Steinsvolltjerna, Limtjønna og Ulverødtjernet

 

Fredag gikk jeg en herlig tur.  Det var lite med merkede stier der jeg gikk og svært lite informasjon å finne om området. Da ble det ekstra spennende. Målet var tre tjern i nærheten av Ringdalskogen.

Ringdalskogen er et regionalt satsningsområde for logistikk-, nærings- og industriutvikling i hjertet av Vestfold. Området ligger lokalisert fordelaktig i Larvik kommune 2 km fra grensen til Sandefjord med kort vei til sentrum av begge byene. Ringdalskogen grenser strategisk inntil E18 og fylkesvei med gode av- og påkjøringsmuligheter direkte fra trafikkmaskin.

Strategisk beliggende og opparbeidede næringstomter er nå til salgs i markedet. Tomtene på Ringdalskogen ligger fordelaktig plassert i Larvik kommune 2 km fra grensen til Sandefjord med gode av- og påkjøringsmuligheter direkte fra E18. Flere næringsaktører er allerede etablert.

 

Jeg parkerte lang Fv 204 i bakken rett etter industriområdet. Litt vanskelig å finne et sted der bilen kunne stå. Det var grøfter langs veien stort sett alle steder. Jeg var heldig og fant et lite område midt i bakken på høyre side, rett før grusveien som går opp til Vardås på venstre side av veien. Veien er stengt med bom, så jeg  tok beina fatt.

Ved enden av denne veien ligger et høydebasseng for kommunal vannforsyning. Høydebassenget gir god og sikker vannforsyning i området, samtidig som det også bedrer beredskapen for den enkelte bedrift ved brann. Fra hovedveien og opp er 790 m.

Jeg gikk ikke opp til toppen på Vardås denne gangen. Sist jeg gikk tur i området klatret jeg opp til toppen, 135 moh fra andre siden. Du må gjerne ta turen. Det er vakkert furuskogterreng og en fin utsikt mot sør og vest. Du ser også ned på  Steinsholttjerna. Du finner en liten sti  ved enden av veien ved vanntanken inn på selve toppen. Det er absolutt ikke nødvendig å klatre opp fjellsiden fra vest slik jeg gjorde.

 

.

«Det finnes mange Vardåser –Vettakoller eller veter. De omfatter to grupper. Åser tilhørende den ene av disse grupper ligger helt ute ved kysten og er utsiktsposter hvorfra vardevakten skulle holde øye med om det nærmet seg fiendtlige flåter. Hvis så skjedde, ble vetene tent, og dette ildsignal ble iakttatt av vakt av vakten på den andre gruppen av vardåser som da – ved likeledes å tenne sin varde – sendte signalet til den varden som varslet høvdinggården direkte hvis åsenes beliggenhet gjorde det mulig.
 Åser av denne annen gruppe finner vi spredt utover landet. De ligger ofte, iallfall i søndre Vestfold, i nærheten av en kirke – hovedkirke eller annekskirke – med fritt utsyn fra vardetopper til kirken og omgivelser. Bare i søndre Vestfold kan nevnes Vårdås i Kodal og Vetan i Andebu. Hedrum og Kvelde har hver sin Vardås, og Hvarnes har Vettakollen. Bånås i Arnadal har en karakteristisk beliggenhet som Vardås, men om første ledd er «baun», tør jeg ikke uttale meg. Vetan i Stokke ligger riktignok langt fra kirken, mellom Sand og Bogen, men med fri luftlinje til området hvor kirken ligger. På Nøtterøy har vi to stykker. Vardås og Vetan. Grunnen til dette kommer jeg til nedenfor.
Nå har vardåsene selvsagt ikke noe med kirken å gjøre, men kirken ble som regel bygget på samme sted eller i nærheten av det gamle hovet, og dette sto på høvdingens gård. Det var høvdingen som først og fremst skulle ha varsel om fiendtlig angrep for å kunne komme kongen til unnsetning med sine menn. De gamle landskapslovene har detaljerte bestemmelser om hvordan vardevakten skulle forholde seg. Vi vet derfor sikkert at det ble satt vakt på vardene i ufredstider, men likeså selvfølgelig er det at det samtidig måtte settes ut vaktpost ved høvdingens gård for å varsle når varden lyste. Ellers ville jo vardene vært til ingen nytte. »
Ukjent kilde
.

 

Fra grusveien går det en skogssti/vei ned ti venstre. Jeg fulgte denne og kom snart ned til stien som ledet ned til Steinsvolltjerna. Det forsto jeg fordi den var merket med en fisk. Det er sikkert Hedrum JF som har ansvaret for vannet. Giro om du vil prøve fiskelykken finnes  litt inn til høyre langs vannet.

Stien er litt vanskelig å følge fordi den gikk gjennom et hogstfelt. Jeg klatret over adskillige felte trær og kvist etter skogsmaskinene. Ikke et særlig vakkert syn.   Det er det flere som synes.

 

Naturen holder på å kle seg i høstfarger. Særlig langs vannet var de vakre gylne fargene blitt tydelige. magisk langs vannkanten. Litt usikker grunn lengst ute ved vannkanten. lett å tråkke ned i myra og bli våt. Noen steder hadde «fiskerne» lagt ut planker til å gå på langs kanten.

Områdene lenger borte fra Steinsholttjerna er helt ukjente for meg. Fant stier å gå , men jeg ante ikke hvor de ledet. Utydelige var de også. Det var store hogsfelt og der var stien helt borte.  Jeg hadde planlagt å finne frem til Limtjønna og peilet meg inn på riktig retning.

I ettertid fant jeg ut at jeg hadde gått forbi Sukketoppen. Her er hva jeg fant om denne toppen. Tror jeg må ta meg en ny tur dit en gang.

Bygdeborg på Sukkertoppen

Vurdering av borgområdet: Ligger plassert ved siden av en annen kolletopp kalt Skjerperødås samt Vardås som er noe høyere. En smal dalgang skiller disse koller, det er bratte klipper ned mot denne dalgangen fra Sukkertoppens østre side. Lettere kupert, bratt opp til platået fra alle himmelretninger. Mulig oppgang og adkomst langs en hylle, her er det masse utrast stein. Det er mulig å få opp krøtter helt i nordøst. Det vurderes som at anlegget kun har en ytre mur, som er orientert nord på anlegget. Den fortsetter som utrast mur, og danner mellom 110 og 115-meterskoten en ytre forskansning. Lokaliteten avgrenses tilsynelatende i sør i en bratt helling ned mot en dal, omtrent 47 meter  og sørvest for toppunktet. Muren her er sperreblokker og mindre stein. Totalt 40 m mur. Liten tørr slette på platået skjermet av knauser. Lokalitetens utstrekning måler 6700 m2.

Landskapsbeliggenhet og lokalisering: Synlig fra åsen i NØ (Skjerperødåsen) og ØSØ (Vardås). Godt utsyn mot N, mot Hedrum MA-kirke i V og S.

Strukturer: Grav  vurderes som usikker. Skjelsvik skriver  at «2-3m N for trig punktet finnes en rundaktig senkning i det nakne berget. Her vokser en regelmessig, frodig einerklynge. Ellers er senkningen dekket med litt lav. Jorden synes å være steinfri, men den er svart og sterkt trekullblandet. Tvm 2m, h 0m. Kan også tenkes å være spor av vardebrenning. I den forbindelse bør en merke seg navnet på åsen SØ for Sukkertoppen, nemlig Vardås.»

Arkeologiske kulturminner, strukturer og gjenstander: Rødbøl-lokaliteter under 2,5 km avgårde mot S, ellers rike funn i bygda fra eldre jernalder og jernalder. Her skal nevnes et funn som stammer fra fire ulike graver. De ulike gravene kommer fra gården Bergan nedre (gnr 2051, bnr 51), funnkontekst er usikker, men de er tatt direkte fra gravhauger «av ukyndige hender».

–Gjenstandene stammer fra vikingtiden, bla. spydspiss, skjoldbule, bissel og hestebrodder, vektlodd av bly, flere pilspisser, snellehjul og skiferbryner. Mennesketenner ble også funnet. Det har ikke latt seg fastslå om disse gravminnene er innenfor 1 km radius av Sukkertoppen, og er dermed utelatt fra summeringen. Et hulveiløp langs Eskedalsveien ligger 800 m NV.

Funksjoner og attributter: Minner om foregående Hagtvedt-Røvern: ganske lite platå, men med innsyn. Den usikre strukturen tolket som en grav, kan indikere en kultisk bruk. Sikt til MA-kirken, og beliggenhet ved samme naturlige kommunikasjonslinjer i landskapet som Røvern (Eskedalsveien/Ringdalsveien, på vei til Lågen eller mot Raet), gjør at man kan tenke seg anlegget som en kontrollborg, tollborg og kanskje forsvarsanlegg. Grunnet innsyn og til dels vanskelig tilgjengelighet passer ikke anlegget som tilfluktsted.

Vurdering av lokalitets- og gårdsnavn: Nyere tids navngivning som faller innunder naturnavn/deskriptive navn. Steinsvoll kan enten komme av terrengformasjoner skapt av stein, eller koller, eller det kan vise til mannsnavnet Stein. Voll-leddet viser til slette. Steinsvoll vil derfor bety noe sånt som Steins slette, evt. slette under et bergparti.

Litteratur: Top.ark (1976, 1989, 1995)

.

.
Kom ut av kurs flere ganger og brukte litt tid på å orientere meg.  Til slutt kom jeg inn på en ganske bred sti som gikk forbi Limtjønna. Det var en vakker, men utilgjengelig stjønn.  Fuktig langs vannkanten og mye kratt . Vakkert uansett. Tok meg frem til den nordre enden. Derfra fant jeg en sti som jeg gikk opp en liten skråning og innover i skogen. Så gikk stien nedover og jeg endte opp på hovedveien rett nedenfor Steinsholt.
.
.
Herfra fulgte jeg Ringdalsveien, Fv 204, forbi flere gårder og veien inn til Eskedalen. Jeg gikk forbi et område der det var var en del gravearbeid. Ved enden av dette var det satt opp en veisperring inn mot venstre. Det fanget min nyskjerrighet og jeg  gikk innover noe som kunne ligne på en sti. Den endte etter få meter helt inne ved en fjellknaus. Derfra så det ut som det gikk en form for sti nedover langs en grøft i et dalsøkk. Det var ingen sti. Det oppdaget jeg fort, men jeg tok meg frem over et ganske ufremkommelig  villniss. Endte opp på veien inn mot Ulverød.
.
.
Her var det vakkert. En riktig perle av en bortgjemt idyll. Skimtet Ulverødtjernet i det fjerne. Mellom veien og tjernet beitet sauer fredelig. Stoppet opp og slo av en prat. De lyttet villig og breket tilbake som svar. Er ikke helt sikker på hva de mente, men trolig ville de fortelle meg at de hadde det bra.
Ettter beiteområdet gikk det en gårdsvei  ned til høyre. Den fulgte den. Veien videre innover i Ulverød skal jeg ta en annen gang. Området er som sagt utrolig vakkert og for meg både spennende og nostalgisk. Det er slik jeg tenker meg at det var i gamle dager på «landet».
.
Gårdsveien gikk ikke langt. Den endte ved et jorde. En benk og et bord, som  hadde sett sine beste dager sto der og innbød til en rast. Jeg så for meg  menneskene som har sitter der på benken og kanskje filosofert over livets mange viderverdigheter opp gjennom årene. Skulle gjerne ha møtt dem og slått av en prat.
Jeg fortsatte inn på en sti som gikk mot høyre. Kom ut på kanten av en fjellknaus og fikk et godt utsyn over Ulverødtjerna. Litt lenger ut mot sør var et plassert en benk. Flott å sitte der å se ut over tjernet og det vakre landskapet. Jeg så flere gårder på den andre siden av tjernet. En av dem var Rønningen. Her er hva jeg fant på en dansk side om noe av det de driver med på gården.

Vildmarksbad:
Varmt vand har en forunderlig effekt på os mennesker. Helt siden urtiden har folket blandt andet i Japan og på Island benyttet sig af de varme kilders effekt. Vores
varme kilde hjælper dig med at slappe af og føle dig tilpas i krop og sjæl. For en
fornuftig pris kan du nu få din egen «varme kilde» hvor du kan nyde et varmt bad ude hele året. Alle te kniske løsninger i vore badetønder er produceret med tanke på at gøre den let anvendelig for bruger  en. Bag hver detalje skjuler der sig en tanke. Vi har valgt at kalde summen af disse tanker for Vildmarksbad.
Norsk produkt:
Vildmarksbadet produceres på Rønningen Gård som ligger ved Ulverødtjernet ved Larvik. På Rønningen Gård er der lange traditioner med tøndeproduktion, allerede i slutningen af 1800 tallet var der produktion af tønder her på gården. Værktøj og tønder fra denne tid er udstillet på Kvelde bygdetun. Vi er stolte af de gamle bødkermager traditioner her på gården, og har selvsagt benyttet os af denne erfaring i udviklingen af Vildmarksbadet.
.
.
Tok en litt annen sti tilbake til Ulverødveien og kom forbi et gammelt bilvrak. Bilen hadde helt sikkert vært en staselig bil en gang.
Det hadde ikke bare vært lett å leve i området før i tiden. Til tross for mange store og veldrevne gårder, som ga inntrykk av velstand, hadde ikke alle det like godt. Det sier dette lille klippet fra noe Tor Bjørvik har skrevet alt om:

Det fantes en del fattigstuer i Hedrum, nå i Larvik kommune. Også før i tida var det en del mennesker som av ulike grunner ikke klarte seg sjøl. De fikk kanskje litt av Fattigkassa til mat og klær. Noen bodde i ei lita stue de sjøl hadde satt opp eller fått leid av en bonde, mens andre bodde i kommunale fattigstuer. Det var små, primitive husvære som kommunen hadde kjøpt eller leid til formålet, og noen ganger satt opp for egen regning. Ellers var det ikke uvanlig at fattige fikk bo nesten gratis i hus som av ulike grunner var blitt fraflytta. Eksempler har vi på Ulverød og Melaurød. Skaustuer kunne også fungere som faste boliger i perioder. Hvis noen bodde i eget husvære, og Fattigstyret fikk utlegg på dem, kunne de ta huset som sikkerhet, men de fattige fikk fortsette å bo der så lenge de levde. (Ramnes og Nøtterøy.) Ofte ble ikke Fattigstyrets eiendomsrett av så lang varighet, enten fordi eieren av gården hadde tatt forbehold om at huset skulle falle tilbake til gården når beboeren døde, eller fordi kommunen solgte huset for få dekt sine utgifter. Det kunne også være at Fattigstyret gjorde avtale med bonden om at huset skulle få stå, og lot andre som trengte husvære få bo der.

En liten plass står i bygdeboka under Østre Ringdal som bnr 7. Den nevnes i Fattigstyrets protokoll på slutten av 1800-tallet og først på 1900-tallet. Trolig er det det samme huset som seinere ble kalt «Kommunehuset» og var bolig for folk som ikke hadde andre muligheter. Det var innkjøpt av kommunen i 1890-åra. Huset står ennå ved siden av gården Hagen på Østre Ringdal. Det hørte med ca 5 da jord hvor de kunne dyrke litt poteter og grønnsaker, og en skaubeta ved Rønningen, hvor de kunne hente ved. Det lille huset hadde to leiligheter, hver med ett rom og kjøkken. I hver av leilighetene bodde mann og kone og tre barn. 2. etg. ble innredet etter krigen, og der ble det plass til enslige. Kommunen solgte huset i 1970-åra.

 

DSCN8617

Tilbake på Fv 204, var det ikke langt til bilen. Turen ble på 7,7 km.

 

 

Posted by På tur med Synnøve on Friday, September 7, 2018

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.