Jeg liker å gå nye turer. Har gått de fleste steder i nærområdet, så jeg måtte bevege meg litt lenger bort.
Så hva er ikke mer naturlig enn å se mot området der jeg bodde før jeg flyttet til Sandefjord. Da jeg bodde i Skien hørte jeg mange snakke om denne turen til Melakollen som var så bratt oppover. Den kan da ikke være så bratt tenkte jeg. Det er da bare å gå sakte og ta det med ro. Likevel, for meg ble det med tanken. Så i går var det på tide å ta turen og det angrer jeg ikke på.
Kjørte til Siljan over fv Fv 215 fra Fv 40 ved Kvelde. Fulgte så Rv. 32 oppover bakkane mot Steinsholt, knapt 1,5 km opp fra Siljan sentrum. Her ligger parkeringa lett tilgjengelig på høyre side, rett før den lille ferista øverst i bakken. Greie parkeringsforhold på et lite opparbeida felt ved utløpet av en liten traktorvei ved Brånaskottet. Der var det satt opp en fin tavle med kart over turer jeg kan gå i området.
Etter å ha tatt en kikk på kartet bestemte jeg meg for å gå til Prestegårdseter. Derfra tilbake og ta runden over Melakollen.
Som tenkt, så gjort.
Blåmerket sti. Startert over på den andre siden av veien fra parkeringa – i nordlig retning – og fulgte den opp langs en liten traktorvei inne fra skogsholtet, på oversiden av veien.
Leste i ettertid at det i 2015/2016 ble tilrettelagt for rundløype via stien til/fra Prestegårdseter på østsiden av toppen. Tidligere var det bare en sti til Melakollen, nemlig rett opp. Jeg slapp den verste oppstigningen, da jeg valgte å gå stien mot Prestegårseter først.
Turen fra Brånaskotet til Prestegårseterer en gammel ferdselsveg som går i fint skogsterreng.
Første del av turen fulgte jeg trassen til Melakollen, men der stien til Melakollen tar en sving til venstre og oppover fortsetter stien til Prestegårdseter rett fram. Jeg kom ned fra rundturen og Melakollen derfra.
Et hogsfelt passeres og litt over halveis krysset jeg Frimannsdalen. Stien gikk gjennom rikt skogsterreng og spor etter dyr og fugl så jeg mye av. Stien fortsetter over åsen som endte med nedstigningen til Prestegårdseter. Der krysser jeg Grønliveien.
Grønliveien er en sidevei til Breivannsveien som starter ved motorcrossbane der Siljan MC Klubb holder til langs F 32, rett før grensen mot Vestfold. Veien driftes av Fritzøe Skoger og er en avgiftsbelagt vei som driftes uten bom – men med AUTOPAY. Det vil si at bilskiltet leses med kamera ved passering.
Øvre og Nedre Prestegårdseter ble bygd på 1800-tallet og består av henholdsvis tre og fire buer. Nedre Prestegårdseter, ble brukt til setring til slutten av 1940-årene og sauesanking til 1998.
I området finne bergarten rombeporfyr, som er en sjelden lavabergart som bare finnes i Antarktis, i Øst-Afrika og i Oslofeltet som strekker seg fra Skien til Mjøsa.
Bildet er hentet fra leksikon.
Rombeporfyr-lavaene består av lyse, ofte rombe-formete krystaller av feltspat som er omgitt av en finkornet, oftest mørkerød grunnmasse. Feltspat-krystallene har trolig vokst mens magmaet fremdeles var nede i magmakammeret dypt under overflaten, grunnmassen bråstørknet i det magmaet rant ut på overflaten som en lavastrøm. Lavastrømmen ble fóret fra store vulkansprekker. Slike lavastrømsprekker finnes i dag som såkalte ganger. De største gangene er over 100 km lange.
Det er påfallende at hver av lavastrøm-gruppene har feltspatkrystaller med karakteristisk form, størrelse og tetthet. Det tyder på at hver av strømgruppene kommer fra ulike magmakamre nede i dypet.
Rombeporfyren ble dannet av lava for 290–280 millioner år siden.
Turstien over Mælakollen er godt merket og vedlikeholdt av Siljan Turlag. Tilbake fra Prestegårdseter fulgte jeg stien som var merket mot Melakollen. Langs toppen står det mange flotte furutrær, og jeg så mange eldgamle forvridde furugadder som har stått imot vær og vind i utallige år.
Siljan har mange gode bærområder, men i år har det nok vært for tørt for gode vekstvilkår. Likevel, jeg fant da noen håndfuller, både med blåbær og tyttebær. Det var litt for seint for de vakre blomstene som jeg vet finnes her. Jeg kan nevne, linnea, orkideene vårmarihand og flekkmarihand, tepperot, storkenebb og engsoleie.
Gikk forbi beinrestene etter en elgkalv som ikke hadde overlevd en tidligere vinter.
Fikk ikke tatt bilde av den, fordi en barnefamile sto rundt og var veldig opptatt av dyrets skjebne. Området har god bestand av elg. Jeg passerte et par utsiktstårn som har blitt benyttet i elgjakta.
Melakollens høye og frie beliggenhet, 475 moh gir et svært åpent og vidstrakt skue over store deler av Siljan og Midtbygda. I sørøst strekker synsranden seg over store skogsområder innover lågendalføret og videre sørover mot ”Oklungberga”og skogstraktene innover Bjørkedalen og bymarka i Porsgrunn. Mælakollen i fint vær byr på et av de flotteste utsiktspunktene mot sentrale og sørlige deler av Siljan kommune. I god sikt kan vi se Vealøs og Skagerrak i sør og Vindfjell/Lifjell i øst og nord.
Lengst ute i himmelranden, både mot sør og øst, skimtes havet flere steder bak åsdragene.
Selvsagt skrev jeg meg inn i gjesteboka på toppen. Så i boka navnet på flere kjenninger fra tiden min i Skien.
Tok meg ikke tid til å raste på toppen. Sønnen min hadde sendt melding om at det var klubbmesterskap i bueskytterklubben i Kodal. Han lurte på om jeg ville komme å se på. «Om jeg skynder meg ned til bilen, kan jeg kanskje rekke de siste rundene med skyting», tenkte jeg. Derfor …
Glad jeg gikk den andre veien opp. Det var gjennomgående stigning, varierende fra lette til mer ”krevende” partier, selv når jeg gikk ned. Spesielt øverste delen av nedstigningen var stigningsmessig ganske utfordrende. Gikk forsiktig. Var redd for å falle og slå opp igjen operasjonssåret mitt.
Til tross for det bratte terrenget var det mye åpent og fint skogsterreng med fin utsikt underveis. Høydeforskjellen var på 280m.
Synnas turmagi 