Håøya, den høye øya

I går tok jeg ut på enda en tur. Den ble på hele 11 km. Denne gang til Håøya. Jeg har gått turen flere ganger før, men det er noen år siden. Så jeg gledet meg veldig.

Jeg parkerte ved Mørjetjønna på Mørjeveien, Fv60. Det er veien  som går gjennom Tvedalen fra Helgeroa til E18.

Litt nærmere Helgeroa på vestsiden av veien er det en bomvei som går ned til en båthavn. I enden av båtplassen rett inn forbi bommen, finner du begynnelsen på stien innover til øya. Utgangspunktet for stien er dårlig merket og er ikke skiltet. Stien går oppover i lia og langs kanten ned mot vannet til du kommer ned på en hyttevei. Det er ganske bratt og ulendt  på stien. Så tar du til høyre oppover veien, over en liten bakketopp og tar til venstre ved et kryss som er skiltet mot Håøya. Herfra er det best med kart, fordi det ikke er skilting og  litt kronglete. Se mitt vedlagte kart. Ps. Jeg fant veien uten kart.

Etter 1 km inne ved hytteområdet, ender stien ut på en liten grusvei som følges videre i et svært så lettgodt og trivelig terreng. , før den fortsetter ned og langs bukta innover mot Vrangsund og øyforbindelsen over sundet.

Snart kommer du inn på veien som går ned og forbi Buadammen.  Nede ved et lite hvitmalt hus passerer løypa over et vakkert grøntområde og passerer noen gårder. De er ikke i drift og husene er fritidsboliger nå.  Så tar du inn i skogen på høyre side. Du følger stien som går langs et hyttefelt, avgrenset med grønne bånd. Du kommer ned til vannkanten og følger stien langs vannet.  Stien leder opp på en liten vei og du følger den til du tar av mot venstre inn i skogen og følger stien til du er ved  broen over Vrangsundet  og dermed ankommet Håøya.

Det er vakkert rundt Vrangsundet. Jeg tok meg en liten runde for å nyte alt det vakre. Vrangsundet er et sund med en smal kanal hvor mindre båter kan passere.

 Håøya har et stort stinett med 70 skilt. Statens naturoppsyn har ansvar for å rydde vekk vindfall, som det er det mye av.

Når det gjelder merking har noen tatt seg til rette og merket med store gule piler på stein og fjell og gule ringer på  trær fra Vrangsund til Storefjell. Håøya er et naturreservat og slik merking er ikke bra, da det er strenge bestemmelser for merking i naturreservat.

Håøya ligger inntil fastlandet på østsiden av Langesundsfjorden, og helt inntil grensen til Vestfold fylke. Øya har en oppbrutt topografi med markerte koller adskilt av trange daler og kløfter med bergvegger, stup og blokkmark. Bergrunnen består av larvikitt. Dominerende sprekkeretning er nord-sør, og med en del daler i retning vestnordvest-østsørøst. Vestsida av øya har flere bukter, halvøyer og holmer, mens bratte stup markerer store deler av østsida. Nord på øya ligger et tjern, Blåbærmyrdammen, som tidligere er demmet opp i forbindelse med isproduksjon. Høyeste punkt på øya er 141 m.o.h. på Storefjell.

Inne på øya, rett over på andre siden for gangbroa, er det satt opp en stor informasjonstavle med kart over løypenettet videre. Jeg fulgte blåmerket sti opp til Blåbærmyrdammen og tok videre herfra retning opp mot Storefjell, opp til venstre. Naturen innover her i dette indre øy-landskapet er preget av en underlig og trolsk stillhet, skjermet av trange opprevnete små passesjer. Oppover  i disse høyestliggende områder av øya, former naturlandskap seg på en ganske så spennende og særegen måte. At øya en gang har hatt et rikt dyreliv, hvor også bjørnen hadde sitt området, er vel kanskje ikke så mye å undres over.

Jeg vil på det sterkeste anbefales å legge turen fra Storefjell, ned, og om Paradisbukta og videre tilbake langs vestsiden av øya. Det er  ikke langt ned til Paradisbukta, men stien er noe ”kløftet” og bratt enkelte steder. Fra bukta følges merkingen videre nordover mot Skolebukta og Vervebukta, før den forsetter inn i skogen igjen, oppover mot dammen og stidelet inne ved Blåbærmyr.

Fra toppen av Storefjell, 141 moh er det praktfull utsikt over skjærgården og fjordområdene omkring. Helt i fra Brunlanes med Helgeroa og Mølen som ytterpunkter i sør, til Jomfruland og Stråholmen lengre vest i havstrekket, ligger skjærgården som en perle med rekker av holmer og øyer innover fjordområdene mot Brevik.

Det er store flotte friluftsområder med gode bademuligheter, både nede ved Paradisbukta og lengre oppe i Vervebukta.

Vervebukta er et friareal og er en veldig populær havn. Du finner flere sandstrender og gressletter med teltmuligheter innerst i bukten. Det er flotte turstier.

Sannsynligvis har det bodd folk på øya svært lenge. I dag er det kun fritidsbebyggelse. Det er funnet flintredskaper og leirkar fra steinalderen. Fra nyere tid finnes det rester etter ishus fra tiden med iseksport. Både under «istiden» og enda lenger tilbake var det mange fastboende på øya. I perioden 1902-1947 hadde Håøya egen skole.

Etter Snorres beretning kan det se ut som at det var her Olav den hellige i det store sjøslaget ved Nesjar beseiret Svein Jarl palmesøndag 1016.

Ved Skolebukta nordvest kan vi se grunnmurene etter den gamle skolen. Der er det også tufter etter gamle ishus. Isen ble skåret ved Blåbærmyrdammen. Vervebukta har sannsynligvis sitt navn av at det ble bygd seilskuter der.

Håøya betyr «den høye øya». Østsiden stuper nesten loddrett ned i vannet fra 100 meters høyde. Legg merke til den spisse klippeblokka ved «foten» av fjellveggen. Den lagde en flodbølge, da den ramlet ned og la seg til rette på en undersjøisk fjellhylle i desember 1989.

Forvaltningsplanen for Håøya naturreservat ble godkjent den 16. desember 2011. Håøya er viktig både for biologisk mangfold og for friluftslivet. Den viktigste trusselen mot verneverdiene er gjengroing av gamle kulturmarker. Planen legger blant annet opp til skjøtsel av disse.

Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes at området er kystnært med stor variasjon av lite påvirkete skogtyper, blant annet den sørligst forekommende spontane bøkeskog i landet.

Naturverdiene i området er i hovedsak knyttet til variert og til dels storvokst og litt gammel skog med mange rike skogtyper. Her finnes frodig granskog, rik edelløvskog med eik og alm/lind, svartorsumpskog samt innslag av bøk. I tillegg finnes en del arealer med gjengroende kulturmarker – enger og kantsoner med gamle trær som tidligere har vært lauvet. Deler av området består av prioriterte naturtyper og truede vegetasjonstyper. Området har en rik karplanteflora, signalarter av sopp, lav og moser og en interessant fuglefauna med en rekke hekkende rovfuglarter, hvorav flere rødlistede.

 

På Håøya litt lenger ut i fjorden ligger det flere gamle speiderhytter som nå er overtatt av Porsgrunn kommune.  Går det som ildsjelene i Brevikfjorden håper, vil det snart bli merket en sti derfra og inn til fastlandet. I dag er det ingen kyststi her, men Porsgrunn Turistforening har planer om å fortsette å merke fra Porsgrunn til Ødegården ved Helgeroa. Skjer det, vil det bli mulig å gå på merket kyststi hele veien fra Stavern til Porsgrunn.

Fylkesmannen i Telemark bevilget 140.000 kroner i 2017 til skjøtseltiltaket med reparasjon av gangstien på Håøya. Gangstien er nå utbedret mellom Paradisbukta og Skolebukta. Stien regnes som hovedøya på Håøya.

.

Verven og Blåbærmyra

 av Per Chr. Nagell Svendsen

Verven ligger i nordenden av Håøya. Her ble det før i tiden bygd fartøyer og reparert gamle og skadede skip. Verven og Vervenbukta ligger lunt og er derfor en yndet tur- og badeplass. Et lite dalføre går gjennom skogen og vider seg ut i Blåbærmyra. Her ble det bygd en dammur som demmet opp vannet og ennå står som tilholdssted for rugende ender.

Fra 1860-årene og utover var det en rivende utvikling av isbedrifter. Det ble bygd isforretninger på alle egnede steder.

I 1863 ble ved en skyldsetning løpenummer 64a/64b b (denne eiendommen), «Verven øvre og nedre med Blaabærmyren», skilt ut fra løpenummer 64a/64b (senere bruksnummer 7), «Haaøen», med en skyld på 1 ort og 8 skilling til L. M. N. Astrup. Skjøtet gikk ti år senere fra Ole Andreas Olsen til Astrup for 1050 spesidaler og en årlig avgift på 1 skilling.

Astrup var iseksportør. Han brukte Verven og Blåbærmyra til anlegg av isdam, isrenne og ishus. Det ble bygd to isdammer. En øvre dam ved Blåbærmyra og en nedre ved ishusene. Isrenna lå med passelig helling i terrenget. Det ble bygd to ishus i forskjellig terrenghøyde. Fra disse husene gikk det en fast stående renne ut til moldbakken i bukta.

Denne isbedriften gav mye arbeid til oppsitterne på Håøya og det nærmeste nabolaget. Det kom også arbeidere fra mer fjerntliggende bygdelag. På en haug ovenfor ishusene ble det bygd ei brakke for arbeiderne. Der kunne det overnatte 12-15 mann.

Astrup måtte gi opp sitt bo i 1887. To år senere fikk L. Chr. Bjelke auksjonsskjøte på eiendommen for 4000 kroner.

Matrikkelen av 1889 gav Verven med Blåbærmyra bruksnummer 8 under gårdsnummer 25, Håøya. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 ort og 8 skilling til 53 øre.

Bjelke drev isforretningen i tre år. Da måtte han også gi opp. Forretningen ble solgt til Abraham N. Traaholt, Thorsten Halvorsen Traaholt og Martin Mikkelsen Leerstang for 6000 kroner.

I 1905 skjøtet Martin Mikkelsen Leerstang 1/6 av denne eiendommen med påstående ishus etc. og tilhørende løsøre til Nils Olsen Haaøen for 2400 kroner. Seks år senere skjøtet Hans Nilsen på vegne av arvingene etter Nils Olsen, hans sjettedel til Søren Martinsen for 1500 kroner.

lsforretningen ble drevet i alle år fram til første verdenskrig. Etter krigen ble det lite etterspørsel etter is. Prisen sank og forretningen ble ulønnsom. Hus og renner forfaltda reparasjonene ble vurdert og funnet for kostbare.

Ut i 1920-årene ble de fleste ishusene revet. Dette ble også Håøya isforretnings skjebne. Mannskapsbrakka ble revet først i 1930-årene. Bare murene er å se etter anlegget som i to generasjoner gav levebrød til så mange. I isdammen ruger villender på flytetorvene. Det finnes også bever på stedet.

   DSCN3599.JPG

  Fra gamle dagers istrafikk:

Det var så mangt som sang på siste verset omkring 1913. Seilskutetiden var ute, og man gikk over til damp. Istrafikken i hele distriktet dabbet av. Den hadde vært av betydelig størrelse langs hele Eidangerfjorden, på Stathellesiden, utover og oppover i fjorden os

Med issjauen ble det en god ekstraskilling for mange mann om vinteren, da det ellers var lite å bestille. Breviksmannskapene deltok også utover i fjorden. Med fire til seks mann ved årene gikk det raskt til Langangsfjorden eller til Mørjefjorden.

Thomas Wiborg og Henrik Albretsen fortsatte istrafikken og iseksporten fra Buadammen i Mørjefjorden i mange år og helt til 1958.

Litt fra gårds- og slektshisttorien:

Arnt Ludvik Olsen hadde i den tiden han drev gården Håøya, fiske som en binæring. Han hadde et bunngarn i Håøybukta som også var ei god bukt for stimfisken når den kom inn. På Vesta bygde han ei sag for vanlig skurdlast og materialer til forskjellig bruk. Dessverre hendte det en ulykke der i 1936 da ei flis fra sagbladet hogg seg inn i halsen på den eldste sønnen, Sverre. På turen til sykehuset forblødde han seg og døde ved fremkomsten.

Skolemessig hørte Håøya og Auen til Mærkfjerdingen. Auen, Bassebo og Nøklegård hørte sammen. Auen hadde 2½ ukers skole, Bassebo 1½ uke og Nøklegård 2 uker. På Håøya og Auen hadde en omgangsskole til 1902. Da fikk en egen skole på Håøya.

Skolen på Håøya ble drevet fram til 1930. Det var da bare tre skolepliktige barn på stedet. Disse barna ble overført til Tvedalen skole i Brunlanes. Året etter kom det ett barn til. Da kom skolen på Håøya i gang igjen, med guvernante eller studenter som lærere. I 1947 ble skolen nedlagt. Fra omkring 1920 og utover hadde barna 108 skoledager i året og helt ned i 72 dager.

Her er kart over området:

http://www.godtur.no/default.aspx?gui=1&lang=2&searchtype=stadnamn&param1=h%c3%a5%c3%b8ya

.

https://www.ut.no/kart/?lat=59.0446783903774&lng=9.83863012033306&zoom=15&ao=2.2467

 

DSCN3821.JPG

 

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..