Marum med start fra golfbanen

I går tok jeg på ny turen til Marum. Denne gangen startet jeg fra parkeringen ved golfbanen.

Jeg kjørte Skiringssalsveien, under jernbanen og inn på Furustadveien, så til venstre inn på Furustadlia. Veien tar en krapp sving etter jernbaneundergangen her, så opp bakken der veien går inn til venstre og golfbanen.

Her kan du lese om Sandefjord Golf

http://www.sandefjordgolf.no/

Du kan også lese litt mer om en annen tur rundt om i Marum.

https://synnasturmagi.blog/2018/06/08/istrehagan-og-marum/

Fint å følge veiene på golfbanen. Vakkert med det flotte grønne området, de små tjernene og alle menneskene som spiller golf rundt om på området. Jeg fulgte veiene mot sør og endte opp på stien fra Marumveien.

Rett etter brua tok jeg inn til venste på en nesten gjengrodd skogsvei. Kunne ha gått litt lenger og tatt til venste inn på en litt lenger fremme. Endte opp på denne stien litt lenger fremme. Tok så inn på en liten sti mot venstre og fulgte den opp på et lite fjellplatå. Det vil si, jeg gikk utenfor stien og klatret opp en ganske bra skråning. ble både våt og skitten,men pytt, pytt. Slik kjenner jeg at jeg lever, så da så …

Vakkert oppe på denne fjellknausen. Fulgte fjellrygggen sørover og tok ned til venstre etter en stund. Det er mange veier å velge mellom. Det er bare å utforske dem. Det er det som gjør turene mine spennende. Rett og slett finne ut hvor de ulike veiene fører hen …

Kom ned på en grusvei som kommer fra Haneholmveien og gikk inn til høyre på den.

Litt lenger fremme gikk jeg forbi et gammelt steinbrudd. Morer meg alltid med å ta bilder av noen gamle taljer etter den gang det var i drift, når jeg går forbi der.

Stien videre går mellom skogen og et jorde. Trærne mot jordet var hugget ned og jeg fikk god utsikt over det grønne området. Skogen sto som en mur på den andre siden. Fulgte stien til den gikk i en skarp sving skrått inn i skogen. Jeg fulgte den videre innover.

Går du rett frem der, kommer du til et gammelt steinbrudd som ligger rett under Skerråsen og veien inn mot Hybbestad. Det bruker å være mange flotte hester på beite der.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg tok om litt, en sti som gikk opp mot venstre og opp på Skerråsen. Vakkert der med fine furutrær som tydelig bærer preg av tøffe tider. Tar du turen forbi, bør du absolutt gå opp til toppen. Det er en flott avstikker.

Ytterst på toppen, ca 50 moh. er det fin utsikt over innseilingen til Sandefjord og Sandefjordsfjorden. Fjordline ferga fra Strømstad kom inn mens jeg sto der. Fra toppen kan jeg også se ned på det gamle nedlagte steinbruddet rett under toppen. Har ved tidligere turer tatt meg inn ditt. Mye spennende å se. Det er mulig å klatre opp til toppen fra østsiden av steinbruddet. Jeg klatret opp den veien for noen år siden. Men vær forsiktig.

Veien ned gikk jeg på vestsiden av toppen. Der er det fin utsikt mot vest og gårdene på Hybbestad. Der jeg kom ned på stien igjen, kunne jeg ha tatt til venstre og endt opp på Hybbestad. Fin tur gjennom skogen der. Denne gangen gikk jeg rett frem og fulgte den blåmerkede stien. Etter et lite stykke tok jeg inn på en sti til høyre, slik at jeg unngikk den store sløyfa som den blå stien tar. Hadde jeg tatt den blå stien, ville jeg ha gått rett forbi en gravrøys fra gamle dager. Den er opp til høyre et stykke inne på stien.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Kom ned på den blå stien igjen og fulgte den gjennom skogen og forbi et jorde med et piggtrådgjerde. Inne i skogen igjen, gikk jeg rett frem, ikke ned mot venstre som den blå stien går, men inn på en sti som først er ganske tilgrodd, så over et hogstfelt før den blir en tydelig skogssti. Da kommer jeg rett på åsryggen som jeg var på tidligere på turen. Jeg fulgte samme sti som jeg fulgte andre veien og endte opp på stien fra Marumveien rett overfor broen. Der gikk jeg til venstre oppover.

Tok stien til høyre i en sving og kom inn på en grusvei ved enden av et hogstfelt. Fulgte grusveien til høyre og gikk rett frem. Flere stier og veier kryssser denen veien, men jeg gikk rett frem. til jeg møtte stien som gikk langs golfbanen. Jeg krysset den og klatret over et tørt bekkefar og inn på golfbanen ved et «skur». Derfra kort vei på asfaltert sti opp til bilen.

https://www.ut.no/kart/?lat=59.11188&lng=10.19382&zoom=15&setMarker=true

Har lest gjennom det jeg har skrevet om hvor jeg gikk. Trolig vil du ikke skjønne stort. Mitt råd er at du tar turen og følger de stiene eller veiene som apellerer til deg. Uansett hvor du går, er det både vakkert og fredfullt. Området er ikke så stort at det er fare for å gå deg vill. Skulle du komme ut av kurs, er det ikke langt til bebyggelse og noen som kan vise deg vei.

Det skjedde med meg. Gikk opp til et hus og spurte om veien. Mannen i huset var veldig hyggelig og kjørte meg faktisk tilbake til bilen. Han syntes sikkert at jeg så sliten ut. Det var i en periode, da jeg hadde veldig vondt i ryggen. Uansett, hadde jeg klart å komme meg tilbake til bilen ved egen hjelp. Av og til er det godt å møte slike hyggelige og hjelpsomme mennesker som jeg møtte den dagen.

Flere steder ved inngangen til turområdet, er det satt opp kart som du kan orientere deg ut fra.