I går hadde jeg ikke særlig lyst til å gå tur. Til tross for at dagent var både varm og solfylt.
Fant på alt mulig annet for å ha en unnskyldning. Dro en tur til Larvik for å kjøpe noe jeg egentlig ikke trengte. Fant på flere slike utflukter, før jeg endelig ut på ettermiddagen fant frem turskoene. Det er på slike dager, jeg trenger viljestyrke. For vegringen bruker å forsvinne med en gang jeg begynner å gå. Det skjedde i går også.
Valget på turområde falt på Hjertås. Det er en stund siden jeg vandret rundt der.
Hjertåsområdet ligger mellom Lingelemveien og Råstadveien/Feenveien i Sandefjord.
Parkering ved Lingelemveien, Drakåsveien (sandtaket) og Unneberg skole. Det er tilrettelagt parkering i Drakeåsveien, slik at rullestol- og barnevognbrukere kommer seg fram.
Slik kommer du deg til Drakåsveien: Følg innfartsveien til Sandefjord FV 305, ta av på Ringveien FV 251 østover, kryss Lingelemveien FV 275, ta til venstre inn Drakåsveien. Følg denne ca. 400 m. I høyresving ta smal vei mellom husnr. 23 og 25 til parkeringsplass i skogen. Det var her jeg startet turen min i dag.
Nedenfor er link til en annen blogg jeg skrev etter en av mine mange turer i området. Den var betydelig lenger, 12 km, enn den jeg forteller om nå. Det er det som er så fint med dette området. Jeg kan velge ulik lengder og del av området jeg vil gå i. Det er en mengde stier å velge mellom. I går gikk jeg bare en liten runde på 6 km.
https://synnasturmagi.blog/2018/06/14/hjertasomradet/
Jeg valgte å ta til venstre opp bakken ved gapahuken. Derfra gikk jeg innover mot høyre over åsryggen. Ytterst på åsryggen så jeg ned i dalen der hovedstien gikk og over til en fin gård i det fjerne.
Fulgte stien ned til venstre. Der kom jeg inn på stien jeg kunne ha fulgt om jeg hadde gått mer mot venstre i starten. Fulgte denne stien og kom ned på en liten eng. Her kunne jeg ha gått rett frem og kommet ut på hovedstien. I stedet gikk jeg inn til venstre. Klatret over et gjerde. Det er laget trapp, slik at det er lett å komme over. Ble møtt av en flokk med sauer. Stoppet opp og slo av en prat. De var litt sky, så ingen våget seg helt bort til meg. Tror nok at de fort ville ha blitt vant til meg. Et par kom nesten helt bort til meg så lenge jeg sto musestille. Herlig!!!
Kunne ikke stå der med sauene resten av dagen, så jeg gikk videre. Klatret over gjerdet ved første trapp jeg kom til. Her gikk jeg rett opp. Ganske bratt og lite å holde meg fast i. Glad jeg ikke gled i det sleipe løvet på bakken. Tok meg opp gjennom en kløft. Klarte emd nød og neppe og heise meg opp. Derfra kom jeg inn på en sti som ledet til toppen av Hjertås. Her er det lagt ut tau å holde i om jeg skulle trenge det.
På toppen er det fin utsikt ove fjorden og gårdene rundt. En mor med barn hadde slått seg ned på toppen. De unge klatret i trær. Skal si de hadde våget seg høyt opp. Ikke så lett å komme seg ned igjen hørte og så jeg.
Tok stien ned fra toppen til venstre. Gikk ikke helt bort til postkassa og det høyeste punktet som er på 148 moh. Det var Sandefjords høyeste topp før kommunesammenslåingen. Nå er det Brånafjell på 399 moh. som er høyest.
+
Kom inn på den blå stien fra toppen lenger ned. Fulgte den til jeg fant en nesten utvisket sti inn mot venstre. Fulgte den og endte opp nede ved noen jorder, etter å ha klatret over et gjerde med trapp over. Tok en liten runde for å se på noen hester som gresset. så fulgte jeg stien tilbake mot utgangspunktet. møtte på sauene fra tidligere. Ble ingen prat denne gangen. Noen andre som gikk på tur, skremte dem og de løp lenger inn i skogen.
Fortsatte langs gjerde til jeg kom ned til den nesten tørrlagte elven. over elven og ned til hovedstein i området. Fulgte den helt tilbake til bilen.
Fin tur. Glad jeg overvant motviljen og kom meg ut.
Synnas turmagi 