Tidligere i sommer tok jeg turen opp på Vestfolds høyeste topp, Vestfjellet. Det er 634 moh. Nå som Vestfold og Telemark skal slå seg sammen til en region fra 1. januar 2020 må jeg selvsagt også ta turen opp til Telemarks høyeste topp Gaustadtoppen. Den rager hele 1883 moh. Tenk at det er nesten 3 ganger høyere enn fjellet i Vestfold.
Noe urettferdig å sammenligne disse fjellene. De er vidt forskjellige og gir helt forskjellig opplevelse når jeg går turen opp til toppen.
Jeg har vært på Gaustatoppen 3 ganger. Første gang sammen med en venninne for mange år siden.
Så tok jeg turen en fin sommerdag for tre årsiden. Denne gang var min bror med.
Og nå sist, for noen dager siden. Denne gangen gikk jeg alene. Jeg planla å oppleve solnedgang, måneskinn og soloppgang fra toppen. Hadde lyst til å gjøre turen til noe spesielt, annerledes og spennende. Samtidig unngå den varme heten fra en solfylt sommerdag. Jeg trives ikke med å gå oppover når det er varmt.
Jeg forberedte meg skikkelig. Hadde med meg rikelig med vann og god niste. I tilleg ekstra batteri til hodelykten, ekstra minnebrikke til kameraet, gnagsårplaster og solkrem. I sekken var også en tykk genser samt sovepose. Selvsagt hadde jeg med staver. De gjør turen lettere og sparer belastningen på knær og hofter.
Bilturen fra Tuddal og oppover fjellsiden er vakker. Jeg kjørte forbi mange som teltet langs veien. Flere satt ute og nøt solnedgangen og månen.
Så klokken 22.30 sto jg klar ved parkeringsplassen for utgangspuntet til turen, Stavsro ca. 1100 m.o.h. Stavsro befinner seg på Fv. 651 mellom Rjukan og Sauland på E134. Fra parkeringsplassen ved Stavsro ved Heddersvatn tar det knappe tre timer å gå opp og to timer ned i vanlig tempo. Høydeforskjellen er omtrent 700 meter. Stien opp er brei og tydelig. Steinete, særlig på slutten, så det er viktig å ha gode sko.
Jeg brukte litt lenger tid. Selv om jeg hadde en god hodelykt kom jeg bort fra stien flere ganger og brukte litt tid på å finne tilbake til stien. For meg ble turen opp 5,3 km. Dessuten stoppet jeg flere ganger for å nyte solnedgangen, stjernene og månen. Rett og slett en magisk opplevelse. Utrolig sterke og vakre farger i et utall nyanser.
På veien opp møtte jeg noen som hadde kost seg og nytt solens siste stråler fra toppen. De fortalte at de hadde møtt noen som skulle overnatte i hytta på toppen. De så jeg ingenting til. Trolig sov de sin beste søvn og gikk glipp av de vakre fargene som fylte himmelen gjennom natten. Ellers hadde jeg fjellet for meg selv hele natten. Om morgenen, i femtiden, i det solen sto opp kom tre svenske ungdommer opp. De inntok frokost på det vakre steinbordet utenfor turisthytta som sherpaer har laget.
Utrolig vakkert da solen viste seg over fjellene. Jeg satt fjetret og bare nøt.
Det var nesten vindstille, mellom 10 og 13 varmegrader. Frøs ikke, men det var godt med genseren og soveposen, da jeg satte meg ned på toppen. Døset litt av, men det meste av natten nøt jeg fargeprakten på himmelen. Fargene fra solnedgangen forsvant ikke, men gikk gradvis over i fargene fra soloppgangen. Månen gikk ned ut på natten. Den kunne jeg se fra toppen av platået til den forsvant under horisonten.
Ut på morgenkvisten gikk jeg ned igjen fra toppen. Nå kunne jeg se det vakre landskapet, som, da jeg gikk opp bare så konturene av. Selv om det for det meste var stein, ble det ikke kjedelig. Stein har liv og et utall nyanser. Jeg gikk forsiktig. Lett å skli eller tråkke feil på steinene. Særlig fordi jeg var både støl og stiv etter en natt uten særlig komfort. Men hva gjorde vel det. Ingenting som ikke en varm dusj og en god natts søvn kan rette opp.
Tok en liten avstikker bort til Gaustablikk høyfjellshotell og vannet nedenforsom heter Kvitåvatn. Derfra fikk jeg vakre bilder av Gaustatoppen som speiler seg i vannet. Dette visste jeg fra tidligere fototurer.
Litt om toppen:
Mange mener dette er Norges vakreste utsiktspunkt. Jeg kan se fjellene i Telemark, Buskerud og Oslomarka i det fjerne. Det siste stykket nordover ryggen gir flott utsikt i alle retninger, ikke minst over Hardangervidda som brer seg ut i nordvest.
Gaustatoppen eller Gausta er et fjell ovenfor Rjukan i Tinn kommune og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark. Det er ca. 1 600 meter fra dalbunnen og opp til toppen. Telekommunikasjonstårnet på toppen er 68 meter høyt, med tårnets høyeste punkt 1 951 moh.
Gausta kan være avledet av gammelnorsk Gausstod til gaus, framstrømmende vatn, og stod, stø, båtstø. Navnet skal ha sammenheng med en gard hvor vatnet fra Månelva ofte svømte over.
Fra Gaustatoppen er Norges største utsikt, målt etter areal. Under ideelle forhold er det en utsikt over et område på 60 000 km², noe som tilsvarer nesten en sjettedel av Fastlands-Norges areal. Til sammenligning dekker Danmark ca. 43 000 km². Ser vi Gaustatoppen fra nord ser vi en nesten 1 000 meter høy kjegle ruve over Hardangervidda.
Gaustatoppen er også en av landets høyeste topper, hvis man regner med primærfaktoren på 959 meter. Sekundærfaktoren på 94,4 kilometer er den 12. lengste i Skandinavia. Gaustatoppen har Norges største utsikt målt etter areal på 58 677 kvadratkilometer og Norges lengste siktlinje på 199,3 km. Det sies at man i 119 av landets kommuner kan komme seg opp på en topp og få øye på Gaustatoppen.
Årlig bestiger mer enn 30 000 mennesker fjellet, som med sin karakteristiske hvitstripete, langstrakte rygg er synlig fra store områder i Sør-Norge.
Turisthytte:
På toppen ligger Gaustatoppen Turisthytte. Den ligger nesten helt oppe på Gaustatoppen (1883 moh.).Gaustatoppen Turisthytte ble satt opp allerede i 1893, og er bygget av naturstein fra selve toppen. Hytta er utvidet og fornyet innvendig de siste årene, blant annet med en ny kafé.
Hytta er betjent og har enkel servering av vafler, kaffe og drikke hver dag i sommersesongen fram til midten av oktober.
NB! Turisthytta får fraktet vann opp med Gaustabanen og kan derfor ikke være behjelpelig med påfyll på flasker. Vann må derfor kjøpes
Det er mulig å overnatte i sesongen, men dette må bestilles på forhånd.
De første:
«Gaustadfjeld med Måneelven, Telemarken», Gaustatoppen og Måna på 1880-tallet
Under en vitenskapelig ekspedisjon til Telemark i august 1810 ble Gaustatoppen besteget for første gang av av geolog Jens Esmark og botaniker Christen Smith. Det var på den tiden spørsmål om Gausta var Norges høyeste fjell, så et viktig formål var å få høyden oppmålt. Esmark fant ut at Gaustatoppen var lavere enn Snøhetta (dette var før fjellene i Jotunheimen var oppmålt), og derved ikke Norges høyeste fjell. Det som imidlertid skulle bli viktig for Norge var Esmarks måling av høyden av Rjukanfossens frie vertikale fall. Han skriver: «Dette Fossefald er det høieste af alle bekjendte Fossefald, ikke alene i Europa, men endog i hele Verden.»
Berggrunn:
Berggrunnen på Gaustatoppen består av glassaktige og harde, lyse kvartsitter som en gang ble avsatt som sand langs en strand. Gjennom sin 1000 millioner år lange historie har sanden først blitt omdannet til kvartsrike bergarter og senere blitt foldet og hevet, slik at de i dag befinner seg som skråstilte, harde bergartslag på en fjelltopp. På tross av dette kan vi ennå finne spor etter opprinnelsen, nemlig helt tydelige bølgeslagsmerker på enkelte av steinene.
Kvartsitt er sandstein som har blitt omdannet under påvirkning av temperatur og trykk. Kvartsitt er derfor mye hardere enn sandstein. Fargen er som oftest hvit til grå, men med varierende innhold av jern (Fe2O3) kan den også ha andre farger som gul, oransje eller rødlig.
Når du går oppover mot toppen, får du inntrykk av at hele fjellet er en eneste stor steinrøys. Det landskapet vi ser kalles blokkmark eller blokkhav. Det er et vanlig syn for folk som ferdes i fjellet, og vi finner fenomenet som oftest på de høyeste toppene. Blokkhav betyr rett og slett at kantete og oppsprukket stein dekker bakken over et lite eller stort område. Blokkhav dannes ved frostforvitring gjennom tusener av år. Frostforvitring skyldes at vann trenger ned i sprekker i fjellet i sommerhalvåret og fryser til is om vinteren. Vannet utvider seg når det fryser til is, og dermed blir sprekkene større, år for år, inntil steinen sprenges i stykker av naturens egne krefter.
Kilde:
Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. Perler i norsk natur ? en veiviser. Aschehoug.
På 1950-tallet ønsket forsvaret montering av radiolinjer på
Gaustatoppen. De ønsket seg en sikker måte å komme opp til toppen på, som kunne trosse vær og vind. Da kom ideen om å bore seg vei i en tunnel inne i fjellet.
Så kom NATO på banen, og i 1954 ble det klart at forsvarsalliansen sa ja til å finansiere utbyggingen. Men hvorfor?
NATO så på Norge som en viktig varslingsbase for territoriet i nord. Vi lå strategisk til, og stasjonen på Gaustatoppen ble et knutepunkt i det militære radiolinjenettet i Norge i 50 år, sier daglig leder Halvor Haukaas.
På grunn av Den kalde krigen forble Gaustabanen en del av det hemmelige og hermetisk lukkede NATO-anlegget, og forble da også lukket. Helt frem til nå.
Å ta Gaustabanen opp til toppen er kanskje enkelt, men det er ikke fritt for spenning og nerver. Først må du ta den lille trikken 850 meter dypt inn i fjellet. Deretter er det 1050 meter rett opp til toppen i 39 graders helning.
Selv om sikkerheten på banen er svært høy, er det lett å kjenne klaustrofobien komme krypende, sier Frank Roger Petersen, assisterende driftsleder på Gaustabanen.
For å lage tunnelen måtte arbeiderne sprenge seg manuelt inn i fjellet – litt lenger og litt dypere for hver dag. Det er klart det var risikabelt arbeid, men faktisk ble ingen av arbeiderne alvorlig skadet, forteller Petersen.
Når du kommer deg ut av det mørke fjellet er premien formidabel. Fra Gaustatoppen kan du på klarværsdager se en sjettedel av Norge. Men det er heller ikke noe å kimse av å sveve over skylaget.
De trappene er ment for nødstilfeller og evakuering, og du skal ikke ta mange feilsteg før det kan gå galt.
Der Gaustabanen ender, begynner det enda en bane som er lukket for turisme.
.
https://www.vg.no/reise/i/Xw7aoo/nato-banen-som-ble-turistattraksjon
.
Sherpaene fra Nepal:
Med nesten bare håndmakt og sterke rygger har sherpaer fra Nepal bygget noen av Telemarks vakreste bygg av stein.
På gaustatoppen har sherpaer steinlagt de siste 100 meterne fra utgangen til Gaustabanen og opp til toppen. Arbeidet startet i 2013 og sto ferdig august 2014. På toppen har sherpaene laget en stor platting – også kjent som dansegulvet – og de skal også bygge benker og bord av stein. Hele prosjektet er et samarbeid mellom Sparebankstiftelsen, Vidda Vinn, Gaustabanen og Tinn og Rjukan Turlag.
Sherpaene på Gaustatoppen får tarifflønn og tjener ei årslønn i uka i forhold til i hjemlandet.
Sherpaene er ikke underbetalt. De har kost og losji og det går mye mat på grunn av det tunge fysiske arbeidet. Andre steder bor de på hotell eller hytter, det kommer an på hvor de arbeider.
Der er en slags landsbyhøvding fra stedet der de kommer fra som velger ut hvem som får dra til Norge. – Det er aldri de samme som får dra hit. De bytter på slik at flere får komme hit og tjene penger, men det er ikke slik at de opererer med «mine og dine penger». Sherpaene har felles økonomi og pengene som tjenes her i Norge fordeles til de som trenger det i landsbyen. I fjor var det 20 sherpaer som arbeidet i Norge og i år er det 29. I Telemark har det aldri vært flere enn et arbeidslag på fire og fire. Det har vist seg å være det ideelle teamet. – Det er stort sett Vidda Vinn som har leid disse sherpaene, men de har også arbeidet for Statens vegvesen på Sabotørruta i Maristien og for Statkraft, sier Krossli. Sherpaene har også arbeidet på Prekestolen, ved Trolltunga og i Jostedalen i år. – Dette er ettertraktet arbeidskraft som også arbeider for private med å rette opp gamle steingjerder. Før de kom til Gaustatoppen var de for eksempel på Lillehammer og restaurerte gamle bygg, sier Krossli. Sherpaene arbeider i Norge fra april til slutten av september. Det harde arbeidet gjør også at de får jevnlig legetilsyn. Denne uka var for eksempel alle sherpaene på Gaustatoppen på røntgenundersøkelse for å sjekke ut slitasjeskader.
Bildene er fra flere turer til området. Foruten nå i juli, fra august og september 2015.
Synnas turmagi 
Reblogget dette på Synnas verden.
LikerLiker