Borre og Adalstjern

 

I går så jeg bilder fra en tur rundt Adalstjern i Horten. Det er en tur med mye vakker natur og gammel historie. Det lokket meg til å ta samme turen i dag. Tok med meg litt mer  i samme slengen og startet fra Midgard historiske senter. Det ble åpnet den 27. mai, 2000 (19) og befinner seg i  Borre nasjonalpark  (1 ).

Senteret ligger ved de vakre Borrehaugene, som er blant Norges viktigste nasjonale kulturminner, og det historiske stedet inntar en sentral rolle i vikingtidens Europa. Gravfeltet har vært aktivt mellom år 600 og 900 e.kr. Ifølge Snorre Sturlason ligger den mytiske Ynglingeætten begravet her.

Områdets frodige natur og historiske sus gjør det til et yndet rekreasjonsområde for lokalbefolkningen, og et verdig reisemål for alle som er interessert i historie. Midgards guider tar deg med på en vandring i parken, og forteller deg om haugenes historie og hemmeligheter.

Det er avkjøring fra  Fv 325 inn mot høyre når du kommer fra Tønsberg, rett før rundkjøringen der Rv 19 mot Horten møter fylkesveien.

Borrehaugene ble fredet som nasjonalpark i 1932, og er den største samling av monumentale gravhauger i Nord-Europa. Består i dag av 7 store gravhauger og en stor gravrøys samt ca 30 mindre gravhauger og røyser.

 

 

Da jeg orienterte meg på nettet før jeg la ut på tur, kom jeg over beskrivelsen og turrutene til der jeg hadde tenkt å gå.  Refererer derfor til dette når jeg beskriver turen min.

 

Turbeskrivelsen har referanser til tallene i det nederste bildekartet over.

Hva som skjuler seg bak de ulike tallene er skrevet av  Odd Kristian Larsen i 2005 og revidert av han i 2013. Opplegget er et samarbeide mellom Borre historielag, Horten kommune og Horten og Omegn Turistforening.

Jeg gikk  den samme runden, men tok en avstikker i retning Horten langs sjøkanten. Gikk til Langgrunnveien og RS Sjøredningsskolen før jeg snudde og fulgte kysttstien sørover.

Jeg startet turen tidlig. Det ser du på på bildene mine. De er ganske blå, til tross for at jeg startet etter soloppgang. Fargene fra blåtimen satt enda igjen. Vakkert og magisk lys, selv om det er vanskelig å få gode bilder.

Gikk inn i skogen nedenfor Midtgard, Der gikk jeg forbi  noen mindre gravhauger på åkerholmen syd for senteret. Den nærmest veien var under siste krig utgravd av tyskerne og brukt som maskingeværrede. Prestegårdens smie lå ytterst på holmen. På jordet mot vest lå det en dam, kalt Smidammen (21).

Opp til høyre så jeg Vikinghallen / Gildehallen. (20)
 I 2013 ble Gildehallen åpnet på Midgard. Hallen er en storslått rekonstruksjon av en av vikingtidens store festsaler.

Her er hva Midtgard skriver:

Store deler av Vikinghallen er behandlet for hånd med tidsriktige redskaper, og vakre treskjæringer vitner om at vikingtidens utsøkte treskjæringskunst fortsatt er i live.

Bygget i seg selv er verdt et besøk, men med våre kyndige guider får du høre alle de spennende detaljene om bygget, og også om treskjæringene på stolpene, som hver forteller sin historie.

Her har du også en unik mulighet til å oppleve vikingtiden komme til live igjen, i form av et storstilt gilde. Vi serverer tidsriktig mat basert på kortreiste, økologiske råvarer som også var tilgjengelig i vikingtiden. Du får høre historiene om maten og råvarene, om Gildehallen og Borre, og vi kan også få i stand formidling skreddersydd til den enkelte gruppe.

Midgard legger vekt på deltakende formidling, og i Gildehallen blir det arrangert aktivitetsdager der man kan oppleve ulike aspekter ved forhistorien. Senteret tilbyr også aktiviteter for grupper på bestilling, slik som håndverk, matlaging, bueskyting, m.m.

Midgard vikingfestival arrangeres annethvert år, første helga i juli!

Passerte også Skipshaugen som er åkermark i dag (22). På jordet nedenfor Midgard, nord for veien, lå en storhaug, kalt Skipshaugen. Masser fra haugen ble fjernet og brukt som veigrus i 1851-52. Det ble i siste liten tatt vare på gjenstander som kan sees utstilt i Vikingskipshuset på Bygdøy. Det er gravgaver med usedvanlig vakre og forseggjorte mønstre. Disse mønstre har fått navnet Borrestilen. Gjenstander i denne stilarten er siden avdekket ved andre gravfunn i Europa. Stilen har vært inspirasjonskilde til den moderne Borreknuten. Borrehaugenes spesielle historie og bakgrunn får du informasjon om ved Midgard historisk senter, der også kopier av noen av gjenstandene kan sees.

Derfra gikk jeg inn i skogen  og endte opp nede ved kyststien . Fortsatte mot Horten. Vakkert langs sjøen. Mye vind  og bølger inn mot land.  Heldigvis varmet solen godt til tros for at det var tidlig på morgenen. Møtte bare en mann som syklet forbi, eller hadde jeg stien for meg selv.

Valgte å snu ved Langgrunnsveien.  Gikk så mye jeg kunne helt nede ved sjøkanten.

Tilbake ved nasjonalparken passerte jeg Spillemannshaugen (2).
Den monumentale gravhaugen på jordet inngår i nasjonalparken. På folkemunne heter den Spillemannshaugen. Sagnhistorien forteller at om natten kunne det komme musikk fra haugen. Haugen har tidligere vært utgravd og brukt til potetkjeller for prestegården. Det ble da funnet jernrangle og skipsnagle.

Fortsatte fobi Gamle Stenbryggen (3). Badebryggen syd for havnemoloen er bygget på rester etter gamle Stenbryggen. Området var fra slutten av 1500-årene et ladested (lasteplass) for utskiping av trelast.

På rekke og rad ligger tidligere strandsitterplasser (husmannsplasser) som tilhørte prestegården (4).

Nord for veien lå Madseplassen etter husmannen Hans Madsen som døde i 1886.

Det lille hvite huset i svingen ble selveid i 1903 og fikk navnet Vestby.

Også her ble en husmannsplass selveiende i 1903 og fikk navnet Sølyst. Se skilt med beskrivelse.

Den nye boligen ligger på en husmannsplass som ble selveid i 1903 og fikk navnet Rishagrød.

Veien opp fra stranden går til Mastebakken, som ble frasolgt i 1904.

Gikk opp første stien til høyre  rett før badehuset ute i sjøen. Kulturminnene på sydsiden av denne stien inneholder et gravfelt med 5 hauger, hvor den største er datert til omkring Kristi fødsel. Også fossile dyrkningsspor fra eldre og yngre jernalder, samt en hulvei/ridevei og et middelaldersk høyrygget åkerfelt, som er registrert kun to steder i landet (5).

Syd mot Åsgårdstrand er det et fredet løvskogområde (6).

Stien følger (7) deler av grensen mellom Lille Vestmanrød, nå Fjugstad, og Vestmanrød. Det meste av skogen er ung løvskog, mest ask. Et plantefelt av gran nord for stien var tidligere åpen åkerjord.  Dette er et unikt område som viser landhevningen etter istiden. Området inneholder mange forskjellige fossile dyrkningsspor helt fra eldre jernalder.

Så går veien opp til høyre  til Vestfoldraet (7 til 9). Jeg gikk opp østsiden av en morenerygg kalt Vestfoldraet. Raet strekker seg synlig fra Horten i nord til Mølen i syd. Den siste istids nedsmelting stoppet opp i en mellomperiode med kaldere klima for ca 10-11.000 år siden, kalt ratiden. Isens bevegelse i denne tiden trykket opp en ende- og sidemorene. Den ble liggende igjen da isen smeltet vekk. Samtidig minket trykket på landet som steg og ga de karakteristiske strandavsetningene.

På veien opp gikk jeg over  en glenne i skogen som viste spor etter en ny nedgravd vannledning. Det kunne jeg lese på et skilt da jeg passerte.

Her er litt om  vannverket i Vestfold. Det står om Borre kommune på side 22.

Klikk for å få tilgang til Historie-VIV.pdf

Møtte noen nyskjerrige sauer bak et gjerde rett før jeg kom opp i hovedveien. Slo av en prat med dem og fikk akkkurat det svaret jeg ønsket meg. Lurt å snakke med sauer. De er alrighte dyr, som du sikkert har hørt.

Etter å ha gått gjennom undergangen  kom jeg til universitetet, tidligere Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen. Det er en filial av det nye Universitetet i Sørøst -Norge. Jeg har faktisk  også tatt fag her. En årsenhet i helsefrremmende abeid og halvårsenheter i ledelse og organisasjonsutvikling. Spennende tider og gode forelesere som har betydd mye for meg når det gjelder faglig ståsted.

Universittet har filialer, foruen i Vestfold, i Bø, Drammen, Kongsberg, Notodden, Porsgrunn, Rauland og Ringerike.

 

 

Her er hva jeg fant om hvordan Campus Vestfold beskriver seg selv.

Undervisning, bolig og trening. Alt på samme campus.

Campus Vestfold ligger i fine omgivelser mellom Tønsberg og Horten, beliggende på Bakkenteigen. Campus Vestfold er et moderne universitetetsbygg med et flott nytt bibliotek, samt laboratorier og simulatorer i verdensklasse. Alimento studentkantine tilbyr god og rimelig mat, og Cafe Amfi kan friste med deilige bakevarer og barista.

Campus har mange studentboliger, stor kultursal, treningssenter med idrettshall og svømmebasseng og sandvolleybaner. Campus Vestfold er omringet av flott natur, hvor Adalstjernet er kun et steinkast unna. På campus Vestfold er det stort nok til at det pulserer – lite nok til at du blir sett.

Over 80 studier gir deg god kombinasjon av teori og praksis. Studiene hos oss fører til jobb som blant annet skipsoffiser, lærer, barnehagelærer, sykepleier, økonom eller ingeniør. Her får du god oppfølging og nærhet til lærerne og enkel tilgang til studie- og karriereveiledere som viser deg muligheter og yrkesvalg. 5000 studenter studerer på Bakkenteigen.

 Høgskolen (1 i det første kartet over) startet opp her i 1991. Viktigste fagkretser er ingeniørfag, maritime fag, økonomi, administrasjon og ledelse, sosiologi, historie og informatikk. Høgskolen bygges stadig ut. Sykepleie- og lærerstudentene har også fått sitt studiested her.

Arkeologisk konsekvensutredning før denne videre utbygging har avslørt interessante fornminner, bl.a. et urnegravfelt i åkermark like nord for tunområdet Fagerlund. Det er funnet keramikkurner fylt med bein og trekull nedsatt i groper på flatmark, svært sjeldne funn, mest kjent fra yngre bronsealder til før-romersk jernalder, dvs. 500 år f.Kr. til Kr.f. Det er også funnet stolpehull etter hus, dette også i åkermark nord for Fagerlund. Like sør for Pplassen for høgskolen er det observert noen funnstrukturer av uklar type og alder.

Herfra gikk jeg rundt Adalstjern med  noen avstikkere. Hadde tenk å gå den foreslåtte turen på kartet, men valgte å bare gå rundt vannet. Turen ble lang nok 1,2 mil. Får ta turen  med hele runden en annen gang. Legggger likevel med beskrivelse av hele den foreslåtte ruta som du kan se i det første kartet.

For meg ble det en god opplevelse å gå rundt vannet. Nydelig  høstfarger allerede. Vakkert og fredfullt. Jeg  vil så avsolutt ta turen tilbake dit.

Klikk for å få tilgang til 2_-_Adalstjern_95GN4-file3004.pdf

Under arbeidet med å lage jordvarmeanlegg ved Høgskolen i Vestfold skjedde det et utslipp av store mengder slam ut i Adalstjern og områdene rundt. Det viktige miljøprosjektet kunne endt i katastrofe for naturreservatet, som inneholder en lang rekke rødlistearter, inkludert spissnutefrosk. Takket være Naturvernforbundets lokallag i Horten ble utslippet stoppet etter bare to dager, og tiltak er nå gjort av Statsbygg for å begrense skadene.

Under oppstarten av brønnboringen for å lage et miljøvennlig jordvarmeanlegg med 70 brønner ved Høgskolen i Vestfold skjedde det et alvorlig uhell. Fordrøyningsbassenget som skulle samle opp vann og slam fra brønnboringen var for lite, og skittent vann fløt ned i naturreservatet i to dager, den 18. og 19. juni 2009. Ragnhild Trosby, leder i Naturvernforbundets lokallag i Horten, passerte tilfeldigvis forbi området og oppdaget den økologiske katastrofen som var i ferd med å utspille seg. Store mengder illrødt vann med finfordelte partikler av bergarten rombeporfyr rant nedover et myrdrag og ut i tjernet og hengemyra, som strekker seg langt ut i tjernet. Både tjernet og myra var blitt rødfarget.

Trosby alarmerte umiddelbart entreprenøren Statsbygg, som straks forstod alvoret og stanset anleggsarbeidet. De la om rutinene for oppsamling av vann, og det blir nå håndtert på en mer forsvarlig måte ved bruk av en rekke konteinere for utfelling av slam og sprøyting av det renere vannet ut på et jorde for absorbering og fordamping.

Naturvernforbundet i Horten har i samarbeid med Naturvernforbundet sentralt dessuten inngått en avtale med de involverte parter, med Statsbygg i spissen, om å gjøre grundige biologiske analyser av naturreservatet i etterkant av utslippet, for å registrere eventuelle akutte og langsiktige skader. Statsbygg finansierer disse undersøkelsene.

Ifølge forskriftene for naturreservatet § 3 «[må det] ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.»

Den første biologiske rapporten med data fra det rammede tjernet og området rundt er allerede klar. NIVA gjør i tillegg rutinemessige undersøkelser av tjernet, i samarbeid med Horten kommune, og de første dataene fra NIVA etter utslippet er ganske betryggende. Det er imidlertid vanskeligere å påvise de biologiske konsekvensene av finfordelt støv i vannet, for selv om støvet er ufarlig rent kjemisk, kan det likevel medføre problemer for livet i og rundt tjernet. Blant annet for gjellepustende organismer, som insektlarver, rumpetroll og fisk, ettersom store mengder partikler kan tildekke gjellene og i verste fall kvele dyrene. Nedstøvet vegetasjon kan også ta skade, og bunnforholdene, der bl.a. amfibier overvintrer, kan bli dramatisk endret. Den første biologiske rapporten viser blant annet at det observert færre insekter og fisk jo nærmere en kommer den delen av tjernet der utslippet skjedde, noe som kan skyldes at vannet der er mindre levelig på grunn av forurensningen.

Det videre arbeidet vil bestå i grundige vurderinger av biologirapporten og dataene fra NIVA, som gjør analyser av de mer kjemiske og fysiske egenskapene til vannet i tjernet. Eventuelle flere undersøkelser og tiltak for å restaurere området vil bli foreslått iverksatt. Også i høst og neste år vil det trolig bli gjort grundige undersøkelser av området for å registrere eventuelle langtidsskader, og biologen foreslår også å overvåke froskebestanden i de påfølgende fem år, dvs. en enkel telling i paringstiden på våren.

Naturvernforbundet har sent et brev til Fylkesmannen i Vestfold, med kopi til bl.a. Miljøverndepartementet (MD), Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Statens Forurensningstilsyn (SFT). Vi vil i samarbeid med lokallaget også følge opp for å se til at arbeidet ved Adalstjern foregår aktsomt i tiden fremover, og ikke påfører naturreservatet mer skade eller risiko for ødeleggelse. I ettertid har også den nye naturmangfoldlovens § 49 trådt i kraft, og den innebærer at virksomhet utenfor naturreservatet kan måtte begrenses dersom det påvirker verneverdiene i området.

Naturvernforbundet ønsker å berømme entreprenøren for å ta problemet på alvor, og handle raskt og korrekt. Det er også meget bra at Statsbygg påtar seg regningen for de viktige undersøkelsene som må gjøres for å kartlegge, vurdere og bøte på de eventuelle skadene etter slamutslippet. Dette kunne gått langt verre, men den fulle oversikten får vi ikke før langtidsvirkningene er kartlagt.

Adalstjern oppsto da en grunn bukt ble avsnørt fra Oslofjorden mot slutten av siste istid. Myrlandskapet er det eneste på Raet som er intakt. Med den gamle bøkeskogen i nord, spenner reservatet over et enestående naturmangfold.

Klikk for å få tilgang til horten-adalstjern-naturreservat-natur-i-vestfold-2014.pdf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

Adalstjern naturreservat ligger på Raet sør i Horten kommune, like ved Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen. Sentralt i området ligger Adalstjern med myrflater rundt. Dette er det eneste myrområdet som er intakt på Raet. For øvrig er området for en stor del bøkeskog.

Det har vært drevet torvskjæring på myrene rundt tjernet, særlig i sør, helt til 1960-tallet. Staten kjøpte myra i 1967 med tanke på fredning. Pollenanalyser av torvlagene viser at bøk etablerte seg her omkring 650 e.kr. Dette er den eldste datering av bøk i Norge, og det antas at treslaget er innført sørfra av mennesker.

På myra vokser foruten molte også to arter soldogg. Videre er det funnet flere rødlistede dyrearter, herunder blodrød høstlibelle.

Bøkeskogen er fredet (3). Pollenprøver fra torven ved Adalstjern viser at bøken kom hit ca. 650 e.Kr. Den kom trolig hit fra Danmark eller Syd-Sverige, og antakelig med mennesker. Den kom ikke via Østfold, men direkte til Vestfold. Dette er den eldste datering av bøkeinnvandring til Norge. Bøkenøtter ble spist av mennesker og dyr, særlig gris. Bøkeskogen er ca. 80 da stor.

Herfra gikk jeg ikke, men tar med beskrivelsen av turen likevel.

Til venstre (4) ligger stedet hvor gartner Schjøll hadde sin plantesamling, spesielt av bartrær. Komponisten Jostein Sætre har overtatt stedet, en idyll i skogen med fin natur og vakre bygninger.

Gården Lørje (5) beskrives fra 1575, men er trolig mye eldre. Gården deles i 1816. Parten som blir fraskilt får navnet Nedre Lørje, den opprinnelige Øvre Lørje. Navnet er omgjort til Lørge i ny tid. Det har vært drevet sagbruk i elva nedenfor siden 1575, og mølle trolig ennå tidligere. Det er vanlig gårdsdrift på Øvre Lørge i dag, og oppdrett og opptrening av travhester.
For å kunne få med kulturminnene ved Adalsbekken,  ta en avstikker fra hovedstien, nedover i terrenget og mot vest, som avmerket på kartet (6). Etter å ha vært ved Adalsbekken, fortsett  på hovedstien.

Adalsbekken (7) Du kommer inntil Adalsbekken ved restene av en murdemning. Historien forteller at Borrepresten Nils Hansen bygde sagdemning i 1575. Demningen ble restaurert 1917-18, og var vannreservoar for Sandemølla. Sam Eyde hadde da eierinteresse i Sande sag og mølle. Demningen ble ulovlig sprengt i 1976.Det finnes også rester etter en annen demning i nærheten. Trestokker er slått ned i elvebunnen. Denne demningen (Kimestad sagdemning) ble tatt av flom i 1617. Den ble bygget opp igjen, men påny ødelagt av flom i 1627. Etter det ble den ikke gjenoppbygd.Litt lengre nede, på den andre siden av bekken, finnes rester av ei hustuft etter møllerstua Dalen. En møller med familie bodde der til ca. 1875. Stua ble revet og flyttet. I elvebunnen er det rester etter kvernsteiner. Enda litt lengre nede er der rester etter demning til det som var Nedre Lørjes sag og kvern.Som en skjønner har Adalsbekken vært oppdemt tidligere. Derfor kan en se sedimentasjon, bunnfelling av matjord langs kantene av bekken, matjord som vannet har ført med seg fra jordene i Adal.På denne strekningen er Adalsbekken bedre tilgjengelig fra vestsiden. Hvis du ved en annen anledning lar turen gå på den siden av bekken, kan du ta de nevnte kulturminner nærmere i øyesyn.

Det ligger kanskje to-tre gravhauger( 8) nordvest for veien. De er ikke ordentlig gransket.

Kimestad (9) er en gammel gård med historie fra 1400-tallet. Den var blant annet enkesete i mer enn 100 år for Sem kirkes presteembete. Gården hadde både kvern og sag i Adalselva først på 16-hundretallet.

Blikkenslagerverksted (10). Her  passeres Ulf Hansen AS Blikkenslagerverksted.
Legg merke til en gravhaug som ligger midt i beiteområdet (11).

Østre Adal (12) heter gårdene på sydsiden av veien. Dette var tidligere ett bruk, men ble delt i 1842. Borre kirke hadde part i gården allerede i 1398. Det var flere partseiere samtidig opp igjennom århundrene. Dette er nok et av Borres eldste gårdsbruk. Gravhaugene som ligger øst for gårdene kan tyde på permanent bosetning helt fra eldre jernalder.

Kulturminnefelt (13). Her kan du se en gravhaug på nordsiden av veien. Veigrøften har kuttet en tredjepart av et fredet kulturminne. Følger du stien som går inn i skogen mot syd, kommer man straks til et gravfelt med 5 hauger. Videre langs åsryggen mot gården Læret kan man se flere kulturminner i form av gravhauger. De fleste finnes på vestsiden langs åsryggen. Med 29 hauger og en hulvei er dette Borres nest største kulturminnefelt. Alderen regnes å være fra folkevandringstiden, merovingertiden, årene 400-800 e.Kr.

Skogødegård. (14) Du ser en mindre landtunge som stikker ut i jordkanten midt på østsiden av jordet. Her har det stått et hus. Det kan ha vært den forsvunne skogødegården Schaflestad eller Skravlestad, som først var underlagt Kimestad og siden Gunnerød.

Friberg (15) er navnet på et mindre bruk, etter at eieren av Østre Adal, kaptein Gouth, i 1759 solgte Østre Adal og tok igjen en part som skulle være fritt.
Etter passering av Friberg, følg veien ned bakken, for så å dreie mot høyre og følge stien mot Adalstjern. Du har bekken fra tjernet like til venstre for deg. Bekken ble utgravd, og vannstanden ble senket 50-60 cm. Dette for å kunne ta ut mer torv  (16) ved Adal Torvstrølag.

Tilbake på hovedveien etter å ha gått rundt vannet fulgte jeg gang og sykkelstien tilbake til utgangspunktet. Her kan du følge med på hvor jeg gikk på det siste kartet over.

Lille Vestmanrød (9). Her lå gården Lille Vestmanrød, som ble utskilt fra Vestmanrød i 1804. Huset brant på 1960-tallet. Eiendommen ble da en del av Fjugstad gård, og innmarka tilplantet med gran. Legg merke til det gamle tuntreet. Det er sypress med navnet Chamaecyparis lawsoniana.

Gunnerød (10) .Gunnerødbrekka har navn etter gården Gunnerød, som sees som en overgrodd steinsamling vest for R19 i bunn av bakken. Navnet kan følges tilbake til middelalderen. Gården var sist kjent som husmannsplass under Borre prestegård. Dyrkningsområdene, vesentlig øst for veien, er ryddede gamle strandterrasser etter landhevninger fra siste istid. Dyrkingsspor er helt fra eldre jernalder.

Gamle Gunnerødbrekka (11). Veien her er rester etter den gamle Gunnerødbrekka. Her står det fredete og mektige eiketreet Eva. Hennes avdøde Adam, en kjempe av et bøketre, sto skrått overfor henne over veien. Slik har begrepet Adam og Eva fått en tilleggsbetydning for veifarende. I skulderhøyde måler Eva 4,43 m i omkrets.

Minnestein Start-flyet (12)
Foran Herredshuset står en minnestein over den første flyving i norsk fly av norsk flyver, premierløytnant H. F. Dons. Med flyet

«Start» er Norges første fly. Det er et Rumpler Taube monoplan, og ble kjøpt i Tyskland for kr. 30 000,-. Flyet ankom Horten 25. mai 1912. Pengene til innkjøp av flyet var skaffet til veie ved innsamling i regi av Undervandsbaaten «Kobben»s Flyvekomite, bestående av befalet på nevnte fartøy. Initiativtaker var nestkommanderende, sekondløytnant Hans Fleischer Dons. En av dem som bidro mest i innsamlingen var kong Haakon VII.

Den første flyturen var 1. juni samme år, med løytnant Dons ved spaken. Turen gikk fra Gannestad ved Borre utenfor Horten, tok en runde over Karljohansvern, så over fjorden til Moss, videre til Øra utenfor Fredrikstad, der flyet landet. Turen var 48 kilometer lang og varte i 35 minutter. Dons fikk mye heder og berømmelse, og fikk skriftlige gratulasjoner fra Kongen og regjeringen.

Ettersom den første flygningen kom brått på både presse og publikum, ble det arrangert en ny flygning uken etter, den første offisielle flygning i Norge. Det var kalt ut 800 soldater fra Fredrikstad for å holde orden på publikum, som ble anslått til 10 000 personer. Dons, fremdeles uten flysertifikat, skulle på denne turen ha med en passasjer. Han hadde valgt ut kaptein Carsten Tank-Nilsen fra «Kobben»s Flyvekomite.

Den 1. august 1912 ble «Start» gitt som gave fra Flyvekomiteen til Marinen. Marinens Flyvevaaben ble stiftet i 1916. «Start» er tatt vare på, og er utstilt i Forsvarets flysamling på Gardermoen.

50 års-jubileet for den historiske flyvningen ble markert stort i 1962, hvor blant annet postvesenet ga ut et eget «Start-frimerke».

Gannestad (13).
Tettbebyggelsen vest for veien ligger på innmark etter gården Gannestad, tidligere fogdegård. Gården har historie helt fra senmiddelalderen, men de eldre staselige husene og prakthagen er borte. Den nyere bebyggelse på tunet er institusjon for eldreomsorg.

Hallingstad gartneri (14). var en husmannsplass under prestegården som ble selveiende i 1903.

Bauta over falne fra siste krig (15).
Minnebautaen over de som falt for fedrelandet i 1940-45 har en minnestein med 24 navn over falne som sognet til Borre kirke.

Borre kirke (16), som feiret sitt 900-årsjubileum i juni 1994, er bygget i romansk stil. Den er ifølge tradisjon antatt bygd i Olav Kyrres tid, 1066-93. Den er meget velholdt etter flere restaureringer. Den siste store i 1926-28 ga kirken sitt nåværende utseende.  Den er en av våre flotteste middelalderkirker. En kopi av det gamle Borrekorset henger inne i kirken, originalen befinner seg i Oldsakamlingen. Korset og kirken var pilegrimsmål i middelalderen.

Vassmarken (17). Kirkebakken tettsted ligger i et vakkert, åpent kulturlandskap mellom Oslofjorden og Borreskåla mot Borrevannet. Det har bevart gamle verdifulle bygningsmiljøer. Vassmarken gård tvers overfor kirken har et av disse verdifulle framhus som utgjør en del av tettstedets karakter. Framhuset er fra 1700-tallet og er nå fredet.

Borre prestegård ( (18) Orretuft).
Prestegården med det mindre kjente navnet Orretuft er nevnt i skrifter fra 1400-tallet. Det spekuleres i om gården kan være stedet der det tidligere lå en kongsgård, som kan ha hatt navnet Borro, og som ga navnet til Borre.

Jeg har opp gjennom årene vært mye i Horten, nærmere bestemt Åsgårdstrand da jeg har en venninne der. I 1965 ble Borre og Åsgårdstrand slått sammen til Borre kommune. En liten del av Sem kommune (Stang) ble også en del av nye Borre.

Husker godt da Borre kommune slo seg sammen med Horten i 1988. De første årene het kommunen Borre. Det ble tungt å svelge for hortenserne og det gikk ikke lang tid før kommunen het Horten (2002)  etter en folkeavstemning (2001). Husker også at mange i Åsgårdstrand heller ville tilhøre Tønsberg. Heldigvis har det gått seg til og nå tror jeg at alle er tilfreds med kommunen slik den er.

Til slutt legger jeg ved hvordan Horten markedsfører seg selv:

Horten er en havneby med mange blomstrende hager og flere små handelsområder.  Kommunen har 27 321 innbyggere (pr 1.10.2017) der flertallet bor i Horten by. Horten har det høyeste utdanningsnivået i Vestfold og ligger på 14. plass i landet.

 Horten er rik på kystlinje, skog, kulturminner og historie og det er korte avstander mellom opplevelser og byliv. Du kan finne deg en spennende jobb, et godt sted å bo og et interessant sted å være.

I Horten kommune finner du spor av bosetninger tilbake til steinalderen og vikinggravene på Borrehaugene viser at kommunen  var et maktsenter i Vikingtiden. Lokalhistorisk senter er en sterk aktør i formidling av  lokal  historie.

Horten kommune bærer en stolt maritim historie. Åsgårdstrand hadde stor aktivitet med som utførselshavn for trelast på begynnelsen av 1800-tallet. Marines hovedbase ble flyttet til Karljohansvern i Horten i 1818 og lå der til 1963. Marinens hovedverft ble senere Horten Verft og eksisterte fram til 1987. De senere år har en rekke små bedrifter etablert seg i dette området og utviklet en næringspark.

Hortens byvåpen var det første byvåpen kong Haakon VII godkjente i 1907.

Åsgårdstrand er en idyllisk småby med et spesielt lys om har trukket kunstnere til byen fra slutten av 1800-tallet. Edvard Munchs sommerhus ligger fortsatt her i naturskjønne omgivelser slik det var da Munch levde og er i dag museum. Hans kjente motiver ”Pikene på broen”, ”Livets dans” og ”Sjalusi” er noen av kunstverkene han lagde her.

Der er ett av verdens eldste marinemuseer der ubåten ”Utstein” ligger utenfor åpen for publikum, Preus fotomuseum, Borrehaugene med Midgard-senteret og Gildehallen som formidler vår vikingarv.

Horten har et rikt kulturliv formidlet gjennom kommunes eget Bakkenteigen kulturhus, og ikke minst alle festivalene som blir levende gjennom lokale krefter og engasjement for Horten. Byen kan med stolthet også kalle seg for festivalbyen når det yrer av folkeliv, artister, musikk, liv og røre spesielt i sommerhalvåret.

Norges eneste økologiske fengsel ligger på Bastøya. Den sjeldne Mistelteinen finner du overalt i Horten. Løvøya kapellet er en av få middelalderkirker som er gjenreist i Norge. På Løvøya finner du også de mest populære fiskeplassene i helse regionen.

 Hortens regionen er kjent for sin store konsentrasjon av elektronikkbedrifter og omtales ofte som Norges ”Silicon Valley”. Industrien i området ligger i verdenstoppen innen anvendt mikro- og nanoteknologi. I kommunen ligger bl. a GE Vingmed Ultrasound, som produserer medisinske ultralydscannere og andre medisinske elektronikkinstrumenter, Simrad og Kongsberg Maritime, begge bedrifter i Kongsberg Gruppen, som produserer navigasjonssystemer, simulatorer m.m, Norspace , som produserer elektronikk for romfartsindustrien og SensoNor, som produserer sensorer for kollisjonsputer og dekktrykk.

På Bakkenteigen ligger Universitetet i Sørøst- Norge som et senter for innovasjon og forskning, og vi er stolte av å studiene og utviklingen som skjer nettopp her.

 I Horten kommune er det et stort frivillig engasjement blant innbyggerne. Vi har mange aktive lag og foreninger som bidrar til et sterkt sivilsamfunn. Det store spekteret av lag og foreninger viser seg spesielt i vårt tradisjonelle Borgertog på 17. mai som går gjennom Hortens gater. Det betyr også at det er en sterk dugnadsånd i kommunen som folk legger merke til. Horten frivillighetssentral koordinerer arbeid og dialog mellom frivillige, private og offentlige aktører.