiskevannet Store Limtjønn.  Fant ut at Tønrunden gikk på nordsiden av Anundsjøens. For så å svinge mot venste og forbi Lille Limtjønn og inn på veien fra Heirønningen. Videre tilbake på sørsiden av Anundsjøen.

Jeg hadde lest et sted at det skulle gå en dårlig sti rundt Store Limtjønn. Stien skulle så komme inn på Tønrunden. Det ville vi utforske. Jeg liker å utforske og prøve det som ikke er så tilgjengelig.

Dermed satte vi i vei langs Anundsjøen. Om litt kom vi til en sti ned til vannet. Den måtte vi prøve. Absolutt ikke noe å angre på. Det var både vakkert og fredelig ved vannkanten. En liten robåt lå fortøyd like ved.

Etter en pust i bakken gikk vi tilbake, opp på veien og videre langs veien. Rundt en sving åpenbarte Store Limtjønn seg. Et vakkert lite vann. Ikke så veldig stort til tross for navnet. Det sa vel heller noe om Lille Limtjønns størrelse.

Så begynte det som var spennende. Det sto et gammelt skilt som pekte innover i skogen i litt avstand fra vannet. Den tok vi. Noen steder var stien helt borte i høyt gress og små trær, som tydelig ønsket å gjennerobre området. Vi fant lett frem til en gapahuk med god utsikt over vannet. Leste at jeger- og fiskeforeningen hadde dugnadsdager for å rydde sti til denne gapahuken som tydelig var i «fiskernes» eie.

Så ble det betydelig mer vanskelig. Det var sikkert en sti i området, men vi fant den ikke. Noen ganger kom vi inn på det vi trodde var sti, før den igjen ble borte. Innerst  ved vannet var det tydelig en bekk som rant ut i tjønne. Der var det ganske bløtt med store trevelt. Jeg kavet meg gjennom villnisset, mens jeg falt og vasset i vann om en annen. Tråkket i et myrhull og gikk på trynet og sto i  vann til langt over knærne. Heldigvis kom jeg meg opp. Trodde et øyeblikk at jeg måtte bli i myra for alltid ….. Glad for at min bror var med, selv om jeg klarte meg opp alene.

Så kom vi inn på en sti som gikk litt innover og opp i lia overfor vannet. Så ut som at det for mange år siden, hadde gått en kjerrevei der. Vi gikk på restene av den. Trevelt, og villnis skjulte stien, rett som det var og vi måtte lete for å finne den igjen.

Min bror kom borti en gren og mistet brillene sine. Vi lette og lette, men fant dem ikke igjen. Heldigvis klarte han seg uten og vi rakk å kjøpe nye da vi kom tilbake til Sandefjord.

Ned fra åskanten kom vi inn på en mer tydelig sti. Den var merket med røde bånd. Derfra gikk det greit og vi var snart inne på Tønrunden. Den var merket med blå bånd. Herfra gikk vi på en dårlig skogsvei. Tydelig laget for skogsdrift, så den var god for oss turgåere å gå på.

Fremme ved lille Limtjønn ble vi veldig sjarmert. Tjønna var vakker med både gule og hvite vannliljer. Det var laget til en fin rasteplass like ved vannkanten, med fint utskærte stoler. Vakkert og harmonisk. Vi nøt stillheten scenariet utstrålte.

http://www.godtur.no/default.aspx?gui=1&lang=2&searchtype=stadnamn&param1=kvelde

Snart var vi inne på veien og fulgte den tilbake forbi Anundsjøen og tilbake til bilen.

Dårlig mobildekning flere steder.

Vi var begge skjønt enige om at det hadde vært en fin tur. Den ble på ca.7,5 km.

Gå den du og …

DSCN2201

Reklamer

En kommentar om “Store Limtjønn rundt

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..