Bjørndalsområdet

I dag er det grått og litt regn. Samtidig er det betydelig kaldere og det liker jeg. Trives ikke med altfor mye varme når jeg er ute på tur.

Først tok jeg meg en runde rundt Napperødtjerna. Den ligger langs veien til Kodal, litt innover Bjørnstadveien og ligger i Napperød naturreservat.

Her er hva jeg fant om Napperød naturreservat.

Arealet framviser godt utviklet vegetasjon for gråor-heggeskog, og har formodentlig godt utviklet moseflora. I tillegg er området viktig som leveområde/næringsområde for mange fuglearter. P.g.a. liten utstrekning og mangel på registreringer av sjeldne eller trua arter vurderes verdien foreløpig som lokal.

Beliggenhet

Lokaliteten er lokalisert i et flatt parti av daldråg med høy grunnvannstand og (i vest) nederste del av liside med næringsrike, finkorna løsmasser i skogområdet mellom Napperødtjerna og Fokserød. Området er smalt i utstrekning, og avgrenses i vest av sti, i øst av granplantefelt.

 Naturtyper
Lokaliteten består av et svært høystamma bøkebestand. Skogtypen er typisk «middels rik», med store mengder hvitveis i våraspektet i tillegg til lite kravfulle urter, bl.a. gullris. Vegetasjonstype er lavurtbøkeskog, men temmelig fattig utforming. Det er ikke mange trær med brysthøydediameter >40 cm, og bestandet er m.a.o. ikke svært grovvokst. Det herskende bestandet er temmelig én-sjikta, men det er til dels tett foryngelse av mindre bøkeplanter. Det er også noe foryngelse av gran. Det er svært lite dødt trevirke av bøk, men noen få læger av gran.

Dette er en frodig og fuktig skogtype. Vegetasjonstypen er gråor-heggeskog med karakteristisk tett tuesetting av struteving. I nedre del av lisida kommer det inn arter fra rik edelløvskog (myske og tannrot), og her kan vegetasjonstypen best karakteriseres som fuktig utforming av alm-lindeskog. Tresjiktet består av gråor, gran, selje og bjørk. For uten forannevnte arter ble følgende karplanter registrert: skogburkne, maigull, trollbær, vendelrot, sau/geittelg, hengeving, fugletelg, hvitveis, skogsvinerot, skogsnelle.

Artsmangfold

I flere av bøketrærne er det gamle hakkespetthull, bl.a. etter flaggspett, sannsynligvis også grønnspett. Dette er viktige hekkeplasser for sekundære hullrugere. Skogdue med hekkeatferd ble registrert utflygende fra et hakkespetthull, hvilket tilsier «sannsynlig hekking».

 

Jeg så også tranebær.
Tranebærartene er krypende, vintergrønne dvergbusker med lange, trådsmale stammer som brer seg utover på torvmosetuer i myr. Blomstene er rosa eller røde og sitter på tynne, opprette skaft. Tranebær (stortranebær) har inntil 1 meter lange, krypende stengler som er omkring 1 mm tykke og fint hårete, mens stenglene hos småtranebær er 30-40 cm lange, ca. 0,5 mm tykke og snaue. De tykke, vintergrønne bladene har noe nedbøyd kant, og de sitter spredt på stenglene. Hver bladgenerasjon sitter på planten i to år. Bladene blir hos tranebær 8-10 mm lange og 2-6 mm brede, og er normalt bredest på midten. Hos småtranebær er bladene 3-8 mm lange, 1-2,5 mm brede og bredest nær grunnen. Oversiden på bladene er mørkegrønn, undersiden er lysegrønn og dekt av et voksbelegg. Tranebærplantene blomstrer i juni-juli, som er noe seinere enn våre andre bærlyngarter. Blomstene har 4 kronbladfliker som etter hvert blir bakoverbøyde. Hos tranebær er kronbladene 6-7 mm lange, hos småtranebær ca. 4 mm. Bærene minner om tyttebær, de er først lyse, men blir mørkerøde når de modnes seint på høsten. Hos tranebær blir bærene 8-10 mm i diameter, mens småtranebær har 5-8 mm store bær.

Av tranebærplantene er det primært bærene som brukes, men i folkemedisinen har også de grønne delene av planten vært anvendt. Bærene har et stort innhold av fruktsyrer og smaker derfor surt. De blir ikke skikkelig modne før de har vært utsatt for frost, og da dempes også den sure smaken. Tranebær er lettest å plukke etter en kald frostnatt, for da ligger bærene som små harde kuler oppe på torvmosetuene, men man kan fort bli kald på fingrene når man plukker slike frosne bær. Plukker man tranebær før frosten kommer, kan man la dem få kuldebehandling i fryseboksen. Aller best er bærene etter at de har ligget under snøen om vinteren og blir plukket om våren, men de inneholder da mindre vitamin C enn om høsten. Det høye innholdet av benzosyre gjør at bærene ikke råtner, selv om de har vært opptint flere ganger. Tranebær kan brukes til syltetøy, gelé, saft og likør. Bærene på de norske tranebærartene er bedre på smak og har en friskere syrlighet enn amerikansk tranebær (Vaccinium macrocarpon).

Tranebær brukes  for:

Urinveisinfeksjoner (bl.a. blærekatarr), nyrestein, ødemer, hudsykdommer, utslett, kviser, helvetesild (belterosen), skjørbuk, forkjølelse, feber og mark i magen.

Jeg så også Sivblom.

Det er en flerårig art i sivblomfamilien. 10–30 cm høy, trådsmale blad, uanselige gulgrønne blomster og eggrunde belgkapsler. Sivblom vokser i våte hengemyrer, vanlig nord til Nordland, mer spredt i Troms og Finnmark.

 

 

Storelva, også skrevet Storelv er ei elv i Sandefjord kommune. Den har sitt utspring i Askjemvannet og munner ut i Goksjø. Elva er 15,4 km lang (32,5 km medregnet Kjæråselva), og har et nedbørfelt på 103,12 km². Middelvannføringen ved munningen er 1,84 m³/s.

Elva har et totalt fall på kun litt over 10 meter fra Askjemvannet til Goksjø. Vannføringen i elva varier sterkt med årstidene, men ved flom kan elva oversvømme store områder.

Vakkert langs elva. Flere steder vokste det vannliljer og annet elvegress.

Om litt kom jeg frem til Hønsvall:

Navnet uttales hø’nnsvæll. Det kommer av mannsnavnet Heðinn og vollr «voll», og skrives 1509 Heinswaldh, 1617 Hønnseuald, 1649 Hønseuold, 1762 Hønsevald, 1801 Hønseval, 1838 Hønsevall, 1888 og senere Hønsvall.

Hønsvall var inntil 1667 ødegård med 2 huder (eller 3 bpd. smør) i skyld; underbruk var skogplassen Balsrød (også skrevet Bolsrød), med skyld 4 ½ mk. smør. Ved matrikuleringen 1667 ble Hønsvall satt til halvgard med skyld 3 ¼ bpd. smør, Balsrød til 6 mk. smør; men den gamle skyld forekommer anført senere også. 1838: 4 daler 1 ort 23 skill. 1888 og 1904: 11 mark 36 øre. Hønsvall er temmelig sikkert skilt ut fra Brekke, uvisst når, men i 1509 eies i hvert fall Hønsvall av Brekke-folket. På 1600-tallet, fram til ca. 1650, ble Rismyr en tid drevet som underbruk under Hønsval.

Der gikk stien opp til høyre gjennom vakker skog. Dessverre var det mye brunsvidd lyng og trær langs stien. bekken var uten vann på grunn av den varme og tørre sommeren.

Jeg gikk forbi det nedlagte småbruket Dammen (Brekkedammen) i Kodal. Det er holdt godt i stand av nåværende eier, Lillian Rismyhr. Under krigen spilte stedet en viktig rolle i motstandskampen og  var hovedsete for hjemmefronten i Andebu. Etter krigen dreiv daværende eier, Arthur Rismyhr, litt kioskvirksomhet for turgåere her.

Turen endte ved Rismyr, før jeg snudde og gikk samme veien tilbake.

Rismyr:

Navnet uttales ris’myr. Betyr «myr bevokst med ris, kratskog». Skrives 1661 Risemyr, 1664 Rismyr, 1711 Rismyren, 1762 Rismyr, 1803 Riesmyhr, 1838 Riismyr, 1888 og senere Rismyr.

 Rismyr, som i 1629 kalles «et lidet stykke eng», senere «ødegård» eller «plass», var til ca. 1650 underbruk under Hønsvall, og også de senere eiere av Brekke har brukt deler av gården som underbruk (england, hamn) langt nedover i tiden. I 1702—03 heter det uttrykkelig at gården står «øde», 1712—19 står den oppført som «ødestående». Gamle folk forteller at Rismyr opprinnelig skal ha vært seter under Haughem i Sandar; dette kan ha vært på den tiden (først i 1720—åra) da brødrene Mattis og Are Hanssønner hadde kjøpt halve Brekke og dermed part i Rismyr, men før Are enda var flyttet til Brekke (se Brekke, Eiere og brukere). Først i 1751 står det uttrykkelig nevnt at det holdes husdyr og såes korn i Rismyr.

Denne turstien virker ikke til å være særlig brukt. I alle fall ikke første del frem til Hønsvall. Der vasset jeg i høyt gress og småkratt. Resten av veien frem til Kodal og Rismyr var lett å gå. Møtte ingen, bortsett fra et to som spurte meg om rett vei. De var ikke sikker på hvor de kom om de fortsatte på stien. Vi utvekslet noen hyggelig ord om alt og ingenting. Slike møter setter ekstra farge på turen.

Godt å komme ut på tur igjen. Rett og slett vidunderlig magisk!!!

 Det har gått noen dager siden sist jeg var på tur. Har hatt besøk og vært sammen med barnebarn. Om det ikke har blitt de lange turene, har vi gjort mye annet sammen. Jeg er heldig som har slike flotte barnebarn.

Det ble ingen bading fordi ett av barnebarna hadde falt og fått et dypt sår på kneet. Alle har vel lest om de farlig bakteriene i vannet rundt Oslofjorden! Det frarådes å bade med åpne sår. Derfor måtte vi finne på andre ting.

bst